4 Mosebok 23:20
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre det om.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre det om.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne. Han har velsignet, og jeg kan ikke oppheve det.
Se, til å velsigne har jeg fått; han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne. Han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre det om.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått ordre om å velsigne, og han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; og han har velsignet; og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; når han har velsignet, kan jeg ikke endre det.
Se, å velsigne har jeg fått i oppdrag. Han har velsignet, og jeg kan ikke endre det.
Se, jeg har mottatt et bud om å velsigne; og han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått beskjed om å velsigne, og han har velsignet; jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har mottatt et bud om å velsigne; og han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått befaling om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
'Behold, I have received a command to bless; He has blessed, and I cannot change it.'
Se, jeg har fått oppdrag til å velsigne; når han har velsignet, kan jeg ikke tilbakekalle det.
See, jeg haver taget mig for at velsigne; og han velsignede, og jeg kan ikke afvende det.
Behold, I have received commandment to bless: and he hath blessed; and I cannot reverse it.
Se, jeg har fått oppdrag om å velsigne; og han har velsignet, og jeg kan ikke gjøre det om.
Behold, I have received a commandment to bless, and he has blessed, and I cannot reverse it.
Behold, I have received commandment to bless: and he hath blessed; and I cannot reverse it.
Se, jeg har fått at jeg skal velsigne: Han har velsignet, og jeg kan ikke forandre det.
Se, jeg har fått i oppdrag å velsigne, ja, Han har velsignet, og jeg kan ikke omstøte det.
Se, jeg har mottatt et påbud om å velsigne; han har velsignet, og jeg kan ikke omgjøre det.
Se, jeg har fått befaling om å gi velsignelse; han har gitt velsignelse som jeg ikke kan ta bort.
Behold, I have received [commandment] to bless: And he hath blessed, and I cannot reverse it.
Behold, I have received commandment to bless: and he hath blessed; and I cannot reverse it.
beholde I haue begon to blesse and haue blessed and can not goo backe there fro.
Beholde, I am brought hither to blesse, I blesse, & can not go backe there fro.
Behold, I haue receiued commandement to blesse: for he hath blessed, and I cannot alter it.
Beholde, I haue taken vpon me to blesse: for he hath blessed, and it is not in my power to aulter it.
Behold, I have received [commandment] to bless: and he hath blessed; and I cannot reverse it.
Behold, I have received [commandment] to bless: He has blessed, and I can't reverse it.
Lo, to bless I have received: Yea, He blesseth, and I `can'not reverse it.
Behold, I have received `commandment' to bless: And he hath blessed, and I cannot reverse it.
Behold, I have received [commandment] to bless: And he hath blessed, and I cannot reverse it.
See, I have had orders to give blessing: and he has given a blessing which I have no power to take away.
Behold, I have received a command to bless. He has blessed, and I can't reverse it.
Indeed, I have received a command to bless; he has blessed, and I cannot reverse it.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
7Han tok opp sitt orakel og sa: Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Kom og fordøm Israel!
8Hvordan kan jeg forbande den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den som Herren ikke har fordømt?
9For fra klippenes topp ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham. Se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant folkene.
19Gud er ikke et menneske, så han kan lyve, heller ikke et menneskebarn, så han kan angre. Sier han noe uten å gjøre det, taler han uten å fullføre det?
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
12Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, bli med meg til et annet sted der du kan se det. Bare enden av det vil du se, hele vil du ikke se. Og derfra skal du forbande det for meg.
12Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du må ikke forbanne folket, for det er velsignet.
21Han skuer ikke urett i Jakob, og han ser ikke ulykke i Israel. Herren, hans Gud, er med ham, og jubelropet for kongen er blant dem.
25Da sa Balak til Bileam: Du skal verken forbande dem eller velsigne dem!
26Bileam svarte og sa til Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det vil jeg gjøre?
17For jeg vil hedre deg rikelig, og alt du sier til meg, vil jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg.
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: Selv om Balak gav meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover det Herren, min Gud, sier – verken lite eller stort.
26Se, i dag legger jeg fram for dere velsignelse og forbannelse:
27velsignelsen: når dere hører på Herrens, deres Guds, bud som jeg i dag gir dere,
14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og gjøre deg tallrik.
3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.
9Han har lagt seg, han ligger som en løve, som en løvinne – hvem våger å vekke ham? Velsignet er de som velsigner deg, forbannet er de som forbanner deg.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam; han slo hendene sammen og sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem, ja, velsignet dem, nå tre ganger!
11Gå nå hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville ære deg stort, men se, Herren har hindret deg fra ære.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til dine sendebud som du sendte til meg:
13Om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover Herrens ord for å gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte. Det Herren taler, det vil jeg tale.
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
5Dette fordi de ikke kom dere i møte med brød og vann på veien da dere dro ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Aram-Naharajim, til å forbanne deg.
23For det er ingen trolldom i Jakob og ingen spådom i Israel. Nå blir det sagt om Jakob og om Israel: Hva har Gud gjort!
10Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd.
8Herren vil befale velsignelsen å være med deg i dine forrådshus og i alt du setter hendene til, og han vil velsigne deg i det landet som Herren din Gud gir deg.
20Han velsignet dem den dagen og sa: «Ved deg skal Israel velsigne og si: Må Gud gjøre deg som Efraim og som Manasse.» Slik satte han Efraim foran Manasse.
23Tal til Aron og sønnene hans og si: Slik skal dere velsigne israelittene; dere skal si til dem:
24Herren velsigne deg og bevare deg.
22De han velsigner, skal arve landet, men de han forbanner, blir utryddet.
38Bileam sa til Balak: Se, nå er jeg kommet til deg. Men kan jeg si noe av meg selv? Bare det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
17Han stadfestet den for Jakob som en forskrift, for Israel som en evig pakt,
2For de hadde ikke møtt israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbande dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.
1Dette er velsignelsen som Moses, Guds mann, velsignet israelittene med før han døde.
4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:
18når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?
29Det står i min makt å gjøre dere ondt. Men din fars Gud sa til meg i natt: ‘Ta deg i vare for å si noe til Jakob, verken godt eller ondt.’
56Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, alt etter det han lovte. Ikke ett eneste ord har falt til jorden av alle hans gode ord som han talte gjennom sin tjener Moses.
33En skal ikke se etter om det er godt eller dårlig og heller ikke bytte det ut. Skulle han likevel bytte det, skal både det og dets erstatning være hellig; det kan ikke løses inn.
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.
10Han sa: Se, jeg slutter pakt. Foran hele folket ditt vil jeg gjøre under som ikke er blitt gjort noe sted på jorden eller hos noe folk. Hele folket som du er midt iblant, skal se Herrens gjerning; det jeg gjør med deg, er fryktinngytende.
1Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
50Da svarte Laban og Betuel: «Dette kommer fra Herren; vi kan ikke si deg verken ondt eller godt.
20Ved tro velsignet Isak Jakob og Esau med tanke på det som skulle komme.
29Folkeslag skal tjene deg, folk skal bøye seg for deg. Vær herre over dine brødre, og din mors sønner skal bøye seg for deg. Forbannet være de som forbanner deg, og velsignet være de som velsigner deg.
2Hvis dere ikke vil høre og ikke legger det på hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren over hærskarene, sender jeg forbannelsen over dere og forbanner velsignelsene deres; ja, jeg har også forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
17vil jeg velsigne deg rikt og gjøre din ætt tallrik som stjernene på himmelen og som sanden på havets strand. Din ætt skal ta sine fienders porter i eie.