Jeremia 22:28
Er denne mannen Jojakin et foraktet, sønderbrutt kar, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet bort og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jojakin et foraktet, sønderbrutt kar, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans ætt kastet bort og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jojakin et foraktet, knust avgudebilde? Er han et kar man ikke har glede i? Hvorfor er han og hans ætt kastet ut til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Jekonja et foraktet, knust kar, et kar som ingen har glede i? Hvorfor er han og hans slekt kastet ut og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja et foraktet, knust kar? Er han et redskap ingen har glede av? Hvorfor er de kastet bort, han og hans ætt, og slengt til et land de ikke kjenner?
Er denne mann, Konja, et forkastet og knust kar, en ting ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort og slengt ut i et land de ikke kjente?
Er denne mann Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen har lyst på? Hvorfor er de kastet ut, han og hans ætt, og er kastet inn i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Coniah en foraktet, knust figur? Er han et kar hvor det ikke finnes glede? Hvorfor blir han kastet ut, han og hans avkom, og kastes inn i et land som de ikke kjenner?
Er denne mannen Jekonja et forkastet og knust bilde, en gjenstand ingen har lyst på? Hvorfor er han og hans avkom kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
Er denne mann Konja en foraktet og sønderslått skulptur, et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans avkom kastet ut og kastet bort til et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen glede finnes i? Hvorfor er de kastet ut, han og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Koniah en foraktet, ødelagt avgud – et brukskar uten glede? Derfor blir han og hans etterkommere kastet ut og sendt til et land de ikke kjenner.
Er denne mannen Konia en foraktet, knust avgud? Er han et kar som ingen glede finnes i? Hvorfor er de kastet ut, han og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mann Konja en foraktet, knust leirkrukke, en ting som ingen ønsker? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort til et land som de ikke kjenner?
Is this man Coniah a despised and shattered pot, an object no one cares for? Why are he and his descendants hurled out and cast into a land they do not know?
Er denne mann Konja et forkastet og knust kar som ingen bryr seg om? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut og slengt på et land de ikke kjenner?
Mon denne Mand, Chonias, er et foragtet Afgudsbillede, som sønderslaaes? mon han være et Kar, som Ingen haver Lyst til? hvorfor ere de bortkastede, han og hans Sæd, ja henkastede i et Land, som de ikke kjende?
Is this man Coniah a despised broken idol? is he a vessel wherein is no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Er denne mannen Konja en foraktet, ødelagt avgud? Er han et kar som ikke er til glede? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet ut, og kastet inn i et land de ikke kjenner?
Is this man Coniah a despised broken idol? Is he a vessel in which there is no pleasure? Why are they cast out, he and his descendants, and cast into a land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken idol? is he a vessel wherein is no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Er denne mannen Konja et foraktet, ødelagt kar? Er han et kar som ingen bryr seg om? Hvorfor blir han, og hans etterkommere, kastet ut i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja en foraktet og knust leirgods? Et kar som ingen gleder seg over? Hvorfor er han og hans etterkommere kastet bort, kastet til et land de ikke kjenner?
Er denne Konja et foraktet knust kar? Er han et kar ingen har glede av? Hvorfor er de kastet ut, han og hans ætt, kastet inn i et land de ikke kjenner?
Er denne mannen Konja et knust kar uten verdi? er han et kar i hvilket det ikke er glede? hvorfor er de voldelig sendt ut, han og hans ætt, til et land som er fremmed for dem?
This ma Iechonias shalbe like an ymage robbed and torne in peces, which pleaseth no man, for all his apparell. Wherfore both he and his sede shalbe sent awaye, and cast out into a lode, that they knowe not.
Is not this man Coniah as a despised and broken idole? or as a vessell, wherein is no pleasure? wherefore are they caryed away, hee and his seede, and cast out into a lande that they knowe not?
This man Conanias shalbe lyke an image robbed and torne in peeces, and like a vessell wherein there is no pleasure: Wherefore both he and his seede shalbe sent away, and cast into a lande that they knowe not.
[Is] this man Coniah a despised broken idol? [is he] a vessel wherein [is] no pleasure? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into a land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel in which none delights? why are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they don't know?
