Jeremia 7:29
Klipp av deg håret og kast det bort, stem i med klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt det slektsledd som vekker hans harme.
Klipp av deg håret og kast det bort, stem i med klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt det slektsledd som vekker hans harme.
Klipp av deg håret, Jerusalem, og kast det bort; stem i en klagesang på høydene, for Herren har forkastet og forlatt den slekten han er vred på.
Klipp av ditt hår og kast det bort! Stem i klagesang på de nakne høydene! For Herren har forkastet og forlatt den slekten som har vakt hans vrede.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort! Stem i en klagesang på de nakne høydene, for HERREN har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
Klipp av ditt hår og kast det bort; løft opp en klage på høydedragene, for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen han er vred på.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klage på fjellene; for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
Klipp håret ditt av, O Jerusalem, og kast det bort; ta opp et klagerop på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt denne generasjonen.
Klipp av håret og kast det bort, og løft klagerop på de høye stedene; for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen som han er vred på.
Klipp av ditt hår og kast det bort, stem opp en klagesang på de høye steder, for Herren har foraktet og forlatt det han har vredens folk.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og stem i en klagesang på de høye steder; for Herren har forkastet og forlatt den generasjon han er vred på.
Klipp av håret, Jerusalem, kast det bort, og stig opp med en klagesang på de høye stedene; for HERREN har forkastet og forlatt den generasjon som vekker hans vrede.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og stem i en klagesang på de høye steder; for Herren har forkastet og forlatt den generasjon han er vred på.
Klipp av håret ditt og kast det bort! Løft opp en klagesang på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt denne slekt som har vekket hans vrede.
Cut off your hair and throw it away, and raise a lament on the barren heights, for the LORD has rejected and abandoned the generation of his wrath.
Klipp håret ditt og kast det bort, løft opp klagesang på de høye steder, for Herren har forkastet og forlatt sin vredes slekt.
Klip din Fraskillelses (Haar) af og kast (det) bort, og opløft et Klagemaal paa de høie (Steder); thi Herren haver forkastet og forladt den Slægt, (som) hans Fortørnelse (er imod).
Cut off thine hair, O usalem, and cast it away, and take up a lamentation on high places; for the LORD hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Kapp håret ditt av, Jerusalem, og kast det bort, og løft opp en klagesang på høydedragene; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen han er vred på.
Cut off your hair, O Jerusalem, and cast it away, and take up a lamentation on high places; for the LORD has rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off thine hair, O Jerusalem, and cast it away, and take up a lamentation on high places; for the LORD hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Klipp av ditt hår, [Jerusalem], og kast det bort, og stem opp en klagesang på de nakne høyder; for Herren har forkastet og forlatt generasjonen av sin vrede.
Kapp av ditt hår og kast det bort, løft klagesang fra høydestedene, for Herren har forkastet og forlatt den generasjonen han er vred på.
Klipp av ditt hår, Jerusalem, og kast det bort, og stem en klagesang på de nakne høydene; for Herren har forkastet og forlatt denne generasjon av sin vrede.
Klipp ditt hår av, Jerusalem, og la det gå, og la en klagesang lyde fra de åpne høydene; for Herren har vendt seg bort fra den generasjonen av sin vrede og har gitt dem opp.
Cut off thy hair, [O Jerusalem], and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Jehovah hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off thine hair, O Jerusalem, and cast it away, and take up a lamentation on high places; for the LORD hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Wherfore cut of thine hayre, and cast it awaye, take vp a complaynte in the whole londe: for the LORDE shal cast awaye, and scatre the people, yt he is displeased withall.
Cut off thine heare, O Ierusalem, and cast it away, and take vp a complaint on the hie places: for the Lorde hath reiected and forsaken the generation of his wrath.
Wherefore cut of thine heere, O Hierusalem, and cast it away, take vp a complaint on hye: for the Lorde hath cast away and forsaken the people that he is displeased withall.
