Jeremia 11:12
Judas byer og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke frelse dem i deres ulykkes tid.
Judas byer og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke frelse dem i deres ulykkes tid.
Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for, men de skal slett ikke frelse dem når ulykken kommer over dem.
Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse for; men de vil ikke frelse dem i deres ulykkestid.
Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene de brenner røkelse for. Men de skal slett ikke frelse dem i deres nøds tid.
Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de gudene de brenner røkelse for, men de vil ikke kunne redde dem i sin nød.
Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til gudene de brenner røkelse for, men de vil ikke kunne frelse dem i deres nød.
Da skal Judas byer og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de gudene de ofrer røkelse til; men de skal ikke redde dem i deres nød.
La da byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem rope til de gudene de har ofret røkelse til, men de vil ikke frelse dem i deres nødens time.
Og byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke frelse dem i deres ulykkens tid.
Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de ofrer røkelse til; men de skal ikke redde dem i deres nød.
Da vil byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de guder til hvem de ofrer røkelse, men de vil slet ikke redde dem i deres nød.
Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de ofrer røkelse til; men de skal ikke redde dem i deres nød.
Da skal Judas byer og Jerusalems innbyggere gå og rope til de gudene som de brenner røkelse til, men de vil ikke redde dem i tiden for deres ulykke.
The cities of Judah and the inhabitants of Jerusalem will go and cry out to the gods to whom they burn incense, but those gods will not save them in their time of disaster.
Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til de gudene de brenner røkelse til, men de skal ikke kunne frelse dem i deres nød.
Saa lad Judæ Stæder og Indbyggerne i Jerusalem gaae og raabe til de Guder, for hvilke de gjorde Røgelse; men de skulle ikke frelse dem i deres Ulykkes Tid.
Then shall the cities of Judah and inhabitants of usalem go, and cry unto the gods unto whom they offer incense: but they shall not save them at all in the time of their trouble.
Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de brenner røkelse for, men de skal ikke kunne frelse dem i deres nød.
Then shall the cities of Judah and inhabitants of Jerusalem go and cry to the gods to whom they offer incense, but they shall not save them at all in their time of trouble.
Then shall the cities of Judah and inhabitants of Jerusalem go, and cry unto the gods unto whom they offer incense: but they shall not save them at all in the time of their trouble.
Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de brenner røkelse for: men de skal ikke frelse dem i det hele tatt i deres nød.
Og byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem skal gå og rope til de gudene de brenner røkelse til, men de vil ikke redde dem i deres nød.
Da skal byene i Juda og innbyggerne i Jerusalem gå og rope til gudene som de brenner røkelse for. De skal ikke redde dem i deres nød.
Da vil Judas byer og Jerusalems folk rope til gudene som de har brent røkelse for, men de vil ikke gi dem frelse i deres nød.
The shal the townes off Iuda and the citisens of Ierusalem go, and call vpon their goddes, vnto whom they made their oblacios: but they are not able to helpe them in tyme off their trouble.
Then shall the cities of Iudah, and the inhabitants of Ierusalem goe, and crie vnto the gods vnto whome they offer incense, but they shall not bee able to helpe them in time of their trouble.
Then shall the townes of Iuda, and the citizens of Hierusalem go and call vpon their gods vnto whom they made their oblations: but they shall not be able to helpe them in tyme of their trouble.
Then shall the cities of Judah and inhabitants of Jerusalem go, and cry unto the gods unto whom they offer incense: but they shall not save them at all in the time of their trouble.
Then shall the cities of Judah and the inhabitants of Jerusalem go and cry to the gods to which they offer incense: but they will not save them at all in the time of their trouble.
And the cities of Judah, and inhabitants of Jerusalem have gone, And they have cried unto the gods, To whom they are making perfume, And they give no deliverance at all to them, In the time of their vexation.
Then shall the cities of Judah and the inhabitants of Jerusalem go and cry unto the gods unto which they offer incense: but they will not save them at all in the time of their trouble.
Then shall the cities of Judah and the inhabitants of Jerusalem go and cry unto the gods unto which they offer incense: but they will not save them at all in the time of their trouble.