A grief -- a despised broken thing -- is this man Coniah? A vessel in which there is no pleasure? Wherefore have they been cast up and down, He and his seed, Yea, they were cast on to a land that they knew not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel wherein none delighteth? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they know not?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel wherein none delighteth? wherefore are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they know not?
Is this man Coniah a broken vessel of no value? is he a vessel in which there is no pleasure? why are they violently sent out, he and his seed, into a land which is strange to them?
Is this man Coniah a despised broken vessel? is he a vessel in which none delights? why are they cast out, he and his seed, and are cast into the land which they don't know?
This man, Jeconiah, will be like a broken pot someone threw away. He will be like a clay vessel that no one wants. Why will he and his children be forced into exile? Why will they be thrown out into a country they know nothing about?
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
24Så sant jeg lever, sier Herren: Selv om Jojakin, sønn av Jojakim, kongen i Juda, var signetringen på min høyre hånd, ville jeg rive deg bort derfra.
25Jeg vil gi deg i hendene på dem som står deg etter livet, i hendene på dem du gruer for, i hendene på Nebukadnesar, kongen i Babylon, og i hendene på kaldeerne.
26Jeg skal kaste deg og din mor som fødte deg ut til et annet land, hvor dere ikke er født; der skal dere dø.
27Men til landet som de lengter etter å vende tilbake til, dit skal de ikke vende tilbake.
29Land, land, land, hør Herrens ord!
30Så sier Herren: Skriv denne mannen opp som barnløs, en mann som ikke vil ha lykken med seg i sine dager. For ingen av hans etterkommere skal lykkes i å sitte på Davids trone og igjen herske i Juda.
24Har du ikke sett hva dette folket sier: "De to slektene som Herren har valgt, dem har han forkastet"? Slik forakter de mitt folk, så det ikke lenger er et folk for deres øyne.
22Herren kunne ikke lenger bære det på grunn av det onde dere gjorde og de avskyelige tingene dere gjorde; derfor ble landet deres til en ruin, til øde og til en forbannelse, uten noen som bor der, som det er i dag.
8Israel er slukt opp; nå er de blant folkene som et kar ingen har lyst på.
9Jeg vil gjøre dem til en skrekk og en ulykke for alle jordens riker, til vanære og til et ordtak, til spott og til forbannelse på alle steder dit jeg driver dem bort.
2De skal bre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær – dem de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. De skal ikke samles inn og ikke begraves; de skal bli til gjødsel på marken.
3Døden skal foretrekkes fremfor livet av alle som er igjen av denne onde slekten, på alle steder hvor jeg har drevet dem, sier Herren, Allhærs Gud.
11For så sier Herren om Sjallum, sønn av Josjia, kongen i Juda, som ble konge i stedet for sin far Josjia og dro bort fra dette stedet: Han skal ikke komme tilbake dit.
12På det stedet de førte ham i eksil, der skal han dø, og dette landet skal han ikke se igjen.
14Jeg virvlet dem bort blant alle folkene som de ikke kjente. Landet ble liggende øde etter dem; ingen gikk fram og tilbake. De gjorde det herlige landet til en ødemark.
19Hør, kvinner, Herrens ord, og la øret ta imot ordet fra hans munn! Lær døtrene deres klagesang, og hver kvinne sin venninne en sørgesang.
19For så sier Herren, Allhærs Gud, om søylene, om Havet, om stativene og om resten av karene som er igjen i denne byen:
20det som Nebukadnesar, kongen i Babel, ikke tok da han førte Jekonja, sønn av Jojakim, kongen i Juda, i eksil fra Jerusalem til Babel, sammen med alle stormennene i Juda og Jerusalem,
21ja, så sier Herren, Allhærs Gud, Israels Gud, om karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem:
22Til Babel skal de bli brakt, og der skal de være til den dagen jeg ser til dem, sier Herren. Da vil jeg føre dem opp og føre dem tilbake til dette stedet.
14Den blir knust som når en pottemakers krukke slås i stykker, nådeløst knust; blant restene finnes ikke en skår til å hente ild fra arnen eller øse vann fra en sisterne.
18Jerusalem og byene i Juda, deres konger og deres stormenn, for å gjøre dem til øde, til skrekk, til spott og til forbannelse, som det er i dag;
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere, til han kastet dem bort fra sitt ansikt.
