Salmenes bok 107:39

Norsk lingvistic Aug 2025

Men de ble få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 10:32 : 32 I de dagene begynte Herren å kutte av deler av Israel. Hasael slo dem i hele Israels grenseland.
  • 2 Kong 13:7 : 7 For han lot ikke Joahas ha noe folk tilbake uten femti ryttere, ti vogner og ti tusen fotsoldater. Arams konge hadde utryddet dem og gjort dem lik støv som en tråkker på.
  • 2 Kong 13:22 : 22 Hasael, kongen i Aram, undertrykte Israel hele Joahas’ dager.
  • 2 Kong 14:26 : 26 For Herren så at Israels nød var svært bitter; det fantes verken bunden eller fri, og det var ingen hjelper for Israel.
  • 2 Krøn 15:5-6 : 5 I de tidene var det ikke fred for den som dro ut eller for den som kom inn, for det var stor uro blant alle som bodde i landene. 6 De ble knust, folk mot folk og by mot by; for Gud brakte dem i nød med all slags trengsel.
  • Job 1:10-17 : 10 Har ikke du satt et vern omkring ham, omkring huset hans og alt han eier på alle kanter? Du har velsignet hans henders arbeid, og buskapen hans har bredt seg i landet. 11 Men rekk nå ut hånden din og rør ved alt han eier; da vil han sannelig forbanne deg rett opp i ansiktet. 12 Da sa HERREN til Satan: Se, alt han eier er i din hånd. Bare mot ham selv må du ikke rekke ut hånden. Så gikk Satan bort fra HERRENS åsyn. 13 En dag var sønnene og døtrene hans i ferd med å spise og drikke vin i huset til den eldste broren deres. 14 Da kom en budbærer til Job og sa: Oksene pløyde, og eselhopene beitet i nærheten av dem. 15 Da fór sabeerne inn, tok dem og slo tjenestefolkene med sverd. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det. 16 Mens han ennå talte, kom en annen og sa: Guds ild falt fra himmelen; den slo ned i saueflokken og i tjenestefolkene og fortærte dem. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det. 17 Mens han ennå talte, kom en tredje og sa: Kaldeerne delte seg i tre flokker, de fór over kamelene og tok dem, og de slo tjenestefolkene med sverd. Bare jeg slapp unna, jeg alene, for å fortelle deg det.
  • Sal 30:6-7 : 6 Et øyeblikk varer hans vrede, men i hans godvilje er det liv. Om kvelden tar gråten nattely, men om morgenen er det jubel. 7 Men jeg sa i min trygghet: Jeg skal aldri rokkes.
  • Jer 51:33-34 : 33 For så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Babylons datter er som en treskeplass når den blir tråkket. Om en kort stund kommer tiden for hennes høst. 34 Nebukadnesar, Babels konge, har fortært meg, knust meg; han har gjort meg til et tomt kar. Han har slukt meg som et uhyre, fylt buken med mine lekkerheter og drevet meg bort.
  • 1 Mos 45:11 : 11 Der vil jeg sørge for deg, for ennå i fem år blir det hungersnød. Da må ikke du og din husstand og alt som er ditt lide nød.
  • 2 Mos 1:13-14 : 13 Egypterne tvang israelittene til hardt arbeid. 14 De gjorde livet bittert for dem med hardt arbeid, med mørtel og murstein og med alt arbeid på markene. All den tjenesten de påla dem, var hard.
  • 2 Mos 2:23-24 : 23 En lang tid etter døde kongen i Egypt. Israelittene stønnet under slavearbeidet og ropte, og klageropet deres steg opp til Gud på grunn av slavearbeidet. 24 Da hørte Gud deres stønn og husket sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.
  • Dom 6:3-6 : 3 Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem. 4 De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt fram til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken sau, okse eller esel. 5 For de kom med buskapen og teltene sine, så tallrike som gresshopper; både dem og kamelene deres var det ikke tall på. De kom inn i landet for å legge det øde. 6 Israel ble svært utarmet på grunn av Midjan, og israelittene ropte til Herren.
  • Rut 1:20-21 : 20 Hun sa til dem: Kall meg ikke No'omi, kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg. 21 Rik dro jeg ut, tomhendt har Herren ført meg tilbake. Hvorfor kaller dere meg No'omi når Herren har vitnet imot meg og Den Allmektige har gjort meg ondt?
  • 1 Sam 2:5-7 : 5 De mette må leie seg bort for brød, men de som var sultne, slutter å hungre. Den ufruktbare har født sju, men hun som hadde mange barn, visner bort. 6 Herren dreper og gjør levende; han fører ned i dødsriket og fører opp. 7 Herren gjør fattig og gjør rik; han fornedrer og han opphøyer.
  • 2 Kong 4:8 : 8 En dag kom Elisja til Sjunem. Der bodde en velstående kvinne; hun nødet ham til å komme og spise. Hver gang han kom forbi, stanset han der for å spise.
  • 2 Kong 8:3 : 3 Da de sju årene var gått, kom kvinnen tilbake fra filisternes land. Hun gikk for å klage for kongen over huset og marken sin.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 83%

    37De sår åkrer og planter vinmarker og får rik avling.

