2 Samuelsbok 22:7
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud; fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud; fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg skrek til min Gud. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde inn til hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren; jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde hans ører.
I min nød påkalte jeg HERREN, og til min Gud ropte jeg. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt hellige sted hørte han stemmen min; mitt skrik nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren, og jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren og til min Gud; han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, ja, jeg ropte til min Gud; han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, til min Gud ropte jeg om hjelp. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud: og han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
i min nød ropte jeg til Herren og henvendte meg til min Gud; han hørte min røst fra sitt tempel, og min bønn nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud: og han hørte min stemme fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren, til min Gud ropte jeg. Han hørte min røst fra sitt tempel, og mitt rop nådde hans ører.
In my distress, I called upon the LORD and cried out to my God. He heard my voice from his temple, and my cry for help reached his ears.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Fra sitt tempel hørte han min røst, og mitt rop nådde hans ører.
Da jeg var i Angest, raabte jeg til Herren, ja, jeg raabte til min Gud; og han hørte min Røst fra sit Tempel, og mit Raab med sine Øren.
In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: and he did hear my voice out of his temple, and my cry did enter into his ears.
I min nød ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud. Han hørte min stemme fra sitt tempel, mitt rop nådde hans ører.
In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: and he heard my voice from his temple, and my cry entered into his ears.
In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: and he did hear my voice out of his temple, and my cry did enter into his ears.
I min nød ropte jeg til Herren; Ja, jeg ropte til min Gud: Han hørte min røst fra sitt tempel, Mitt rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Jehova, og til min Gud kalte jeg. Fra sitt tempel hørte han min røst, min rop nådde hans ører.
I min nød kalte jeg på Herren; ja, jeg ropte til min Gud: Og han hørte min stemme fra sitt tempel, Og min rop nådde hans ører.
I min nød ropte jeg til Herren, og jeg ropte til min Gud: min stemme nådde hans ører i hans hellige tempel, og min bønn nådde hans hørsel.
Wha I was in trouble, I called vpo the LORDE, yee euen my God called I vpon, & so he herde my voyce fro his holy temple, & my coplaynte (came) into his eares.
But in my tribulation did I call vpon the Lord, and crie to my God, and he did heare my voyce out of his temple, and my crie did enter into his eares.
In my tribulation did I call vppon the Lorde, and crye to my God: and he dyd heare my voyce out of his temple, and my crye did enter into his eares.
In my distress I called upon the LORD, and cried to my God: and he did hear my voice out of his temple, and my cry [did enter] into his ears.
In my distress I called on Yahweh; Yes, I called to my God: He heard my voice out of his temple, My cry [came] into his ears.
In mine adversity I call Jehovah, And unto my God I call, And He heareth from His temple my voice, And my cry `is' in His ears,
In my distress I called upon Jehovah; Yea, I called unto my God: And he heard my voice out of his temple, And my cry `came' into his ears.
In my distress I called upon Jehovah; Yea, I called unto my God: And he heard my voice out of his temple, And my cry [came] into his ears.
In my trouble my voice went up to the Lord, and my cry to my God: my voice came to his hearing in his holy Temple, and my prayer came to his ears.
In my distress I called on Yahweh. Yes, I called to my God. He heard my voice out of his temple. My cry [came] into his ears.
In my distress I called to the LORD; I called to my God. From his heavenly temple he heard my voice; he listened to my cry for help.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Dødsrikets bånd omringet meg, dødens snarer møtte meg.
7I min trengsel ropte jeg til Herren, jeg ropte til min Gud om hjelp. Fra sitt tempel hørte han min røst, mitt rop nådde fram for ham, inn i hans ører.
1Sang ved festreisen. Til Herren ropte jeg i min nød, og han svarte meg.
1Til korlederen. Etter Jedutun. Av Asaf. En salme.
2Min røst roper til Gud, jeg roper; min røst til Gud, og han lyttet til meg.
7Jeg sank ned til fjellenes røtter; jordens bommer slo seg igjen bak meg for alltid. Men du førte mitt liv opp av graven, Herre, min Gud.
