Salmenes bok 106:43
Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld.
Mange ganger fridde han dem ut, men de trosset ham med sine planer, og de sank ned i sin skyld.
Mange ganger fridde han dem ut; men de krenket ham med sine råd, og de ble ydmyket for sin urett.
Mange ganger reddet han dem, men de var gjenstridige i sine planer og sank ned under sin skyld.
Mange ganger fridde han dem ut, men de var gjenstridige i sine planer og sank dypt i sin misgjerning.
Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine planer og ble ydmyket av sin skyld.
Mange ganger frelste han dem, men de vakte harme med sine råd, og de ble utarmet av sin misgjerning.
Mange ganger frelste han dem; men de provoserte ham med sitt råd, og ble ydmyket for sin urett.
Han fridde dem mange ganger, men de trosset ham med sitt råd, og ble nedtrykt på grunn av sin synd.
Mange ganger fridde han dem ut, men de gjorde oppstandelse mot hans råd og sank ned i sin synd.
Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd.
Han frelste dem mange ganger, men de satte ham på prøve med sine råd og ble straffet for sin synd.
Mange ganger reddet han dem, men de gjorde opprør med sine råd og ble ydmyket for sin synd.
Mange ganger reddet han dem, men de trassige fulgte sine egne råd, og sank ned i sin skyld.
Many times He delivered them, but they were rebellious in their plans and sank into their iniquity.
Mange ganger utfriede Han dem, men de trassiggjorde med sine råd og ble ydmyket av sin misgjerning.
Han friede dem mange Gange; men de, de forbittrede (ham) med deres Raad, og de bleve nedtrykte for deres Misgjerningers Skyld.
Many times did he deliver them; but they provoked him with their counsel, and were brought low for their iniquity.
Mange ganger reddet han dem, men de gjorde ham harm med sine planer, og ble ydmyket for sin skyld.
Many times he delivered them, but they provoked him with their counsel, and were brought low for their iniquity.
Many times did he deliver them; but they provoked him with their counsel, and were brought low for their iniquity.
Mange ganger befridde han dem, men de var opprørske i sine råd, og ble ydmyket i sin ondskap.
Mange ganger frelste Han dem, men de gjorde opprør mot Hans råd og sank ned i deres synd.
Mange ganger reddet han dem, men de var trassige i sine planer og ble ydmyket i sin skyld.
Gang på gang befridde han dem; men deres hjerter var vendt bort fra hans vilje, og de ble overvunnet av sine synder.
Many times did he deliver them; But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
Many a tyme dyd he delyuer them, but they prouoked him with their owne invecions, and were brought downe for their wickednesse.
Many a time did hee deliuer them, but they prouoked him by their counsels: therefore they were brought downe by their iniquitie.
Many a time dyd God deliuer them, but they rebelled against hym with their owne inuentions: and were brought downe for their wickednes.
Many times did he deliver them; but they provoked [him] with their counsel, and were brought low for their iniquity.
Many times he delivered them, But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
Many times He doth deliver them, And they rebel in their counsel, And they are brought low in their iniquity.
Many times did he deliver them; But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
Many times did he deliver them; But they were rebellious in their counsel, And were brought low in their iniquity.
Again and again he made them free; but their hearts were turned against his purpose, and they were overcome by their sins.
Many times he delivered them, but they were rebellious in their counsel, and were brought low in their iniquity.
Many times he delivered them, but they had a rebellious attitude, and degraded themselves by their sin.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
44Likevel så han til dem i trengsel da han hørte deres rop.
45Han husket sin pakt med dem og lot seg bevege til medynk etter sin store miskunn.
46Han lot dem finne barmhjertighet hos alle som holdt dem fanget.
39De gjorde seg urene med sine gjerninger og drev hor med sine handlinger.
40Da brant Herrens vrede mot hans folk, og han fikk avsky for sin arv.
41Han overga dem i folkens hånd, og de som hatet dem, hersket over dem.
42Fiendene deres trengte dem, og de ble kuet under deres hånd.
40Hvor ofte trosset de ham i ørkenen, bedrøvet ham i ødemarken!
41Igjen og igjen vendte de seg bort og fristet Gud, de krenket Israels Hellige.
42De husket ikke hans hånd, dagen da han fridde dem fra fienden,
56Men de fristet og trosset Gud, Den Høyeste; hans vitnesbyrd holdt de ikke.
