1 Mosebok 42:31
Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige, vi har ikke vært spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige; vi har ikke vært spioner.
Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn; vi har ikke kommet hit som spioner.'
Vi sa til ham: Vi er oppriktige menn, vi er ikke spioner.
Og vi sa til ham: Vi er ekte menn; vi er ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
31 Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker, ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker, ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige mennesker. Vi er ikke spioner.
'But we said to him, "We are honest men, not spies.
Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
Og vi svarede ham: Vi ere redelige, vi have ikke været Speidere.
And we said unto him, We are true men; we are no spies:
Men vi sa til ham: Vi er ærlige menn, ikke spioner.
And we said to him, We are honest men; we are not spies:
And we said unto him, We are true men; we are no spies:
Vi sa til ham: 'Vi er ærlige menn, vi er ikke spioner.
Men vi sa til ham: Vi er hederlige, vi har aldri vært spioner.
Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn; vi er ikke spioner.
Og vi sa til ham: Vi er ærlige menn, vi har ingen onde planer.
And we sayde vnto him: we meane truely and are no spies.
And whan we answered: we are vnfayned, & were neuer spyes,
And we sayd vnto him, We are true men, and are no spies.
And we sayd vnto him: we meane truely, we neuer were spyes.
And we said unto him, We [are] true [men]; we are no spies:
We said to him, 'We are honest men. We are no spies.
and we say unto him, We `are' right men, we have not been spies,
And we said unto him, We are true men; and we are no spies:
And we said unto him, We are true men; we are no spies:
And we said to him, We are true men, we have no evil designs;
We said to him, 'We are honest men. We are no spies.
But we said to him,‘We are honest men; we are not spies!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9Da kom Josef i hu de drømmene han hadde drømt om dem, og han sa til dem: Spioner er dere! Dere er kommet for å se landets ubeskyttede steder.
10De sa til ham: Nei, min herre! Dine tjenere er kommet for å kjøpe mat.
11Vi er alle sønner av én mann; vi er ærlige. Dine tjenere har ikke vært spioner.
12Han sa til dem: Nei! Landets ubeskyttede steder er dere kommet for å se.
13Vi er tolv brødre, dine tjenere, sønner av én mann i Kanaans land. Den yngste er i dag hos vår far, og én er ikke mer.
14Da sa Josef til dem: Det er som jeg sa til dere: Spioner er dere.
15Slik skal dere prøves: Så sant farao lever, skal dere ikke komme herfra uten at den yngste broren deres kommer hit.
16Send en av dere av sted for å hente broren deres, men dere andre skal holdes i forvaring. Så skal det vise seg om ordene deres er sanne; men hvis ikke, så sant farao lever: Dere er spioner!
29Da de kom til Jakob, faren sin, i Kanaans land, fortalte de ham alt som hadde hendt dem, og sa:
30Mannen, landets herre, talte hardt til oss og tok oss for spioner i landet.
32Vi er tolv brødre, sønner av vår far. Den ene er ikke mer, og den yngste er i dag hos vår far i Kanaans land.
33Da sa mannen, landets herre, til oss: Ved dette skal jeg vite at dere er ærlige: La én av brødrene deres bli hos meg, ta med dere mat for sulten i husene deres og gå.
34Bring så den yngste broren deres til meg, så skal jeg vite at dere ikke er spioner, men ærlige. Da vil jeg gi dere broren tilbake, og dere kan drive handel i landet.
3Juda sa til ham: Mannen advarte oss strengt og sa: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
4Hvis du lar vår bror bli med oss, drar vi ned og kjøper mat til deg.
5Men hvis du ikke lar ham dra, drar vi ikke ned; for mannen sa til oss: Dere får ikke tre fram for meg uten at broren deres er med dere.
6Israel sa: Hvorfor har dere gjort meg vondt ved å fortelle mannen at dere har en bror til?
7De svarte: Mannen spurte oss nøye ut om oss og vår slekt og sa: Lever faren deres ennå? Har dere en bror? Vi svarte ham slik han spurte. Kunne vi vite at han kom til å si: Ta broren deres med ned?
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.
8Se, pengene vi fant i åpningen av sekkene våre, brakte vi tilbake til deg fra Kanaans land. Hvordan skulle vi da stjele sølv eller gull fra din herres hus?
24Da vi kom opp til din tjener, vår far, fortalte vi ham min herres ord.
25Vår far sa: Dra tilbake og kjøp litt mat til oss.
26Vi sa: Vi kan ikke dra ned. Bare om vår yngste bror er med oss, vil vi dra ned; for vi kan ikke vise oss for mannen uten at vår yngste bror er med oss.
27Da sa din tjener, min far, til oss: Dere vet at min hustru har født meg to sønner.
19Hvis dere er ærlige, skal én av brødrene deres holdes tilbake i deres fengsel. Dere andre kan dra av sted og bringe korn for sulten i husene deres.
20Så skal dere bringe den yngste broren deres til meg; da skal ordene deres bli bekreftet, og dere skal ikke dø. Og slik gjorde de.
21De sa til hverandre: Sannelig, vi er skyldige mot vår bror. Vi så nøden i hans sjel da han tryglet oss, men vi ville ikke høre. Derfor er denne ulykken kommet over oss.
17Mennene sa til henne: «Vi blir fri for den eden som du har latt oss sverge,
20De sa: Hør, herre! Vi dro virkelig ned første gang for å kjøpe mat.
21Men da vi kom til herberget og åpnet sekkene våre, se, da lå hver manns penger i åpningen av sekken, våre penger i full vekt. Og vi har nå tatt dem med tilbake.
22Vi har også tatt med oss andre penger for å kjøpe mat. Vi vet ikke hvem som la pengene i sekkene våre.
14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
20Vi svarte min herre: Vi har en gammel far og en ung sønn, født i hans alderdom. Hans bror er død, og han er den eneste som er igjen for sin mor, og hans far elsker ham.
32Disse mennene er gjetere; de har alltid drevet med buskap. De har tatt med seg småfeet og storfeet sitt og alt de eier.
15Likevel var disse mennene svært gode mot oss; de krenket oss ikke, og vi savnet ikke noe som helst hele den tiden vi gikk sammen med dem ute på marken.
16De var som en mur for oss både natt og dag, hele tiden vi var hos dem og gjette småfeet.
22Vi sa til min herre: Gutten kan ikke forlate sin far. Forlater han sin far, dør han.
14men sier: «Nei, vi drar til Egypt, der vi ikke ser krig, ikke hører lyden av horn og ikke skal mangle brød; der vil vi bo,»
16Da sa Juda: Hva skal vi si til min herre? Hva skal vi tale? Hvordan kan vi fri oss fra skyld? Gud har avslørt dine tjeneres skyld. Se, vi er slaver for min herre, både vi og han som begeret ble funnet hos.
18Mennene ble redde fordi de ble ført inn i Josefs hus, og de sa: Det er på grunn av pengene som ble lagt tilbake i sekkene våre første gang at vi blir ført inn; nå vil de finne noe å anklage oss for, kaste seg over oss og ta oss til slaver – og eslene våre.
5Da sa de til Jeremia: «Må Herren være et sant og trofast vitne mot oss dersom vi ikke gjør alt det ordet som Herren din Gud sender deg med til oss.
18Siden kom også brødrene hans og falt ned for ham og sa: Se, vi er dine tjenere.