4 Mosebok 22:12
Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du må ikke forbanne folket, for det er velsignet.
Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du må ikke forbanne folket, for det er velsignet.
Da sa Gud til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbande folket, for de er velsignet.
Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
Og Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for det er velsignet.
Gud sa til Bileam: 'Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.'
Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Og Gud sa til Balaam: Du skal ikke dra med dem; du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.
Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem og ikke forbann folket, for de er velsignet.
Men Gud sa til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet."
Men Gud sa til Bileam, «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Balaam: «Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Bileam, «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.»
But God said to Balaam, 'Do not go with them. You must not curse the people, for they are blessed.'
Men Gud sa til Bileam: 'Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.'
Og Gud sagde til Bileam: Du skal ikke gaae med dem; du skal ikke forbande Folket, thi det er velsignet.
And God said unto Balaam, Thou shalt not go with them; thou shalt not curse the people: for they are blessed.
Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
And God said to Balaam, You shall not go with them; you shall not curse the people: for they are blessed.
And God said unto Balaam, Thou shalt not go with them; thou shalt not curse the people: for they are blessed.
Gud sa til Bileam: "Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet."
Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem. Du skal ikke forbanne folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Bileam: «Du skal ikke gå med dem; du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.»
Men Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem, og du skal ikke forbanne dette folket, for de er velsignet.
And god sayed vnto Balam: thou shalt not goo with them nether curse the people for they are blessed.
But God sayde vnto Balaam: Go not with them, & curse not that people, for they are blessed.
And God said vnto Balaam, Go not thou with them, neither curse the people, for they are blessed.
And God said vnto Balaam: Go not thou with them, neither curse the people: for they are blessed.
And God said unto Balaam, Thou shalt not go with them; thou shalt not curse the people: for they [are] blessed.
God said to Balaam, You shall not go with them; you shall not curse the people; for they are blessed.
and God saith unto Balaam, `Thou dost not go with them; thou dost not curse the people; for it `is' blessed.'
And God said unto Balaam, Thou shalt not go with them; thou shalt not curse the people; for they are blessed.
And God said unto Balaam, Thou shalt not go with them; thou shalt not curse the people; for they are blessed.
And God said to Balaam, You are not to go with them, or put a curse on this people, for they have my blessing.
God said to Balaam, "You shall not go with them. You shall not curse the people; for they are blessed."
But God said to Balaam,“You must not go with them; you must not curse the people, for they are blessed.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Da sa Balak til Bileam: Du skal verken forbande dem eller velsigne dem!
26Bileam svarte og sa til Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det vil jeg gjøre?
27Balak sa til Bileam: Kom, jeg skal ta deg med til et annet sted. Kanskje det vil være rett i Guds øyne at du forbanner det for meg derfra.
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: Dra hjem til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.
14Moabs høvdinger brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam ville ikke gå med oss.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
12Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, bli med meg til et annet sted der du kan se det. Bare enden av det vil du se, hele vil du ikke se. Og derfra skal du forbande det for meg.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i tiende slektsledd skal noen av dem komme inn i Herrens forsamling, til evig tid.
5Dette fordi de ikke kom dere i møte med brød og vann på veien da dere dro ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Aram-Naharajim, til å forbanne deg.
6Men Herren din Gud ville ikke høre på Bileam; Herren din Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse for deg, fordi Herren din Gud elsker deg.
5Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, til Petor, som ligger ved elven, i landet til hans eget folk, for å kalle ham. Han sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt; se, det dekker landets overflate og har slått seg ned rett imot meg.
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
7Så gikk Moabs og Midjans eldste av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram for ham Balaks ord.
8Han sa til dem: Bli her i natt, så skal jeg gi dere svar slik Herren taler til meg. Da ble Moabs høvdinger hos Bileam.
9Gud kom til Bileam og sa: Hvem er disse mennene som er hos deg?
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg:
11Se, folket som kom ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg; kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem ut.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, det skal du tale. Så gikk Bileam sammen med Balaks høvdinger.
16De kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Vær så snill, la deg ikke hindre i å komme til meg.
17For jeg vil hedre deg rikelig, og alt du sier til meg, vil jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg.
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: Selv om Balak gav meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover det Herren, min Gud, sier – verken lite eller stort.
19Men bli nå dere også her i natt, så får jeg vite hva mer Herren vil tale med meg.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
7Han tok opp sitt orakel og sa: Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Kom og fordøm Israel!
8Hvordan kan jeg forbande den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den som Herren ikke har fordømt?
2For de hadde ikke møtt israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbande dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.
1Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
2Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, ordnet etter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham.
9Han har lagt seg, han ligger som en løve, som en løvinne – hvem våger å vekke ham? Velsignet er de som velsigner deg, forbannet er de som forbanner deg.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam; han slo hendene sammen og sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem, ja, velsignet dem, nå tre ganger!
11Gå nå hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville ære deg stort, men se, Herren har hindret deg fra ære.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til dine sendebud som du sendte til meg:
13Om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover Herrens ord for å gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte. Det Herren taler, det vil jeg tale.
9Da sto Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, opp og førte krig mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd.
16Da møtte Herren Bileam, la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og lederne i Moab var hos ham. Balak sa til ham: Hva har Herren talt?
5Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
41Om morgenen tok Balak Bileam med opp på Bamot-Baal; derfra fikk han se ytterkanten av folket.
37Balak sa til Bileam: Var det ikke med ettertrykk jeg sendte bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Tror du virkelig at jeg ikke kan hedre deg?
38Bileam sa til Balak: Se, nå er jeg kommet til deg. Men kan jeg si noe av meg selv? Bare det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
39Så gikk Bileam sammen med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
3Bileam sa til Balak: Still deg ved brennofferet ditt, så går jeg av sted; kanskje Herren vil møte meg. Det han viser meg, vil jeg fortelle deg. Så gikk han opp på en snau høyde.
25Så brøt Bileam opp og dro av sted og vendte tilbake til sitt sted. Også Balak dro sin vei.
3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.
20Se, jeg har fått befaling om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre det om.