28Det skjulte hører Herren vår Gud til, men det åpenbarte hører oss og våre barn til for alltid, for at vi skal gjøre alle ordene i denne loven.
19Men du er kastet bort, borte fra din grav, som en foraktet kvist, kledd i de drepte, dem som er gjennomboret av sverd, de som går ned til steinene i gropen, lik et nedtråkket lik.
16For å gjøre landet deres til en ødemark, til evig hån; hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og riste på hodet.
14Er Israel en slave? Eller en husfødt trell? Hvorfor er han blitt til rov?
26Fra deg skal en ikke ta stein til hjørne eller stein til grunnmurer, for til evige ødemarker skal du bli, sier Herren.
18Han skal rulle deg sammen, rulle deg som en ball og kaste deg til et vidstrakt land. Der skal du dø, og der skal vognene som var din stolthet, være – til skam for din herres hus.
12Bli forferdet over dette, dere himler, skjelv og vær slått med skrekk til det ytterste, sier Herren.
11Den er gjort til ødemark; den sørger foran meg, den ligger øde. Hele landet er øde, for ingen tar det til hjertet.
2Herren har slukt, uten å spare, alle Jakobs boliger; i sin harme har han revet ned datter Judas festningsverk. Han har lagt dem til jorden; riket og hennes fyrster har han vanhelliget.
2Så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Dere har selv sett all den ulykken jeg lot komme over Jerusalem og over alle byene i Juda. De ligger øde den dag i dag, det bor ingen der.
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. I din guds hus vil jeg utrydde utskåret bilde og støpt bilde. Jeg gjør graven din i stand, for du er ringe.
2En ødelegger har rykket opp mot deg. Vokt festningen, hold øye med veien, spenn beltet om livet, samle all din kraft!
12Si nå til det opprørske huset: Skjønner dere ikke hva dette betyr? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem. Han tok dens konge og stormenn og førte dem til seg, til Babel.
38På alle Moabs tak og i gatene er det bare klage, for jeg har knust Moab som et kar en ikke har glede i, sier Herren.
18Derfor, så sier Herren om Jojakim, sønn av Josjia, kongen i Juda: De skal ikke holde sørgehøytid over ham og si: Å, min bror! Å, min søster! De skal ikke holde sørgehøytid over ham: Å, herre! Å, hans majestet!
19Han skal få en esels begravelse: slepes bort og kastes utenfor Jerusalems porter.
2Sions dyrebare sønner, prissatt mot det rene gullet – hvordan er de nå regnet som leirkar, et verk av pottemakerens hender!
4Og Jojakin, sønn av Jojakim, Judas konge, og hele Judas eksil, de som kom til Babel, vil jeg føre tilbake til dette stedet, sier HERREN; for jeg vil bryte åket til Babels konge.
11Du skal si til dem: Så sier Herren, hærskarenes Gud: Slik vil jeg knuse dette folket og denne byen som en pottemakers kar knuses og ikke kan repareres igjen. I Tofet skal de begrave, for det finnes ikke plass til å begrave ellers.
26da vil jeg også forkaste Jakobs og min tjener Davids ætt, så jeg ikke tar noen av hans etterkommere til å herske over Abrahams, Isaks og Jakobs ætt. For jeg vil vende deres skjebne og vise dem barmhjertighet.
9Portene hennes sank i jorden; han ødela og brøt i stykker bommene hennes. Kongen og fyrstene hennes er blant folkene; loven finnes ikke. Heller ikke profetene hennes finner syn fra Herren.
9Kvinnene i mitt folk jager dere bort fra deres kjære hjem; min herlighet tar dere fra deres barn for alltid.
4Den dagen skal det bli sunget en spottvise om dere, og en bitter klagesang skal lyde: «Fullstendig ødelagt er vi! Mitt folks del skifter han om. Hvordan tar han den fra meg! Til en frafallen deler han ut våre marker.»
11Hele dette landet skal bli til ødemark og til skrekk, og disse folkene skal tjene kongen i Babel i sytti år.
8Dette huset skal ligge i ruiner. Hver den som går forbi, skal bli slått av skrekk og plystre. De skal si: Hvorfor har Herren gjort slik med dette landet og med dette huset?
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.