¶ Cut off thine hair, [O Jerusalem], and cast [it] away, and take up a lamentation on high places; for the LORD hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off your hair, [Jerusalem], and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Yahweh has rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off thy crown, and cast `it' away, And lift up on high places lamentation, For Jehovah hath rejected, And He leaveth the generation of His wrath.
Cut off thy hair, `O Jerusalem', and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Jehovah hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Cut off thy hair, [O Jerusalem], and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Jehovah hath rejected and forsaken the generation of his wrath.
Let your hair be cut off, O Jerusalem, and let it go, and let a song of grief go up on the open hilltops; for the Lord is turned away from the generation of his wrath and has given them up.
Cut off your hair, [Jerusalem], and cast it away, and take up a lamentation on the bare heights; for Yahweh has rejected and forsaken the generation of his wrath.
So, mourn, you people of this nation. Cut off your hair and throw it away. Sing a song of mourning on the hilltops. For the LORD has decided to reject and forsake this generation that has provoked his wrath!’”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Si til dem: Dette folket er et folk som ikke vil høre på Herren, sin Guds, røst og ikke tar imot tukt. Troskapen er gått tapt, den er utryddet fra deres munn.
30For Judas folk har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyelige ting i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
5For hvem vil synes synd på deg, Jerusalem? Hvem vil sørge med deg? Hvem vil vike av veien for å spørre om det går deg vel?
6Du har forlatt meg, sier Herren; du går baklengs. Derfor rakte jeg ut hånden mot deg og ødela deg; jeg er trett av å vise medynk.
6Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
8La deg tukte, Jerusalem, ellers vender min sjel seg fra deg; ellers gjør jeg deg til en ødemark, et land som ingen bor i.
39— se, da vil jeg løfte dere bort og kaste dere fra meg, og jeg vil forlate dere og byen som jeg gav dere og fedrene deres, bort fra mitt ansikt.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
6Da ble min vrede og harme utøst; den brant i byene i Juda og på gatene i Jerusalem, og de ble til ruiner og ødemark, som de er i dag.
7Og nå, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Hvorfor gjør dere stor skade mot dere selv, så mann og kvinne, barn og spedbarn blir utryddet fra Juda, så dere ikke får noen rest igjen?
8Derfor: Bind sekk om dere, klag og hyl! For Herrens brennende vrede har ikke vendt seg fra oss.
16Klipp håret og rak deg skallet for dine yndlingsbarn; gjør skalletheten din stor som ørnen, for de er ført bort fra deg i eksil.
12Den dagen kalte Herren, Allhærs Gud, til gråt og klage, til å rake hodet og til å spenne sekk om seg.
8Jerusalem har syndet grovt, derfor er hun blitt uren. Alle som æret henne, forakter henne fordi de har sett hennes nakenhet; også hun sukker og vender seg bort.
18De binder sekkestrie om seg, og redsel skal dekke dem. Skam over alle ansikter, og skallethet på alle hoder.
37For hvert hode er snauklipt, og hvert skjegg er avklipt. På alle hender er det rispemerker, og om hoftene er sekk.
27Herren sa: Også Juda vil jeg fjerne fra mitt ansikt, slik jeg fjernet Israel. Jeg forkaster denne byen som jeg har valgt, Jerusalem, og det huset som jeg sa om: Der skal mitt navn være.
7da vil jeg utrydde Israel fra det landet jeg har gitt dem, og det huset som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt. Israel skal bli til et ordspråk og en spott blant alle folk.
17Sion rekker ut hendene, men ingen trøster henne. Herren har befalt om Jakob at de som omgir ham, skal være hans motstandere. Jerusalem er blitt til noe urent blant dem.
14Herren har gitt befaling om deg: Ditt navn skal ikke lenger føres videre. I din guds hus vil jeg utrydde utskåret bilde og støpt bilde. Jeg gjør graven din i stand, for du er ringe.
17Derfor, så sier Herren: Din kone skal bli prostituert i byen, dine sønner og dine døtre skal falle for sverd, din jord skal deles med målesnor. Du selv skal dø på et urent land, og Israel skal sannelig føres i eksil bort fra sitt land.
