4 Mosebok 13:33
Der så vi også nefilim—Anaks sønner er av nefilim. I våre egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi også i deres øyne.
Der så vi også nefilim—Anaks sønner er av nefilim. I våre egne øyne var vi som gresshopper, og det var vi også i deres øyne.
Der så vi også kjempene, Anaks sønner, som stammer fra kjempene. Vi syntes selv at vi var som gresshopper, og det var vi også i deres øyne.
Der så vi også nefilim – Anak-sønner, som stammer fra nefilim. I våre egne øyne var vi som gresshopper, og slik var vi også i deres øyne.
Og der så vi kjempene, Anaks sønner, som er av kjempene. Og vi var i våre egne øyne som gresshopper, og slik var vi også i deres øyne.
Vi så til og med kjemper der, Anaks avkom. Vi følte oss som gresshopper, og slik virket vi også for dem.
Og der så vi kjempene, anakittenes sønner, av kjempene: og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og det var vi også i deres øyne.
Og der så vi kjemper, anakittene, som er av kjempene; vi så på oss selv som gresshopper, og slik var vi i deres øyne.
Vi så også kjempene, Anaks barn av kjempeætt, og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og slik var vi også i deres øyne.
Vi så også kjemper der, Anakim-barna, som er av kjempenes ætt. Vi følte oss som gresshopper i våre egne øyne, og slik så vi også ut for dem.
Og der så vi kjempene, Anaks barn, som kommer fra kjempene; og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og det var vi også i deres.
«Vi så også kjemper – Anak’s sønner, etterkommerne av kjempene. For oss var vi som gresshopper, og slik så vi også ut for dem.»
Og der så vi kjempene, Anaks barn, som kommer fra kjempene; og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og det var vi også i deres.
Vi så også kjempene, Anakittenes etterkommere, og vi følte oss som gresshopper i våre egne øyne, og det gjorde vi også i deres øyne.
We even saw the Nephilim there—the descendants of Anak come from the Nephilim. To ourselves, we seemed like grasshoppers, and we seemed the same to them."
Vi så også kjemper der, anaks sønner som kom fra kjempene. I våre egne øyne var vi som gresshopper, og det var også slik vi så ut i deres øyne.
Og vi saae der Kjæmperne, Anaks Børn af Kjæmperne, og vi vare for vore Øine som Græshopper, og vi vare ligesaa for deres Øine.
And there we saw the giants, the sons of Anak, which come of the giants: and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight.
Der så vi kjempene, Anaks sønner, som kommer fra kjempene. Vi var som gresshopper i våre egne øyne, og slik var vi også i deres øyne.»
And there we saw the giants, the sons of Anak, descendants of the giants; and we were like grasshoppers in our own sight, and so we were in their sight.
And there we saw the giants, the sons of Anak, which come of the giants: and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight.
Der så vi også Nephilim, Anaks sønner, som kommer fra Nephilim, og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og det var vi også i deres øyne.
Vi så også nefilimene der, anaks barn, som kommer fra nefilim; og vi var som gresshopper i våre egne øyne, og slik var vi i deres øyne.»
Der så vi også nefilimene, Anak-sønnene, som er av nefilimene, og for oss selv var vi som gresshopper, og slik vi så ut for dem.
Der så vi kjemper, Anaks barn, av Nephilims slekt: og for oss selv så vi ut som gresshopper, og slik så vi også ut for dem.
And there we saw the Nephilim, the sons of Anak, who come of the Nephilim: and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight.
And there we saw the giants, the sons of Anak, which come of the giants: and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight.
And there we sawe also geantes the childre of Enack which are of the geautes. And we semed in oure syght as it were greshoppers and so we dyd in their sighte.
We sawe giauntes there also, yee giauntes as the children of Enack: and we semed in oure sighte as ye greshoppers, and so dyd we in their sighte.
(13:34) For there we sawe gyants, the sonnes of Anak, which come of the gyants, so that we seemed in our sight like grashoppers: and so wee were in their sight.
And there we sawe also giauntes the chyldren of Anac whiche come of the giauntes: And we seemed in our sight as it were grashoppers, and so we dyd in their sight.
And there we saw the giants, the sons of Anak, [which come] of the giants: and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight.
There we saw the Nephilim, the sons of Anak, who come of the Nephilim: and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight.
and there we saw the Nephilim, sons of Anak, of the Nephilim; and we are in our own eyes as grasshoppers; and so we were in their eyes.'
And there we saw the Nephilim, the sons of Anak, who come of the Nephilim: and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight.
And there we saw the Nephilim, the sons of Anak, who come of the Nephilim: and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight.
There we saw those great men, the sons of Anak, offspring of the Nephilim: and we seemed to ourselves no more than insects, and so we seemed to them.
There we saw the Nephilim, the sons of Anak, who come of the Nephilim: and we were in our own sight as grasshoppers, and so we were in their sight."
We even saw the Nephilim there(the descendants of Anak came from the Nephilim), and we seemed like grasshoppers both to ourselves and to them.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
27De fortalte og sa: Vi kom til landet du sendte oss til; ja, det flyter med melk og honning, og dette er frukten derfra.
28Men folket som bor i landet, er sterkt, og byene er svært store og befestede. Også Anaks etterkommere så vi der.
29Amalek bor i Negev-området. Hetittene, jebusittene og amorittene bor i fjellandet, og kanaaneerne bor ved havet og langs Jordan.
30Da fikk Kaleb folket til å tie overfor Moses og sa: La oss dra opp med det samme og ta den i eie, for vi kan sannelig klare det.