Then the towns of Judah and the people of Jerusalem will go crying for help to the gods to whom they have been burning perfumes: but they will give them no salvation in the time of their trouble.
Then shall the cities of Judah and the inhabitants of Jerusalem go and cry to the gods to which they offer incense: but they will not save them at all in the time of their trouble.
Then those living in the towns of Judah and in Jerusalem will go and cry out for help to the gods to whom they have been sacrificing. However, those gods will by no means be able to save them when disaster strikes them.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
11Derfor, så sier Herren: Se, jeg fører ulykke over dem som de ikke kan slippe unna. De skal rope til meg, men jeg vil ikke høre dem.
13For så mange byer som du har, Juda, så mange guder har du. Og så mange gater som Jerusalem har, så mange altere har dere satt opp for den skammelige, altere for å brenne røkelse for Baal.
14Og du, be ikke for dette folket, bær ikke fram klagerop og bønn for dem. For jeg hører ikke i den tiden de roper til meg for sin ulykke.
27De sier til treet: «Du er min far!» og til steinen: «Du har født oss!» For de har vendt meg ryggen og ikke ansiktet. Men når ulykken kommer, sier de: «Stå opp og frels oss!»
28Men hvor er dine guder som du laget deg? La dem stå fram – om de kan frelse deg i din ulykkes tid! For så mange som dine byer er dine guder, Juda.
13Men dere har forlatt meg og dyrket andre guder. Derfor vil jeg ikke lenger frelse dere.
14Gå og rop til de gudene dere har valgt! La dem frelse dere når dere er i nød.
41Mine fiender gav du meg ryggen; dem som hater meg, gjør jeg ende på.
4Da roper de til Herren, men han svarer dem ikke; i den tiden skjuler han ansiktet sitt for dem, fordi de har handlet ondt i sine gjerninger.
5Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til for å vende om fra sin ondskap og slutte å brenne røkelse for andre guder.
16Da vil jeg kunngjøre mine dommer over dem for all deres ondskap: at de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder og har bøyd seg for sine henders verk.
16Og du, be ikke for dette folket, løft ikke for dem rop og bønn, og treng ikke inn på meg, for jeg hører deg ikke.
17Ser du ikke hva de gjør i byene i Juda og på gatene i Jerusalem?
21Var det ikke røkelsen dere brente i byene i Juda og på gatene i Jerusalem – du og fedrene deres, kongene deres og lederne deres og folket i landet – det Herren husket? Det kom opp for hans tanke.
2Juda sørger, og portene hennes er avmektige; de er blitt mørke og bøyd mot jorden, og Jerusalems skrik har steget opp.
13Husene i Jerusalem og husene til Judas konger skal bli som Tofet, urene alle sammen—alle de husene der de brente røkelse på takene for hele himmelens hær og helte ut drikkoffer for andre guder.
17Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine gjerninger, er min vrede tent mot dette stedet, og den skal ikke slukkes.»
7De stengte også dørene til forhallen, slukket lampene; røkelse brente de ikke, og brennoffer bar de ikke fram i helligdommen for Israels Gud.
8Derfor kom Herrens vrede over Juda og Jerusalem, og han gjorde dem til redsel, til øde og til spott, slik dere ser med egne øyne.
25Fordi de har forlatt meg og brent røkelse for andre guder for å vekke min vrede med alle sine henders gjerninger, skal min vrede bli øst ut over dette stedet, og den skal ikke slukkes.
20Kom sammen og kom hit, trå fram, dere som er sluppet unna blant folkene! De vet ingenting, de som bærer sin utskårne gud av tre og ber til en gud som ikke kan frelse.
29Kaldeerne som kjemper mot denne byen, skal komme og sette denne byen i brann; de skal brenne den ned, også husene der de på takene har brent røkelse for Baal og utøst drikkoffer for andre guder for å vekke min vrede.
17Vi vil sannelig gjøre alt det som har gått ut av vår munn: å brenne røkelse for Himmelens dronning og utgyte drikkoffer for henne, slik vi gjorde, vi og fedrene våre, kongene våre og lederne våre, i byene i Juda og på gatene i Jerusalem. Da ble vi mette av brød, vi hadde det godt, og vi så ikke ulykken.
