Salmenes bok 106:43

Norsk lingvistic Aug 2025

Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Dom 2:16-18 : 16 Da reiste Herren opp dommere, og de frelste dem fra hendene på dem som plyndret dem. 17 Men heller ikke på sine dommere ville de høre. For de drev hor etter andre guder og bøyde seg for dem. De vek snart av fra den veien fedrene deres hadde gått, de som hadde fulgt Herrens bud; de gjorde ikke som dem. 18 Når Herren reiste opp dommere for dem, var Herren med dommeren og frelste dem fra fiendenes hånd så lenge dommeren levde, for Herren hadde medynk med deres klagerop på grunn av dem som undertrykte og plaget dem.
  • Sal 81:12 : 12 Men mitt folk hørte ikke på min røst, Israel ville ikke lyde meg.
  • Sal 106:29 : 29 De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
  • Dom 5:8 : 8 De valgte nye guder; da kom krig til portene. Var skjold å se eller spyd blant førti tusen i Israel?
  • Dom 6:5 : 5 For de kom med buskapen og teltene sine, så tallrike som gresshopper; både dem og kamelene deres var det ikke tall på. De kom inn i landet for å legge det øde.
  • 1 Sam 12:9-9 : 9 Men de glemte Herren sin Gud, og han overgav dem i hånden til Sisera, hærføreren i Hasor, og i filisternes hånd og i kongen av Moabs hånd, og de kjempet mot dem. 10 Da ropte de til Herren og sa: Vi har syndet, for vi har forlatt Herren og dyrket ba'alene og astartene. Men frels oss nå fra våre fienders hånd, så vil vi tjene deg. 11 Da sendte Herren Jerubaal, Barak, Jefta og Samuel; han fridde dere ut fra fiendene rundt omkring, og dere bodde trygt.
  • 1 Sam 13:19 : 19 Det fantes ikke en smed i hele Israels land; for filisterne sa: «Hebreerne må ikke få lage sverd eller spyd.»
  • Sal 1:1 : 1 Salig er den som ikke følger de ugudeliges råd, ikke står på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.

    45Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.

    46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.

  • 80%

    39De gjorde seg urene med sine gjerninger og drev hor med sine handlinger.

    40Da brant Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.

    41Han overga dem i folkens hånd, og de som hatet dem, hersket over dem.

    42Fiendene deres trengte dem, og de ble kuet under deres hånd.

  • 78%

    40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!

    41Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.

    42De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden,

  • 56Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke.

  • 74%

    26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.

    27Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd.

    28Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet.

    29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.

    30Du bar over med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkeslagene i landene.

  • 39Men de ble få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.

  • 6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.

  • 73%

    32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,

    33for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper.

  • 73%

    11for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.

    12Han ydmyket deres hjerte med hardt arbeid; de falt, og ingen hjalp dem.

    13Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.

  • 29De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.

  • 17Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.

  • 38Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme.

  • 72%

    9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.

    10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.

  • 71%

    25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.

    26Han løftet sin hånd mot dem og svor å felle dem i ørkenen,

  • 71%

    13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.

    14De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.

  • 18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.

  • 71%

    16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.

    17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.

    18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,

  • 71%

    1En sang ved festreisene. De har ofte angrepet meg fra jeg var ung – så får Israel si –

    2Ofte har de angrepet meg fra jeg var ung, men de greide ikke å vinne over meg.

  • 7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.

  • 19Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.

  • 17Dårer ble plaget for sin opprørske ferd, for sine misgjerninger.

  • 10Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han deres fiende; han kjempet mot dem.

  • 28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.

  • 58De vakte hans vrede med sine offerhauger; med sine utskårne bilder gjorde de ham nidkjær.

  • 36De dyrket deres gudebilder, og de ble en snare for dem.

  • 16De egget ham til nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting vakte de hans vrede.

  • 33Derfor lot han deres dager svinne som et pust, og deres år i brå angst.

  • 21De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt,

  • 16Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Herrens vrede steg opp mot folket hans, til det ikke lenger fantes noen redning.

  • 9da kunngjør han dem deres gjerninger og deres overtredelser, at de har vist hovmod.