4Men du, Herre, er et skjold for meg, min ære, du som løfter mitt hode.
1En læresalme av David. Da han var i hulen. En bønn.
8Herre, i din velvilje gjorde du fjellet mitt fast og sterkt; men da du skjulte ditt ansikt, ble jeg forferdet.
7Hør, Herre, min røst når jeg roper; vær meg nådig og svar meg.
1En salme av David. Herre, jeg roper til deg, skynd deg til meg! Lytt til min røst når jeg roper til deg!
1Bønn av en plaget når han er kraftløs og utøser sin klage for Herren.
1Til korlederen. Med strengespill. Av David.
2Hør mitt rop, Gud, lytt til min bønn!
1Til korlederen. Av David. En salme.
5I trengsel ropte jeg til Herren; Herren svarte meg og førte meg ut i frihet.
6Jeg roper til deg, for du svarer meg, Gud; bøy ditt øre til meg, hør mine ord.
22Velsignet være Herren, for han har vist meg sin underfulle miskunn i en by under beleiring.
1En sang ved festreisene. Fra dypene roper jeg til deg, Herre.
2Herre, hør min røst! La dine ører være lydhøre for mitt rop om nåde.
2Herre, lytt til mine ord, gi akt på mitt sukk.
1Til korlederen. Med strengespill. En salme av David.
1En sang. En salme av Korahs sønner. Til korlederen. Etter «Mahalat leannót». En læresalme av Heman, Esrahitten.
2HERRE, min frelses Gud, dag og natt roper jeg til deg.
6Stolte har lagt skjulte feller for meg; de har bredt ut nett langs veien, snarer har de satt for meg. Sela.
2Da ba Jonas til Herren, sin Gud, fra fiskens mage.
2Jeg vil opphøye deg, Herre, for du har løftet meg opp og ikke latt mine fiender glede seg over meg.
55Jeg ropte på ditt navn, Herre, fra den dypeste grop.
56Du hørte min røst: Lukk ikke øret ditt for min lettelse, for mitt rop.
1Av David. Til deg, Herren, roper jeg; min klippe, vær ikke taus mot meg! For blir du taus mot meg, blir jeg lik dem som går ned i graven.
2Hør min bønns røst når jeg roper til deg, når jeg løfter hendene mot ditt aller helligste.
4Da påkalte jeg Herrens navn: Å, Herre, frels min sjel!
1Jeg elsker Herren, for han hører min røst, mine inderlige bønner.
2For han har bøyd sitt øre mot meg; så lenge jeg lever vil jeg påkalle ham.
2Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg? Langt borte fra min frelse er ordene i mitt klagerop.
4Jeg kaller på Herren, han som er verd å prises, og jeg blir frelst fra mine fiender.
16La døden komme over dem, la dem gå levende ned i dødsriket, for ondskap bor i deres boliger, i deres indre.
17Jeg roper til Gud, og Herren frelser meg.
7På nødens dag roper jeg til deg, for du svarer meg.
8Da ristet og skalv jorden; himmelens grunnvoller bevet og skaket, for han var vred.
6Velsignet være Herren, for han har hørt min bønns røst.
9Vik fra meg, alle dere som gjør urett! For Herren har hørt min gråt.
6De så hen til ham og strålte; deres ansikter skal ikke rødme av skam.
5Se til høyre og se: Ingen kjenner meg; all tilflukt er borte for meg, ingen bryr seg om min sjel.
6Jeg roper til deg, Herre, jeg sier: Du er min tilflukt, min del i de levendes land.
3Herren er min klippe og min borg og min redningsmann, min Gud, min klippe som jeg tar tilflukt til, mitt skjold og mitt frelseshorn, min høyborg.
17Herrens ansikt er mot dem som gjør ondt for å utrydde minnet om dem fra jorden.
17Til ham ropte jeg med min munn, og lovsang var på min tunge.
2Lytt, Gud, til min bønn, skjul deg ikke når jeg ber om nåde.
2Da Sifittene kom og sa til Saul: "Skjuler ikke David seg hos oss?"