3Det var for deres ondskap, det de gjorde for å vekke min vrede: de gikk for å brenne røkelse og tjene andre guder som verken de, dere eller fedrene deres kjente.
35Hvem blant alle gudene i landene har berget landet sitt fra min hånd, så at Herren skulle berge Jerusalem fra min hånd?»
19Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
12Når de faster, hører jeg ikke ropet deres; når de bærer fram brennoffer og grødeoffer, har jeg ikke behag i dem. Med sverd, hungersnød og pest gjør jeg ende på dem.
13Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
22Se, jeg gir befaling, sier Herren, og jeg fører dem tilbake til denne byen; de skal kjempe mot den, innta den og brenne den med ild. Judas byer gjør jeg til en ødemark, uten noen som bor der.
18De forlot Herrens, sine fedres Guds, hus og dyrket Asjera-stolpene og gudebildene. Da kom vrede over Juda og Jerusalem for denne skyld.
1På den tiden, sier Herren, skal de ta ut beina av Judas konger og beina av Judas stormenn, og beina av prestene og beina av profetene, og beina av Jerusalems innbyggere, fra gravene deres.
2De skal bre dem ut for solen og månen og hele himmelens hær – dem de elsket og tjente, som de fulgte, søkte og tilba. De skal ikke samles inn og ikke begraves; de skal bli til gjødsel på marken.
17Herren, hærskarenes Gud, han som plantet deg, har kunngjort ulykke over deg på grunn av ondskapen til Israels hus og Judas hus, det de har gjort for å gjøre meg vred ved å brenne røkelse for Baal.
17Derfor, så sier Herren, hærskarenes Gud, Israels Gud: Se, jeg fører over Juda og over alle Jerusalems innbyggere all den ulykken jeg har talt mot dem, fordi jeg talte til dem, men de hørte ikke; jeg kalte på dem, men de svarte ikke.
2Jo mer de ble kalt, jo mer gikk de bort fra dem; til Baalene ofret de, og til gudebildene tente de røkelse.
30De lar sin røst høres over deg og roper bittert; de kaster støv på hodet og velter seg i aske.
26Da skal folk komme fra byene i Juda og fra Jerusalems omgivelser, fra Benjamins land, fra lavlandet, fra fjellene og fra Negev. De bringer brennoffer og slaktoffer, grødeoffer og røkelse, og de som bringer takkoffer, til Herrens hus.
42De ropte om hjelp, men det var ingen frelser; til Herren – men han svarte dem ikke.
18Men er de profeter, og er Herrens ord hos dem, så la dem nå gå i forbønn hos Herren, Allhærs Gud, for at de karene som er igjen i Herrens hus, i Judas konges hus og i Jerusalem, ikke skal bli brakt til Babel.
6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
19Sølvet sitt kaster de på gatene, og gullet blir til urenhet. Sølvet og gullet kan ikke berge dem på Herrens vredes dag. De metter ikke deres liv og fyller ikke deres innvoller, for det ble en snublestein for deres skyld.
12Fra byen stønner menn, de såredes sjel roper om hjelp; men Gud holder ikke dette for urett.
17På den tiden skal de kalle Jerusalem Herrens trone. Alle folkeslag skal samle seg til den, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke lenger gå etter stivnakketheten i sitt onde hjerte.
31Jeg vil gjøre byene deres til ruiner og legge helligdommene deres øde; jeg vil ikke lenger ta imot den behagelige duften fra offerne deres.
11Der brente de røkelse på alle haugene, slik som de folkeslag som Herren hadde drevet bort for dem. De gjorde onde gjerninger og vakte Herren til vrede.
4I de dager og på den tiden, sier Herren, skal Israels barn komme, de og Judas barn sammen. Gråtende skal de gå, og de skal søke Herren, sin Gud.
37Han vil si: Hvor er deres guder, klippen de søkte tilflukt hos?
11Har et folk byttet ut sine guder – enda de ikke er guder? Men mitt folk har byttet bort sin ære mot det som ikke gagner.
14De roper ikke til meg av hjertet, men hyler på sine senger. For korn og ny vin skjærer de seg; de vender seg bort fra meg.
5Jeg sender ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems palasser.