1 Mosebok 42:30

Norsk lingvistic Aug 2025

Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 42:7 : 7 Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    31Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.

    32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.

    33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.

    34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.

  • 80%

    28Han sa til brødrene sine: Pengene mine er blitt gitt tilbake! Se, de er i sekken min. Da sank hjertet i dem, og skjelvende sa de til hverandre: Hva er det Gud har gjort mot oss?

    29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:

  • 79%

    9Da kom Josef i hu de drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Spioner er dere! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.

    10De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.

    11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige. Dine tjenere har ikke vært spioner.

    12Han sa til dem: Nei! Landets ubeskyttede steder er dere kommet for å se.

    13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.

    14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.

  • 75%

    6Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg vondt ved å fortelle mannen at dere har en bror til?

    7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?

  • 74%

    7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.

    8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?

  • 7Da Josef så brødrene sine, kjente han dem igjen, men han lot som han var en fremmed for dem og talte hardt til dem. Han sa til dem: Hvorfra er dere kommet? De svarte: Fra Kanaans land for å kjøpe mat.

  • 73%

    24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.

    25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.

    26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.

  • 24Da speiderne fikk øye på en mann som kom ut av byen, sa de til ham: Vis oss, vær så snill, inngangen til byen, så vil vi vise deg godhet.

  • 72%

    14Da svarte Rakel og Lea: «Har vi ennå noen del og arv i vår fars hus?

    15Blir vi ikke regnet som fremmede for ham? For han har solgt oss og til og med brukt opp pengene våre.

  • 72%

    17Mannen gjorde som Josef hadde sagt, og han førte mennene inn i Josefs hus.

    18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil de finne noe å anklage oss for, kaste seg over oss og ta oss til slaver – og eslene våre.

  • 20De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.

  • 4Jakob sa til dem: «Brødre, hvor er dere fra?» De svarte: «Fra Haran.»

  • 21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.

  • 18Da det året var omme, kom de til ham det andre året og sa: «Vi kan ikke skjule for min herre at pengene er tatt slutt, og at buskapen tilhører min herre. Det er ikke noe igjen for min herre annet enn oss selv og jorden vår.»

  • 15Våre fedre dro ned til Egypt, og vi bodde i Egypt lenge. Egypterne behandlet oss og våre fedre ille.

  • 22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.

  • 32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.

  • 3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.

  • 25De tok med seg av landets frukt i hendene og brakte den ned til oss. De kom tilbake med melding og sa: Det landet som HERREN vår Gud gir oss, er godt.

  • 16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var hos dem og gjette småfeet.