20da vil jeg rykke dem opp fra landet mitt som jeg har gitt dem. Dette huset, som jeg har helliget for mitt navn, vil jeg kaste bort fra mitt ansikt; og jeg vil gjøre det til et ordspråk og en spott blant alle folkene.
9Så sier Herren: Slik vil jeg ødelegge Judas stolthet og Jerusalems store hovmod.
8For Jerusalem har snublet, og Juda er falt; for deres tale og deres gjerninger er mot Herren, for å krenke hans herlige åsyn.
9Den dagen skal hans befestede byer være som de forlatte stedene i skogen og på fjellkammen, som ble forlatt av frykt for israelittene; det blir øde.
14Eldste og æresmann, det er hodet, og en profet som lærer løgn, det er halen.
7Jeg gjør Judas og Jerusalems råd til intet på dette stedet. Jeg lar dem falle for sverdet for øynene på sine fiender og i hendene på dem som står dem etter livet. Likene deres vil jeg gi som føde for himmelens fugler og jordens dyr.
6For så sier Herren, hærskarenes Gud: Fell trær og kast opp en voll mot Jerusalem! Hun er byen som skal straffes; hele den er undertrykkelse i sitt indre.
14Vask hjertet ditt rent for ondskap, Jerusalem, så du kan bli frelst! Hvor lenge skal dine onde tanker bo i ditt indre?
3For så sier Herren til mennene i Juda og i Jerusalem: Bryt opp ny jord for dere, og så ikke blant torner.
4Omskjær dere for Herren, ta bort hjertets forhud, menn i Juda og dere som bor i Jerusalem, så ikke min vrede bryter ut som ild og brenner uten at noen slokker, på grunn av ondskapen i gjerningene deres.
10Gå opp på murene deres og ødelegg, men gjør ikke ende på alt! Skjær bort rankene, for de hører ikke Herren til.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
37Også derfra skal du gå ut med hendene på hodet. For Herren har forkastet dem du setter din lit til; du skal ikke ha framgang med dem.
19Har du helt forkastet Juda? Vemmes din sjel ved Sion? Hvorfor har du slått oss så det ikke finnes legedom? Vi venter på fred, men det kommer ikke noe godt; på en tid med legedom, men se—bare redsel.
20Herren forkastet hele Israels ætt. Han ydmyket dem og overga dem i hendene på plyndrere, til han kastet dem bort fra sitt ansikt.
12Derfor, på grunn av dere, skal Sion pløyes som en mark, Jerusalem bli til ruinhauger, og tempelberget til skogkledde høyder.
22Skulle du da ha forkastet oss helt? Er din vrede blitt svært stor mot oss?
25Dette er din lodd, din tilmålte del fra meg, sier Herren, fordi du glemte meg og stolte på løgn.
7Landet deres ligger øde, byene deres er brent opp av ild; marken deres – rett for øynene deres – fortæres av fremmede; den ligger øde som etter fremmedes omveltning.
9Han sa til meg: «Skylden til Israels hus og Juda er stor, svært, svært stor. Landet er fullt av blod, og byen er full av urett. For de sier: Herren har forlatt landet, og Herren ser ikke.»
14Derfor, hør Herrens ord, dere spottere, dere som styrer dette folket i Jerusalem.
31De raker hodet for din skyld og binder sekkestrie om livet; de gråter bittert over deg i dyp klage.
8Klag som en jomfru kledd i sekkestrie over sin ungdoms brudgom.
37Fredelige beitemarker er lagt øde på grunn av Herrens brennende vrede.
10Slik sier HERREN om dette folket: De elsker å flakke omkring, de skåner ikke føttene. Derfor har HERREN ikke behag i dem; nå skal han huske deres skyld og straffe deres synder.
16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.
13Ve dem, for de har flyktet fra meg! Ødeleggelse over dem, for de har gjort opprør mot meg! Jeg vil løse dem ut, men de taler løgn mot meg.