26Men de handlet troløst og gjorde opprør mot deg. De kastet din lov bak ryggen, de drepte dine profeter som vitnet mot dem for å få dem til å vende tilbake til deg, og de begikk store gudsbespottelser.
27Derfor gav du dem i hendene på deres fiender, og fiendene trengte dem. Men i sin trengsel ropte de til deg, og du hørte fra himmelen. I din store barmhjertighet gav du dem redningsmenn som frelste dem fra fiendenes hånd.
28Men så snart de fikk ro, vendte de tilbake og gjorde det onde igjen for ditt ansikt. Da overlot du dem i fienders hånd, og de hersket over dem. Men når de vendte om og ropte til deg, hørte du fra himmelen og reddet dem mange ganger etter din store barmhjertighet.
29Du advarte dem for å få dem til å vende tilbake til din lov. Men de var hovmodige og hørte ikke på dine bud; de syndet mot dine dommer, dem den som gjør, skal leve ved. De vendte en trassig skulder til, de gjorde nakken stiv og ville ikke høre.
30Du bar over med dem i mange år og advarte dem ved din Ånd gjennom dine profeter, men de ville ikke høre. Da gav du dem i hendene på folkeslagene i landene.
39Men de ble få og bøyet ned av undertrykkelse, ulykke og sorg.
6Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler reddet han dem.
32Ved Meribas vann gjorde de ham vred; det gikk galt for Moses for deres skyld,
33for de trosset hans Ånd, og han talte overilt med sine lepper.
11for de hadde trosset Guds ord og foraktet Den Høyestes råd.
12Han ydmyket deres hjerte med hardt arbeid; de falt, og ingen hjalp dem.
13Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
29De vakte hans harme med sine gjerninger, og en plage brøt ut blant dem.
17Men de fortsatte å synde mot ham og satte Den Høyeste på prøve i det tørre landet.
38Men han er barmhjertig; han soner skyld og ødelegger ikke. Mang en gang vendte han sin vrede bort og vekket ikke opp all sin harme.
9Han truet Sivsjøen, og den tørket inn; han lot dem gå gjennom dypene som gjennom ørkenen.
10Han frelste dem fra den som hatet, og fridde dem ut fra fiendens hånd.
25De murret i teltene sine; de ville ikke høre på Herrens røst.
26Han løftet sin hånd mot dem og svor å felle dem i ørkenen,
13Men snart glemte de hans gjerninger; de ventet ikke på hans råd.
14De ble grådige i ørkenen og satte Gud på prøve i ødemarken.
18I omkring førti år bar han over med dem i ørkenen.
16Men de og våre fedre handlet i overmot; de stivet nakken og hørte ikke på dine bud.
17De ville ikke høre og husket ikke dine undergjerninger som du hadde gjort blant dem. De stivet nakken og satte seg fore å vende tilbake til slaveriet sitt i trass. Men du er en tilgivelsens Gud, nådig og barmhjertig, langmodig og rik på miskunn, og du forlot dem ikke.
18Selv da de laget seg en støpt kalv og sa: «Dette er din Gud, som førte deg opp fra Egypt», og de begikk store gudsbespottelser,
1En sang ved festreisene. De har ofte angrepet meg fra jeg var ung – så får Israel si –
2Ofte har de angrepet meg fra jeg var ung, men de greide ikke å vinne over meg.
7Våre fedre i Egypt skjønte ikke dine under. De husket ikke din store miskunn, men satte seg opp mot ham ved havet, ved Sivsjøen.
19Da ropte de til Herren i sin nød; fra deres trengsler frelste han dem.
17Dårer ble plaget for sin opprørske ferd, for sine misgjerninger.
10Men de var gjenstridige og gjorde hans hellige Ånd sorg. Derfor ble han deres fiende; han kjempet mot dem.
28Da ropte de til Herren i sin nød, og han førte dem ut av trengslene.
58De vakte hans vrede med sine offerhauger; med sine utskårne bilder gjorde de ham nidkjær.
36De dyrket deres gudebilder, og de ble en snare for dem.
16De egget ham til nidkjærhet med fremmede guder, med avskyelige ting vakte de hans vrede.
33Derfor lot han deres dager svinne som et pust, og deres år i brå angst.
21De glemte Gud, sin frelser, som gjorde store ting i Egypt,
16Men de spottet Guds sendebud, foraktet hans ord og hånte hans profeter, helt til Herrens vrede steg opp mot folket hans, til det ikke lenger fantes noen redning.
9da kunngjør han dem deres gjerninger og deres overtredelser, at de har vist hovmod.