5 Mosebok 32:8
Da Den Høyeste gav folkeslagene deres arvelodd og skilte menneskenes barn, satte han grensene for folkene etter tallet av Israels sønner.
Da Den Høyeste gav folkeslagene deres arvelodd og skilte menneskenes barn, satte han grensene for folkene etter tallet av Israels sønner.
Da Den Høyeste gav folkene deres arv og skilte Adams sønner fra hverandre, satte han grenser mellom folkene etter tallet på Israels barn.
Da Den Høyeste ga folkene arv og skilte menneskenes sønner, satte han folks grenser etter tallet på Israels sønner.
Da Den Høyeste ga folkeslagene deres arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes grenser etter tallet på Israels barn.
Da Den Høyeste ga land til folkene og skilte menneskene, bestemte han grensene for folkene etter antallet av Israels barn.
Da Den Høyeste delte ut arv til nasjonene, da han skilte menneskenes barn, fastsatte han folkets grenser etter antallet av Israels barn.
Da den Høyeste delte arven til nasjonene, da han skilte sønnene av Adam, satte han grensene for folkene etter antallet av Israels barn.
Da den Høyeste delte arven blant folkene, da han skilte menneskenes barn, satte han folkens grenser etter antallet av Israels barn.
Da Den Høyeste ga folkene arv, da han skilte menneskenes barn, fastsatte han grensene for folkeslagene etter tallet på Israels barn.
Da Den Høyeste delte ut arven til folkene, da han skilte Adams barn, satte han grenser for folket etter tallet på Israels barn.
Da den Høyeste fordelte nasjonene deres arv, da han skilte ut menneskebarna, fastsatte han folkets grenser etter antallet Israels barn.
Da Den Høyeste delte ut arven til folkene, da han skilte Adams barn, satte han grenser for folket etter tallet på Israels barn.
Da Den Høyeste ga folkene deres arv og fordelte menneskene, satte han grenser for folkene etter antallet Israels barn.
When the Most High gave the nations their inheritance and divided the human race, He set the boundaries of the peoples according to the number of the sons of Israel.
Da Den Høyeste gav nasjonene arv, da han skilte menneskesønnene fra hverandre, satte han grenser for folkeslagene etter antallet av Israels barn.
Der den Høieste uddeelte Arv iblandt Folkene, der han adskilte Menneskens Børn, da satte han Folkenes Landemærker efter Israels Børns Tal.
When the most High divid to the nations their inheritance, when he separated the sons of Adam, he set the bounds of the people according to the number of the children of Israel.
Da Den Høyeste ga folkene deres arv, da han skilte menneskebarnas grenser, satte han grensene for folket etter tallet på Israels barn.
When the Most High divided to the nations their inheritance, when he separated the sons of Adam, he set the boundaries of the people according to the number of the children of Israel.
When the most High divided to the nations their inheritance, when he separated the sons of Adam, he set the bounds of the people according to the number of the children of Israel.
Da Den Høyeste ga nasjonene deres arv, da han skilte menneskebarna, satte han folkets grenser etter antall av Israels barn.
Da Den Høyeste delte arven til nasjonene, da Han skilte menneskesønnene, satte Han opp grensene for folkene etter antallet av Israels sønner.
Da Den Høyeste ga nasjonene deres arv, da han skilte menneskenes barn, satte han grensene for folket etter antallet av Israels barn.
Da Den høyeste ga folkeslagene deres arv, ved å skille menneskenes barn i grupper, han satte grenser for folkene, med tanke på antallet av Israels barn.
Whe the most hyghest gaue the nacyons an inheritaunce, ad diuided the sonnes of Adam he put the borders of the nacions, fast by the multitude of the childern of Israel.
Whan the most Hyghest deuyded ye nacions and scatred the children of men. Then set he the borders of the nacions acordinge to the nombre of the children of Israel.
When the most hie God deuided to the nations their inheritance, when he separated the sonnes of Adam, he appoynted the borders of the people, according to the nomber of the children of Israel.
When the most hyest deuided to the nations their inheritaunce, and when he seperated the sonnes of Adam, he put the borders of the nations accordyng to the number of the children of Israel:
When the most High divided to the nations their inheritance, when he separated the sons of Adam, he set the bounds of the people according to the number of the children of Israel.
When the Most High gave to the nations their inheritance, When he separated the children of men, He set the bounds of the peoples According to the number of the children of Israel.
In the Most High causing nations to inherit, In His separating sons of Adam -- He setteth up the borders of the peoples By the number of the sons of Israel.
When the Most High gave to the nations their inheritance, When he separated the children of men, He set the bounds of the peoples According to the number of the children of Israel.
When the Most High gave to the nations their inheritance, When he separated the children of men, He set the bounds of the peoples According to the number of the children of Israel.
When the Most High gave the nations their heritage, separating into groups the children of men, he had the limits of the peoples marked out, keeping in mind the number of the children of Israel.
When the Most High gave to the nations their inheritance, when he separated the children of men, he set the bounds of the peoples according to the number of the children of Israel.
When the Most High gave the nations their inheritance, when he divided up humankind, he set the boundaries of the peoples, according to the number of the heavenly assembly.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9For HERRENS del er hans folk, Jakob er hans arvelodd.
55Han drev folkene bort for dem, delte landet ut med målesnor til arv og lot Israels stammer bo i deres telt.
