4 Mosebok 24:1
Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel. Han gikk derfor ikke, som før, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Og da Bileam så at det behaget HERREN å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke tegn, men vendte sitt ansikt mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han søkte ikke etter varsler som han hadde gjort tidligere, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det behaget Herren å velsigne Israel, gikk han ikke frem som han hadde gjort før for å finne varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
men han søkte ikke etter fortryllelser som før; i stedet vendte han seg mot ørkenen, for Herren gledet seg over å velsigne Israel.
Da Bileam så at det gled Herren når han velsignet Israel, gikk han ikke som før for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som han hadde gjort tidligere for å søke tegn. I stedet vendte han ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Balaam så at Herren ønsket å velsigne Israel, dro han ikke, som han pleide, for å søke trolldom, men vendte blikket mot ødemarken.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som før, for å søke etter trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Balaam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som før gang på gang for å søke etter varsler. Han vendte sitt ansikt mot ørkenen.
When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not resort to seeking omens as he had done before, but he turned his face toward the wilderness.
Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke, som han pleide, for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Der Bileam saae, at det behagede Herren, at han velsignede Israel, da gik han ikke hen, som de andre Gange, at søge Spaadomme, men han rettede sit Ansigt mod Ørken.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke som før for å søke tegn, men vendte sitt ansikt mot ørkenen.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Da Bileam så at det gledet Herren å velsigne Israel, dro han ikke, som de andre gangene, for å søke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da så Bileam at det var godt i Jehovas øyne å velsigne Israel, og han gikk ikke som de andre gangene for å møte trolldom, men vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at det var til glede for Herren å velsigne Israel, gikk han ikke, som tidligere ganger, for å bruke trolldom, men han vendte ansiktet mot ørkenen.
Da Bileam så at Herren hadde lyst til å velsigne Israel, brukte han ikke som før hemmelige kunster, men vendte ansiktet mot ødemarken.
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
When Balam sawe that it pleased ye Lorde that he shulde blesse Israel he went not as he dyd twyse before to fett sothsayenge but sett his face towarde ye wildernesse
Now whan Balaam sawe yt it pleased the LORDE, that he shulde blesse Israel, he wente not (as he dyd before) to seke witches, but set his face straight towarde the wyldernesse,
When Balaam saw that it pleased the Lord to blesse Israel, then he went not, as certaine times before, to set diuinations, but set his face toward the wildernesse.
And when Balaam saw that it pleased the Lorde that he should blesse Israel, he went not as he dyd twise before to meete a soothsaying: but set his face towarde the wyldernesse.
¶ And when Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he went not, as at other times, to seek for enchantments, but he set his face toward the wilderness.
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And Balaam seeth that `it is' good in the eyes of Jehovah to bless Israel, and he hath not gone as time by time to meet enchantments, and he setteth towards the wilderness his face;
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
And when Balaam saw that it pleased Jehovah to bless Israel, he went not, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Now when Balaam saw that it was the Lord's pleasure to give his blessing to Israel, he did not, as at other times, make use of secret arts, but turning his face to the waste land,
When Balaam saw that it pleased Yahweh to bless Israel, he didn't go, as at the other times, to meet with enchantments, but he set his face toward the wilderness.
Balaam Prophesies Yet Again When Balaam saw that it pleased the LORD to bless Israel, he did not go as at the other times to seek for omens, but he set his face toward the wilderness.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
2Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, ordnet etter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham.
3Han tok opp sitt orakel og sa: Utsagn av Bileam, Beors sønn, utsagn av mannen med åpne øyne,
12Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du må ikke forbanne folket, for det er velsignet.
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: Dra hjem til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.
14Moabs høvdinger brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam ville ikke gå med oss.
25Da sa Balak til Bileam: Du skal verken forbande dem eller velsigne dem!
26Bileam svarte og sa til Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det vil jeg gjøre?
27Balak sa til Bileam: Kom, jeg skal ta deg med til et annet sted. Kanskje det vil være rett i Guds øyne at du forbanner det for meg derfra.
28Balak tok Bileam med opp på toppen av Peor, som vender ut mot Jesjimon.
25Så brøt Bileam opp og dro av sted og vendte tilbake til sitt sted. Også Balak dro sin vei.
1Bileam sa til Balak: Bygg for meg her sju altere, og gjør i stand for meg her sju okser og sju værer.
2Balak gjorde som Bileam hadde sagt. Balak og Bileam ofret en okse og en vær på hvert alter.
3Bileam sa til Balak: Still deg ved brennofferet ditt, så går jeg av sted; kanskje Herren vil møte meg. Det han viser meg, vil jeg fortelle deg. Så gikk han opp på en snau høyde.
4Gud møtte Bileam, og han sa til ham: Jeg har reist de sju alterne og ofret en okse og en vær på hvert alter.
5Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
15Han sa til Balak: Still deg her ved brennofferet ditt, så vil jeg bli møtt her.
16Da møtte Herren Bileam, la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og lederne i Moab var hos ham. Balak sa til ham: Hva har Herren talt?
9Da sto Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, opp og førte krig mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i tiende slektsledd skal noen av dem komme inn i Herrens forsamling, til evig tid.
5Dette fordi de ikke kom dere i møte med brød og vann på veien da dere dro ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Aram-Naharajim, til å forbanne deg.
2For de hadde ikke møtt israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbande dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.
41Om morgenen tok Balak Bileam med opp på Bamot-Baal; derfra fikk han se ytterkanten av folket.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
12Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, bli med meg til et annet sted der du kan se det. Bare enden av det vil du se, hele vil du ikke se. Og derfra skal du forbande det for meg.
31Da åpnet Herren Bileams øyne, og han fikk se Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Han bøyde seg og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.
34Bileam sa til Herrens engel: Jeg har syndet. Jeg visste ikke at du sto meg imot på veien. Men nå, hvis dette er ondt i dine øyne, vil jeg vende tilbake.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, det skal du tale. Så gikk Bileam sammen med Balaks høvdinger.
36Da Balak fikk høre at Bileam var kommet, gikk han ut for å møte ham ved Moabs by, som ligger på grensen til Arnon, ytterst ved grensen.
7Han tok opp sitt orakel og sa: Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Kom og fordøm Israel!
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
21Så sto Bileam opp om morgenen, salte eselinnen sin og dro av sted med Moabs høvdinger.
22Da ble Guds vrede tent fordi han dro; Herrens engel stilte seg på veien som en motstander for ham. Bileam red på eselinnen sin, og to tjenere var med ham.
23Eselinnen fikk se Herrens engel stå på veien med draget sverd i hånden. Da vek eselinnen av veien og gikk ut på marken. Bileam slo eselinnen for å få den inn på veien igjen.
5Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, til Petor, som ligger ved elven, i landet til hans eget folk, for å kalle ham. Han sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt; se, det dekker landets overflate og har slått seg ned rett imot meg.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam; han slo hendene sammen og sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem, ja, velsignet dem, nå tre ganger!
7Så gikk Moabs og Midjans eldste av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram for ham Balaks ord.
39Så gikk Bileam sammen med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til dine sendebud som du sendte til meg:
13Om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover Herrens ord for å gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte. Det Herren taler, det vil jeg tale.
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: Selv om Balak gav meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover det Herren, min Gud, sier – verken lite eller stort.
2Balak, Sippors sønn, så alt Israel hadde gjort med amorittene.
15Han tok opp sitt orakel og sa: Utsagn av Bileam, Beors sønn, utsagn av mannen med åpne øyne,
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg: