Salmenes bok 107:13
Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til HERREN i sin nød, og han frelset dem fra sine trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra trengslene.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres trengsler.
Så ropte de til Herren i sin nød, og fra deres trengsler frelste han dem.
Then they cried out to the LORD in their trouble, and He saved them from their distress.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem fra deres trengsler.
Og de raabte til Herren, da de vare i Angest; han frelste dem af deres Trængsler.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Then they cried to the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Og de ropte til Herren i sin nød, og han frelste dem fra deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han frelste dem ut av deres trengsler.
Da ropte de til Herren i sin nød, og han reddet dem ut av deres vanskeligheter.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he saved them out of their distresses.
Then they cried unto the LORD in their trouble, and he saved them out of their distresses.
So they cried vnto the LORDE in their trouble, & he delyuered them out of their distresse.
Then they cried vnto the Lorde in their trouble, & he deliuered them from their distresse.
And they cry vnto god in their trouble: who deliuereth the out of their distresse.
Then they cried unto the LORD in their trouble, [and] he saved them out of their distresses.
Then they cried to Yahweh in their trouble, And he saved them out of their distresses.
And they cry unto Jehovah in their adversity, From their distresses He saveth them.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he saved them out of their distresses.
Then they cried unto Jehovah in their trouble, And he saved them out of their distresses.
Then they sent up their cry to the Lord in their sorrow, and he gave them salvation out of all their troubles.
Then they cried to Yahweh in their trouble, and he saved them out of their distresses.
They cried out to the LORD in their distress; he delivered them from their troubles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
19Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
20Han sendte sitt ord og helbredet dem, og han reddet dem fra graven.
21Må de takke Herren for hans miskunn, for hans under mot mennesker,
5Sultne var de og også tørste; kraften sviktet dem.
6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
7Han førte dem på rett vei så de kunne gå til en by der de kunne bo.
26De steg til værs, de sank i dypet; motet sviktet dem i ulykken.
27De ravet og vaklet som drukne, all deres klokskap sviktet.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.
14Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og brøt i stykker deres lenker.
15Må de takke Herren for hans miskunn, for hans under mot mennesker,
10De som satt i mørke og dødsskygge, fanger i elendighet og jernlenker,
11for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
12Han ydmyket deres hjerte med hardt arbeid; de falt, og ingen hjalp dem.
6De så hen til ham og strålte; deres ansikter skal ikke rødme av skam.
17Herrens ansikt er mot dem som gjør ondt for å utrydde minnet om dem fra jorden.
1Sang ved festreisen. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.
10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.
41Mine fiender gav du meg ryggen; dem som hater meg, gjør jeg ende på.
43Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld.
44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.
27Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd.
39De rettferdiges frelse kommer fra Herren, han er deres vern i nødens tid.
40Herren hjelper dem og frir dem ut; han frir dem fra de onde og frelser dem, for de tar sin tilflukt til ham.
39Men de ble få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.
7Da ropte vi til Herren, våre fedres Gud. Herren hørte vår røst og så vår nød, vår møye og vår undertrykkelse.
5I trengsel ropte jeg til Herren; Herren svarte meg og førte meg ut i frihet.
2La de som Herren har løst, si det, han som løste dem ut fra fiendens hånd.
1En sang ved festreisene. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.
42De ropte om hjelp, men det var ingen frelser; til Herren – men han svarte dem ikke.
5Til deg satte våre fedre sin lit; de stolte på deg, og du fridde dem ut.
4Men i sin trengsel vendte de tilbake til Herren, Israels Gud; de søkte ham, og han lot seg finne av dem.
3Dødens bånd omsluttet meg, dødsrikets trengsler fant meg; jeg fant bare nød og sorg.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
13Syng for Herren, pris Herren! For han har fridd den fattiges liv ut av ugjerningsmenns hånd.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.
47Frels oss, Herre, vår Gud, og samle oss fra folkene, så vi kan takke ditt hellige navn og med lovsang berømme deg.
26Hjelp meg, Herre, min Gud! Frels meg etter din miskunn,
19for å fri deres liv fra døden og holde dem i live i hungersnød.
16Herre, i nød søkte de deg; de øste ut en hviskende bønn da din tukt kom over dem.
13For han som krever blod, husker dem; han glemmer ikke de hjelpeløses rop.
30De gledet seg da det stilnet, og han førte dem til havnen de ønsket.
31Må de takke Herren for hans miskunn, for hans under mot mennesker,
7I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud; fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.
19Herren er nær hos dem som har et knust hjerte, og dem som er knust i ånden, frelser han.
13Du støtte meg hardt for at jeg skulle falle, men Herren hjalp meg.
6Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.
12Judas byer og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke frelse dem i deres ulykkes tid.
17Dårer ble plaget for sin opprørske ferd, for sine misgjerninger.
13For ulykker har omringet meg, så mange at de ikke kan telles. Mine synder har nådd meg igjen, så jeg ikke kan se. De er flere enn hårene på mitt hode, og motet har sviktet meg.