    38Han velsignet dem, de ble svært mange, og han lot ikke buskapen deres minke.

  • 80%

    40Han øser forakt over fyrster og lar dem flakke om i et veiløst øde.

    41Men den fattige løfter han ut av nød, og han lar hans familier bli som en saueflokk.

  • 77%

    41Han overga dem i folkens hånd, og de som hatet dem, hersket over dem.

    42Fiendene deres trengte dem, og de ble kuet under deres hånd.

    43Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld.

    44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

  • 75%

    10De som satt i mørke og dødsskygge, fanger i elendighet og jernlenker,

    11for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

    12Han ydmyket deres hjerte med hardt arbeid; de falt, og ingen hjalp dem.

    13Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.

  • 19Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.

  • 73%

    26De steg til værs, de sank i dypet; motet sviktet dem i ulykken.

    27De ravet og vaklet som drukne, all deres klokskap sviktet.

    28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.

  • 73%

    5Sultne var de og også tørste; kraften sviktet dem.

    6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.

  • 73%

    8Men om de bindes med lenker og fanges i nødens bånd,

    9da kunngjør han dem deres gjerninger og deres overtredelser, at de har vist hovmod.

  • 17Dårer ble plaget for sin opprørske ferd, for sine misgjerninger.

  • 9Mange undertrykte roper; de ber om hjelp mot de mektiges arm.

  • 3De bøyer seg og føder sine unger, fødselsriene deres tar slutt.

  • 15Den elendige frir han i hans nød, i trengsel åpner han deres øre.

  • 12Så sier Herren: Er de uskadde og tallrike, blir de likevel skåret ned, og det er forbi. Har jeg plaget deg, plager jeg deg ikke mer.

  • 37Det gir rikelig grøde til de kongene du har satt over oss på grunn av våre synder. De rår over våre kropper og over buskapen vår som de vil, og vi er i stor nød.

  • 72%

    21Han skal streife gjennom landet, hardt trengt og sulten. Når han blir sulten, blir han rasende og forbanner sin konge og sin Gud; så løfter han blikket oppover.

    22Deretter stirrer han ned mot jorden, og se: nød og mørke, angstfylt skumring. Han blir drevet inn i tett mørke.

  • 19Herren er nær hos dem som har et knust hjerte, og dem som er knust i ånden, frelser han.

  • 72%

    1En sang ved festreisene. De har ofte angrepet meg fra jeg var ung – så får Israel si –

    2Ofte har de angrepet meg fra jeg var ung, men de greide ikke å vinne over meg.

    3Plogmenn pløyde på ryggen min og dro dype furer.

  • 19Hvor brått blir de til ødeleggelse! De feies bort, de går under i redsel.

  • 34fruktbart land til saltmyr på grunn av ondskapen hos dem som bor der.

  • 15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.

  • 40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

  • 10Den hjelpeløse blir knust og synker sammen; de faller for hans overmakt.

  • 37De ble steinet, sagd i to, ble prøvet, døde ved sverd. De fór omkring i saue- og geiteskinn, led nød, ble trengt og mishandlet,

  • 5Ditt folk, Herre, knuser de, din eiendom undertrykker de.

  • 11Våre skritt har de nå omringet; de fester øynene på oss for å slå oss til jorden.

  • 46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.

  • 12Men jo mer de plaget dem, desto mer økte de og bredte seg; og egypterne fikk avsky for israelittene.

  • 4De skyver de nødlidende bort fra veien; alle de fattige i landet må gjemme seg.

  • 23Han gjør folk store og utrydder dem; han sprer folk og fører dem bort.

  • 23Da skal min vrede bli tent, og jeg vil drepe dere med sverd; konene deres blir enker og barna deres farløse.

  • 23Jeg gir den i hånden på dem som plaget deg, de som sa til din sjel: «Bøy deg ned, så vi kan gå over!» Du gjorde ryggen din til jord og som en gate for dem som gikk forbi.

  • 17så de skal mangle brød og vann. De blir forferdet, den ene og den andre, og de tæres bort i sin skyld.

  • 28så den fattiges rop når fram til ham, og ropet fra de undertrykte hører han.

  • 65Gi dem hjertets hardhet; la din forbannelse komme over dem.

  • 19Han blir også tuktet med smerte på sin seng, med en uopphørlig plage i knoklene.