Josva 24:10
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere gang på gang, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere igjen og igjen, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; han måtte velsigne dere, og jeg berget dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, og han måtte velsigne dere. Så fridde jeg dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han måtte velsigne dere gjentatte ganger, og jeg fridde dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet; og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Balaam; derfor velsignet han dere fortsatt: så jeg frelste dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra ham.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet, og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre til Balaam; derfor velsignet han dere likevel, og jeg frelste dere fra hans hånd.
Men jeg lyttet ikke til Bileam, så han velsignet dere isteden; og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere i stedet. Og jeg reddet dere ut av hans hånd.
But I would not listen to Balaam. Instead, he blessed you again and again, and I delivered you from his hand.
Men jeg ville ikke høre på Bileam. Han måtte velsigne dere, og slik reddet jeg dere fra hans hånd.
Men jeg vilde ikke høre Bileam; og han velsignede eder aldeles, og jeg reddede eder af hans Haand.
But I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
Men jeg ville ikke lytte til Bileam; derfor velsignet han dere i stedet, og jeg reddet dere fra hånden hans.
But I would not listen to Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
But I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere isteden; og slik fridde jeg dere ut av hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam, så han velsignet dere rikt, og jeg utfriet dere fra hans hånd.
Men jeg ville ikke høre på Bileam; derfor velsignet han dere fortsatt, og jeg reddet dere fra hans hånd.
Men jeg lyttet ikke til Bileam, og han fortsatte å velsigne dere; og jeg holdt dere trygge fra ham.
neuertheles I wolde not heare him, but I blessed you, and delyuered you out of his hande.
But I would not heare Balaam: therefore he blessed you, and I deliuered you out of his hand.
But I woulde not hearken vnto Balaam, & therfore he rather blessed you: and so I deliuered you out of his hand.
But I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
but I would not listen to Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
and I have not been willing to hearken to Balaam, and he doth greatly bless you, and I deliver you out of his hand.
but I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
but I would not hearken unto Balaam; therefore he blessed you still: so I delivered you out of his hand.
But I did not give ear to Balaam; and so he went on blessing you; and I kept you safe from him.
but I would not listen to Balaam; therefore he blessed you still. So I delivered you out of his hand.
I refused to respond to Balaam; he kept prophesying good things about you, and I rescued you from his power.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Ingen ammonitt eller moabitt skal komme inn i Herrens forsamling; heller ikke i tiende slektsledd skal noen av dem komme inn i Herrens forsamling, til evig tid.
5Dette fordi de ikke kom dere i møte med brød og vann på veien da dere dro ut av Egypt, og fordi de leide Bileam, Beors sønn, fra Petor i Aram-Naharajim, til å forbanne deg.
8Jeg førte dere inn i amorittenes land, de som bodde på den andre siden av Jordan. De kjempet mot dere, men jeg ga dem i deres hånd. Dere tok landet deres i eie, og jeg utryddet dem for dere.
9Da sto Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, opp og førte krig mot Israel. Han sendte bud og kalte på Bileam, Beors sønn, for å forbanne dere.
10Da ble Balak brennende sint på Bileam; han slo hendene sammen og sa til Bileam: Jeg kalte deg hit for å forbande mine fiender, men se, du har velsignet dem, ja, velsignet dem, nå tre ganger!
11Gå nå hjem til ditt sted! Jeg sa at jeg ville ære deg stort, men se, Herren har hindret deg fra ære.
12Bileam sa til Balak: Sa jeg ikke også til dine sendebud som du sendte til meg:
13Om Balak ga meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover Herrens ord for å gjøre noe godt eller ondt av mitt eget hjerte. Det Herren taler, det vil jeg tale.
10Bileam sa til Gud: Balak, Sippors sønn, kongen i Moab, har sendt bud til meg:
11Se, folket som kom ut fra Egypt, har dekket landets overflate. Kom nå og forbann det for meg; kanskje kan jeg kjempe mot dem og drive dem ut.
12Gud sa til Bileam: Du skal ikke gå med dem. Du må ikke forbanne folket, for det er velsignet.
13Bileam sto opp om morgenen og sa til Balaks høvdinger: Dra hjem til landet deres, for Herren vil ikke la meg gå med dere.
14Moabs høvdinger brøt opp, kom til Balak og sa: Bileam ville ikke gå med oss.
11Da sa Balak til Bileam: Hva er det du har gjort mot meg? Jeg hentet deg for at du skulle forbande mine fiender, og se, du har velsignet dem, ja velsignet!
12Han svarte: Må jeg ikke være nøye med å si det Herren legger i min munn?