17Han har kastet lodd for dem, hans hånd har målt det ut for dem med målesnor. For evig skal de eie det; fra slekt til slekt skal de bo der.
53For du har skilt dem ut som din eiendom blant alle jordens folk, slik du talte ved din tjener Moses da du førte våre fedre ut av Egypt, Herre Gud.
21Dere skal dele dette landet mellom Israels stammer.
22Det skal skje at dere skal kaste lodd om det som arv for dere og for innflytterne som bor hos dere og som har fått barn blant dere. De skal være for dere som hjemmefødte blant Israels barn; sammen med dere skal de få arv midt blant Israels stammer.
23I den stammen der innflytteren bor, der skal dere gi ham hans arv, sier Herren Gud.
12Han ga deres land som arv, en arv til Israel, sitt folk.
19Etter å ha utryddet sju folkeslag i Kanaans land, gav han dem landet deres som arv.
29Dette er landet som dere skal fordele som arv til Israels stammer, og dette er deres deler, sier Herren Gud.
22Du gav dem riker og folk og fordelte dem på regioner. De tok i eie landet til Sihon, kongen i Hesjbon, og landet til Og, kongen i Basan.
29Dette er de som Herren bød å dele ut arven til Israels barn i landet Kanaan.
12Salig er det folk som har Herren til sin Gud, det folk han har utvalgt til sin eiendom.
2Gi Israels barn dette påbud og si til dem: Når dere kommer inn i landet Kanaan, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, landet Kanaan med dets grenser.
18idet han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som lodd og arv for dere.
19Den gang var dere få i tallet, få og fremmede der.
53Til disse skal landet deles ut som arv, etter antall navn.
54Den store stammen skal du gi en større arv, og den lille stammen skal du gi en mindre arv; enhver skal få sin arv etter tallet på dem som er telt.
55Men landet skal deles ved loddkasting. Etter navnene på deres fedres stammer skal de få sin arv.
4Se, jeg har tildelt dere som arvelodd disse folkeslagene som er igjen, til stammene deres, fra Jordan og alle folkeslagene som jeg har utryddet, til det store havet mot solnedgang.
11Han sa: Jeg vil gi deg landet Kanaan som arvelodd for dere.
5Fra dem ble folkeslagenes kystland fordelt, i sine land, hver etter sitt språk, etter sine slekter, i sine folk.
44Han gav dem folkenes land, og det folk hadde strevd for, tok de i arv.
54Dere skal fordele landet ved lodd blant slektene deres. Til den store skal dere gjøre arvelodden større, og til den lille skal dere gjøre arvelodden mindre. Der hvor loddet faller for hver, der skal han ha sin eiendom. Etter fedrenes stammer skal dere fordele det som arv.
5De skal dele landet i sju deler. Juda skal bli stående ved sin grense i sør, og Josefs hus skal bli stående ved sin grense i nord.
16Ikke som disse er Jakobs del; for han er den som har formet alt, og Israel er hans arvelodd. Herren, Allhærs Gud, er hans navn.
8Be meg, så gir jeg deg folkeslagene til arv og jordens ender til eiendom.
19Jakobs del er ikke som disse. For han er den som har formet alt, og Israel er staven for hans arv. Herren over hærskarene er hans navn.
8Hold derfor denne pakts ord og gjør etter dem, for at dere skal ha framgang i alt dere gjør.
13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»
38for å drive ut for deg store og mektige folk, større enn deg, for å føre deg inn og gi deg deres land til arv – som det er i dag.
13Moses gav Israels barn denne befalingen: Dette er landet som dere skal få som arv ved loddkasting, det som Herren har befalt å gi til de ni stammene og en halv stamme.
32Dette var det Moses gav som arv på Moabs sletter, på østsiden av Jordan ved Jeriko.
7Del nå dette landet som arv til de ni stammene og den halve Manasse-stammen.
7Husk de dager som var før, tenk på årene fra slekt til slekt! Spør din far, så skal han fortelle deg, dine eldste, så skal de si deg det.
13Så sier Herren Gud: Dette er grensen etter hvilken dere skal ta landet i arv for Israels tolv stammer. Josef skal ha to deler.
24Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: «Abraham var én, og han fikk landet til eiendom; men vi er mange, til oss er landet gitt som eiendom.»
42Og fra Israels barns halvdel, den som Moses hadde delt av fra krigsmennenes andel,
9For fra klippenes topp ser jeg ham, fra høydene skuer jeg ham. Se, et folk som bor for seg selv og ikke regner seg blant folkene.
18I tillegg skal dere ta én leder, én leder fra hver stamme, til å dele ut landet som arv.
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
4For Herren har utvalgt Jakob for seg, Israel til sin eiendom.
52Israelittene skal slå leir, hver ved sin leir og hver ved sitt banner, etter sine avdelinger.
20Men dere er det Herren tok; han førte dere ut av jernovnen, ut av Egypt, for at dere skulle være hans eiendomsfolk, som det er i dag.
7Ingen arv hos israelittene skal gå over fra stamme til stamme, for hver og en skal holde seg til arven i sine fedres stamme.
26Av ett menneske har han gjort alle folk for å bo over hele jordens overflate, og han har fastsatt forutbestemte tider og grensene for deres bosteder,
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
1Da Israel drog ut av Egypt, Jakobs hus fra et fremmedspråklig folk,