Salmenes bok 107:14
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og brøt i stykker deres lenker.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og brøt i stykker deres lenker.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet deres lenker i stykker.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og slet i stykker deres lenker.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og brøt deres lenker i stykker.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og rev deres lenker i stykker.
Han førte dem ut av mørket og dødens skygge og brøt deres lenker.
Han førte dem ut av mørket og dødens skygge, og brøt deres bånd.
Han førte dem ut av mørket og dødens skygge, og rev deres lenker i stykker.
Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen og brøt deres lenker i stykker.
Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.
Han førte dem ut av mørket og dødens skygge, og brøt deres lenker i stykker.
Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.
Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og rev deres lenker av.
He brought them out of darkness and the shadow of death and broke their chains apart.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge og brøt deres lenker.
Han udførte dem af Mørke og Dødens Skygge, og sønderrev deres Baand—
He brought them out of darkness and the shadow of death, and brake their bands in sunder.
Han førte dem ut av mørket og dødens skygge, og brøt deres lenker.
He brought them out of darkness and the shadow of death, and broke their bands apart.
He brought them out of darkness and the shadow of death, and brake their bands in sunder.
Han førte dem ut av mørke og dødsskygge, og brøt deres lenker.
Han førte dem ut fra mørket og dødens skygge, og brøt deres lenker.
Han førte dem ut av mørket og dødsskyggen, og brøt deres lenker i stykker.
Han førte dem ut av mørket og den dype natten, og alle deres lenker ble brutt.
He brought the out of darcknesse & out of the shadowe of death, & brake their bondes in sonder.
He brought them out of darkenes, and out of the shadowe of death, and brake their bandes asunder.
For he bringeth them out of darknesse and out of the shadowe of death: and breaketh their bondes in sunder.
He brought them out of darkness and the shadow of death, and brake their bands in sunder.
He brought them out of darkness and the shadow of death, And broke their bonds in sunder.
He bringeth them out from the dark place, And death-shade, And their bands He draweth away.
He brought them out of darkness and the shadow of death, And brake their bonds in sunder.
He brought them out of darkness and the shadow of death, And brake their bonds in sunder.
He took them out of the dark and the black night, and all their chains were broken.
He brought them out of darkness and the shadow of death, and broke their bonds in sunder.
He brought them out of the utter darkness, and tore off their shackles.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
10De som satt i mørke og dødsskygge, fanger i elendighet og jernlenker,
11for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
12Han ydmyket deres hjerte med hardt arbeid; de falt, og ingen hjalp dem.
13Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
15Må de takke Herren for hans miskunn, for hans under mot mennesker,
16for han brøt bronseporter og hogg i stykker jernbommer.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.
19Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
20Han sendte sitt ord og helbredet dem, og han reddet dem fra graven.
21Må de takke Herren for hans miskunn, for hans under mot mennesker,
6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
7Han førte dem på rett vei så de kunne gå til en by der de kunne bo.
8Må de takke Herren for hans miskunn, for hans under mot mennesker,
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.
7for å åpne blindes øyne, føre fanger ut av fengselet, fra fangehuset dem som sitter i mørke.
2Han førte meg og lot meg gå i mørke, ikke i lys.
22Han avdekker dype ting fra mørket og fører dødsskyggen ut i lyset.
14Han ledet dem med sky om dagen, hele natten med en ilds lys.
43Han førte sitt folk ut i glede, sine utvalgte med jubel.
11Og førte Israel ut fra dem, for evig varer hans miskunn.
30De gledet seg da det stilnet, og han førte dem til havnen de ønsket.
31Må de takke Herren for hans miskunn, for hans under mot mennesker,
28Han sendte mørke og gjorde det mørkt; de trosset ikke hans ord.
17Han rakte ut fra det høye og tok meg, han dro meg opp av store vannmasser.
2Jeg ventet og håpet på Herren. Han bøyde seg til meg og hørte mitt rop om hjelp.
16Da ble vannets leier synlige, jordens grunnvoller ble lagt bare ved din trussel, Herre, ved pusten fra din nese.
2La de som Herren har løst, si det, han som løste dem ut fra fiendens hånd.
3og samlet dem fra landene, fra øst og fra vest, fra nord og fra havet.
13Nå vil jeg bryte hans åk av deg og rive dine bånd i stykker.
39Men de ble få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.
13Han har fridd oss ut av mørkets makt og ført oss over i sin elskede Sønns rike,
8binde deres konger med lenker, deres stormenn med jernbånd,
15De urettferdiges lys blir holdt tilbake, og den løftede arm blir brutt.
13I din miskunn førte du det folket du fridde ut; du ledet dem ved din styrke til din hellige bolig.
2Du har gjort folket stort, du har gjort gleden stor; de gledet seg for ditt ansikt som en gleder seg ved innhøstingen, som når de jubler når byttet deles.
3La oss rive i stykker deres lenker og kaste av oss deres bånd!
9For å si til fangene: «Dra ut!» Til dem som er i mørket: «Kom fram!» Langs veiene skal de beite, på alle snaue høydedrag skal de ha beitemark.
16Det folket som bor i mørket, har sett et stort lys, og over dem som bor i dødens land og skygge, har lyset strålt fram.
19Vårt hjerte har ikke vendt seg bort, våre skritt har ikke bøyd av fra din vei.
16Gi Herren, deres Gud, ære før det blir mørkt, før føttene deres snubler på skumringens fjell. Dere håper på lys, men han gjør det til dødsskygge og setter det til stummende mørke.
8Men om de bindes med lenker og fanges i nødens bånd,
20For han så ned fra sin hellige høyde; Herren skuet fra himmelen ned til jorden
53Han ledet dem trygt, de var uten frykt; men havet dekket deres fiender.
26De steg til værs, de sank i dypet; motet sviktet dem i ulykken.
20Han førte meg ut i åpent land; han fridde meg ut fordi han hadde sin glede i meg.
14Om dagen møter de mørke, og midt på dagen famler de som om det var natt.
4Herren er rettferdig, han skar i stykker de urettferdiges rep.
22landet med tett mørke, som dypt mørke av dødsskygge, uten orden, hvor selv lyset er som mørke.
15Den elendige frir han i hans nød, i trengsel åpner han deres øre.