13Balak sa til ham: Kom, bli med meg til et annet sted der du kan se det. Bare enden av det vil du se, hele vil du ikke se. Og derfra skal du forbande det for meg.
25Da sa Balak til Bileam: Du skal verken forbande dem eller velsigne dem!
26Bileam svarte og sa til Balak: Sa jeg ikke til deg: Alt det Herren taler, det vil jeg gjøre?
27Balak sa til Bileam: Kom, jeg skal ta deg med til et annet sted. Kanskje det vil være rett i Guds øyne at du forbanner det for meg derfra.
1Da Bileam så at det var godt i Herrens øyne å velsigne Israel, gikk han ikke som de andre gangene for å søke varsler, men vendte ansiktet mot ørkenen.
2Bileam løftet blikket og så Israel ligge leir, ordnet etter sine stammer. Da kom Guds Ånd over ham.
2For de hadde ikke møtt israelittene med brød og vann, men leide Bileam mot dem for å forbande dem. Men vår Gud gjorde forbannelsen om til velsignelse.
16De kom til Bileam og sa til ham: Så sier Balak, Sippors sønn: Vær så snill, la deg ikke hindre i å komme til meg.
17For jeg vil hedre deg rikelig, og alt du sier til meg, vil jeg gjøre. Kom nå og forbann dette folket for meg.
18Bileam svarte og sa til Balaks tjenere: Selv om Balak gav meg huset sitt fullt av sølv og gull, kunne jeg ikke gå utover det Herren, min Gud, sier – verken lite eller stort.
5Han sendte bud etter Bileam, Beors sønn, til Petor, som ligger ved elven, i landet til hans eget folk, for å kalle ham. Han sa: Se, et folk har kommet ut fra Egypt; se, det dekker landets overflate og har slått seg ned rett imot meg.
6Kom nå, forbann dette folket for meg, for de er sterkere enn meg. Kanskje kan jeg da slå dem og drive dem ut av landet. For jeg vet: Den du velsigner, er velsignet, og den du forbanner, blir forbannet.
7Så gikk Moabs og Midjans eldste av sted med spådomslønnen i hendene. De kom til Bileam og la fram for ham Balaks ord.
16Da møtte Herren Bileam, la et ord i hans munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
17Han kom til ham, og se, han sto ved brennofferet sitt, og lederne i Moab var hos ham. Balak sa til ham: Hva har Herren talt?
18Da tok han opp sitt orakel og sa: Reis deg, Balak, og hør! Lytt til meg, Sippors sønn!
7Han tok opp sitt orakel og sa: Fra Aram førte Balak meg, Moabs konge, fra fjellene i øst: Kom, forbann Jakob for meg! Kom og fordøm Israel!
8Hvordan kan jeg forbande den som Gud ikke har forbannet? Hvordan kan jeg fordømme den som Herren ikke har fordømt?
25Er du virkelig bedre enn Balak, Sippors sønn, kongen i Moab? Førte han noensinne sak mot Israel, eller kjempet han mot dem?
5Da la Herren et ord i Bileams munn og sa: Vend tilbake til Balak, og slik skal du tale.
20Gud kom til Bileam om natten og sa til ham: Hvis mennene er kommet for å kalle deg, stå opp og gå med dem. Men bare det ordet jeg sier til deg, det skal du gjøre.
35Herrens engel sa til Bileam: Gå med mennene, men bare det ordet jeg taler til deg, det skal du tale. Så gikk Bileam sammen med Balaks høvdinger.
36Da Balak fikk høre at Bileam var kommet, gikk han ut for å møte ham ved Moabs by, som ligger på grensen til Arnon, ytterst ved grensen.
37Balak sa til Bileam: Var det ikke med ettertrykk jeg sendte bud etter deg for å kalle deg? Hvorfor kom du ikke til meg? Tror du virkelig at jeg ikke kan hedre deg?
38Bileam sa til Balak: Se, nå er jeg kommet til deg. Men kan jeg si noe av meg selv? Bare det ordet Gud legger i min munn, det vil jeg tale.
39Så gikk Bileam sammen med Balak, og de kom til Kirjat-Husot.
25Så brøt Bileam opp og dro av sted og vendte tilbake til sitt sted. Også Balak dro sin vei.
11Dere gikk over Jordan og kom til Jeriko. Jerikos borgere kjempet mot dere, likeså amorittene, perisittene, kanaaneerne, hetittene, girgasjittene, hivittene og jebusittene. Men jeg ga dem i deres hånd.
2Balak, Sippors sønn, så alt Israel hadde gjort med amorittene.
9Jeg fridde dere fra egypternes hånd og fra hånden til alle som undertrykte dere. Jeg drev dem bort foran dere og ga dere landet deres.