31Men mennene som hadde gått opp sammen med ham, sa: Vi kan ikke dra opp mot det folket, for det er sterkere enn oss.
32De spredte et ondt rykte om landet blant israelittene og sa: Landet som vi har gått gjennom for å speide, er et land som fortærer dem som bor der, og hele folket vi så der, var menn av stor vekst.
28Hvor skulle vi dra opp? Våre brødre gjorde oss motløse og sa: Folket der er større og høyere enn vi, byene er store og befestet helt opp til himmelen, og dessuten så vi også Anaks sønner der.
29Da sa jeg til dere: La dere ikke skremme og vær ikke redde for dem.
2Et stort og høyt folk, anakittenes etterkommere. Du kjenner dem, og du har hørt: Hvem kan holde stand mot anakittene?
10Før i tiden bodde emittene der, et stort, tallrikt og høyvokst folk, lik anakittene.
11Også de blir regnet som refaitter, lik anakittene; men moabittene kaller dem Emim.
20Også dette regnes som refaittenes land; tidligere bodde refaittene der, og ammonittene kaller dem Zamzummitter.
21Et stort, tallrikt og høyvokst folk, lik anakittene. Herren utryddet dem for ammonittene, og de drev dem bort og bosatte seg i deres sted.
4Kjemper var på jorden i de dager – og også senere – da Guds sønner gikk inn til menneskedøtrene, og de fødte dem barn. Det er de mektige fra gammel tid, menn av ry.
18Se hvordan landet er, og folket som bor der: er det sterkt eller svakt? Er det få eller mange?
19Hvordan er landet de bor i? Er det godt eller dårlig? Hvordan er byene de bor i—bor de i leirer eller i befestede byer?
20Hvordan er landet ellers—er det fruktbart eller skrint? Finnes det trær der eller ikke? Vær modige og ta med dere noe av landets frukt. Det var tiden for de første modne druene.
21De dro opp og speidet i landet fra ørkenen Sin til Rehob, ved Lebo-Hamat.
22De dro opp i Negev og kom til Hebron. Der var Akiman, Sjesjai og Talmai, Anaks etterkommere. Hebron var bygd sju år før Soan i Egypt.
23De kom til Eskoldalen. Der skar de av en vinrankekvist med én drueklase. Den bar de på en stang mellom to, og de tok også med granatepler og fikener.
9De svarte: «Stå opp, la oss dra opp mot dem! Vi har sett landet, og se, det er svært godt. Men dere sitter stille! Nøl ikke med å dra av sted, gå inn og ta landet i eie.»
9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
5For de kom med buskapen og teltene sine, så tallrike som gresshopper; både dem og kamelene deres var det ikke tall på. De kom inn i landet for å legge det øde.
9og sa til mennene: «Jeg vet at Herren har gitt dere landet, at redselen for dere har falt over oss, og at alle som bor i landet, har mistet motet for dere.
10For vi har hørt hvordan Herren tørket ut vannet i Sivsjøen foran dere da dere dro ut av Egypt, og hva dere gjorde med de to amorittkongene bortenfor Jordan, Sihon og Og, som dere viet til utslettelse.
7De sa til hele Israels menighet: «Det landet vi dro gjennom og speidet i, er et overmåte godt land.»
25De tok med seg av landets frukt i hendene og brakte den ned til oss. De kom tilbake med melding og sa: Det landet som HERREN vår Gud gir oss, er godt.
12Midjan, Amalek og alle østlendingene lå i dalen, tallrike som gresshopper; kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
4Og området til Og, kongen i Basan, en av de siste av refaittene, som bodde i Asjtarot og i Edrei.
7Vi tok landet deres og ga det som arv til rubenittene og gadittene og til halve Manasses stamme.
9«Bare gjør ikke opprør mot HERREN! Og dere må ikke være redde for folket i landet, for de blir vår føde. Deres vern er veket fra dem, men HERREN er med oss. Vær ikke redde for dem!»
22Det ble ikke noen anakitter igjen i israelittenes land; bare i Gaza, i Gat og i Asjdod ble de igjen.
12hele Ogs kongerike i Basan, han som regjerte i Asjtarot og i Edrei. Han var den som var tilbake av refaittene. Moses slo dem og drev dem bort.
17Men vi vil gjøre oss stridsklare og gå i spissen for israelittene, til vi har ført dem til deres sted. Barna våre skal bo i byer med festningsverk for å være trygge mot landets innbyggere.
24De sa til Josva: «Herren har gitt hele landet i vår hånd, og alle som bor i landet, har mistet motet på grunn av oss.»
10Men sier de: Kom opp til oss!, da går vi opp, for da har Herren gitt dem i vår hånd. Dette skal være tegnet for oss.
4Da kom det ut fra filisternes leir en tvekjemper, han het Goliat fra Gat. Han var seks alen og et spann høy.
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
11Se hvordan de lønner oss: De kommer for å drive oss bort fra din arv, den du har latt oss ta i eie.
1Så vendte vi oss og dro opp mot Basan. Og, kongen i Basan, kom ut mot oss, han og hele folket hans, til kamp ved Edre’i.
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
22Da kom dere alle til meg og sa: La oss sende menn i forveien, så de kan speide ut landet for oss og komme tilbake med melding til oss om veien vi skal gå og om byene vi kommer til.
3Så gav Herren vår Gud også Og, kongen i Basan, og hele hans folk i vår hånd, og vi slo ham så det ikke ble noen overlevende igjen.
11Da sa våre eldste og alle som bor i vårt land til oss: Ta med dere niste til reisen, gå dem i møte og si til dem: Vi er deres tjenere. Gjør nå en pakt med oss.