Dommernes bok 8:5
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg til fots. De er utmattet, og jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg til fots. De er utmattet, og jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: Gi, jeg ber dere, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene i Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, noen brød til folket som følger meg, for de er utmattet. Jeg jager etter Sebah og Salmunna, kongene i Midjan.
Og han sa til mennene i Sukkot: Gi brød til folket som følger meg, for de er utmattede, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, Midians konger.
Han sa til mennene i Sukkot: «Kan dere gi brød til de utmattede mennene som følger meg? De er slitne, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.»
Han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattede, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midianittenes konger.
Og han sa til mennene i Sukot: "Gi meg, jeg ber dere, brød til folket som følger meg; de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midian."
Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill, gi noen brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Seba og Salmunna, midianitternes konger.
Han sa til mennene i Sukkot: "Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er trøtte, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan."
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
Han sa til mannene i Succot: «Vennligst gi brød til folket som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, midjanittenes konger.»
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til de folkene som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, kongene av Midjan.
Og han sa til mennene i Sukkot: «Gi, vær så snill, brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Seba og Salmunna, kongene av Midian.»
He said to the men of Succoth, 'Please give loaves of bread to the people who are following me, for they are exhausted, and I am pursuing Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.'
Han sa til mennene i Sukkot: «Gi folket som følger meg noen brød, for de er utslitte, og jeg forfølger Zebah og Zalmunna, kongene av Midjan.»
Og han sagde til de Mænd i Suchot: Kjære, giver det Folk, som er i Følge med mig, (nogle) hele Brød; thi de ere trætte, og jeg forfølger Sebah og Zalmuna, Midianiternes Konger.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they be faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi meg, vær så snill, brød til mennene som følger meg, for de er trette, og jeg forfølger Sebah og Salmunna, midianittkongen.
And he said to the men of Succoth, Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they be faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
Han sa til mennene i Sukkot: Vær så snill å gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
Han sa til mennene i Sukkot: 'Jeg ber dere, gi litt brød til folkene som følger meg, for de er slitne, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, kongene av Midian.'
Og han sa til mennene i Sukkot: Jeg ber dere, gi brød til folket som følger meg, for de er utmattet, og jeg forfølger Zebah og Salmunna, Midians konger.
Han sa til mennene i Sukkot: Gi brødkaker til folkene mine, for de er utmattede, og jeg er på jakt etter Sebah og Salmunna, Midjans konger.
And he sayde vnto the men of Sucoth: I praye you geue the people that are with me, some loaues of bred (for they are weery) that I maye folowe vpon Zebea and Salmana the kinges of the Madianites.
And he said vnto the men of Succoth, Giue, I pray you, morsels of bread vnto the people that followe me (for they be wearie ) that I may follow after Zebah, & Zalmunna Kings of Midia.
And he sayd vnto ye men of Sucoth: Geue I pray you, takes of bread vnto ye people that folow me, for they be fayntie, that I may folowe after Zebah, and Zalmana, kynges of Madian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they [be] faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, kings of Midian.
He said to the men of Succoth, Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
and he saith to the men of Succoth, `Give, I pray you, cakes of bread to the people who `are' at my feet, for they `are' wearied, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna kings of Midian.'
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
And he said unto the men of Succoth, Give, I pray you, loaves of bread unto the people that follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
And he said to the men of Succoth, Give bread cakes to my people, for they are overcome with weariness, and I am going on after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.
He said to the men of Succoth, "Please give loaves of bread to the people who follow me; for they are faint, and I am pursuing after Zebah and Zalmunna, the kings of Midian."
He said to the men of Succoth,“Give some loaves of bread to the men who are following me, because they are exhausted. I am chasing Zebah and Zalmunna, the kings of Midian.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
6Men lederne i Sukkot sa: «Har da Sebah og Salmunna nå i din hånd, siden vi skal gi hæren din brød?»
7Da sa Gideon: «Derfor, når Herren gir Sebah og Salmunna i min hånd, skal jeg treske kjøttet deres med ørkentorner og tistler.»
8Derfra dro han opp til Penuel og talte til dem på samme måte, og mennene i Penuel svarte ham som mennene i Sukkot hadde svart.
10Sebah og Salmunna var i Karkor, og leiren deres med dem, omkring femten tusen, alle som var igjen av hele leiren til Østens folk. De som hadde falt, var hundre og tjue tusen mann som bar sverd.
11Gideon dro opp karavaneveien, veien for teltboerne, øst for Noba og Jogbaha. Han angrep leiren, som lå trygg og intetanende.
12Sebah og Salmunna flyktet, men han forfulgte dem, grep de to kongene i Midjan, Sebah og Salmunna, og hele leiren brakte han i panikk.
13Gideon, Joas’ sønn, vendte tilbake fra krigen via Heres-oppgangen.
14Han tok til fange en ung mann fra Sukkot og spurte ham ut. Han skrev da opp for ham lederne i Sukkot og byens eldste, syttisju menn.
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: «Se, her er Sebah og Salmunna, de som dere hånte meg med da dere sa: ‘Har da Sebah og Salmunna nå i din hånd, så vi skal gi dine utmattede menn brød?’»
16Han tok byens eldste, ørkentorner og tistler og lot mennene i Sukkot få kjenne dem.
1Da sa mennene fra Efraim til ham: «Hva er det du har gjort mot oss, at du ikke kalte oss da du gikk ut for å kjempe mot Midjan?» Og de gikk hardt i rette med ham.
2Han svarte dem: «Hva har jeg vel gjort nå i forhold til dere? Er ikke Efraims etterplukk bedre enn Abiesers druehøst?»
3I deres hånd gav Gud Midjans høvdinger, Oreb og Se’eb. Hva kunne jeg vel gjøre i forhold til dere?» Da la sinnet deres seg mot ham da han sa dette.
4Gideon kom til Jordan og gikk over, han og de tre hundre mennene som var med ham, utmattet, men de forfulgte fortsatt.
7Herren sa til Gideon: Med de tre hundre mennene som lepjet, vil jeg frelse dere og gi Midjan i din hånd. Alt det andre folket kan gå, hver til sitt.
8De tok med seg folkets proviant og hornene. Så sendte han alle israelittene av sted, hver til sitt telt; men de tre hundre mennene beholdt han. Midjans leir lå nedenfor ham, i dalen.
18Gå, vær så snill, ikke herfra før jeg kommer tilbake til deg. Jeg skal komme med min gave og legge den fram for deg. Han svarte: Jeg blir her til du kommer tilbake.
19Gideon gikk inn og tilberedte et kje av geitene og usyrede brød av en efa mel. Kjøttet la han i en kurv, og kraften helte han i en gryte. Så bar han det ut til ham under terebinten og bar det fram.
20Guds engel sa til ham: Ta kjøttet og de usyrede brødene, legg det på den steinen der, og hell ut kraften. Og han gjorde slik.
21Da sa Sebah og Salmunna: «Stå opp du og fall over oss! For som mannen er, slik er hans styrke.» Da sto Gideon opp og drepte Sebah og Salmunna. Han tok halvmånesmykkene som var på halsen til kamelene deres.
22Så sa israelittene til Gideon: «Hersk over oss, både du og din sønn og din sønnesønn, for du har frelst oss fra Midjans hånd.»
4De skal hilse deg og ønske deg fred; de skal gi deg to brød, og du skal ta imot dem av deres hånd.
23Israels menn fra Naftali, fra Asjer og fra hele Manasse ble kalt ut, og de forfulgte Midjan.
24Gideon sendte budbringere over hele Efraims fjell-land og sa: Dra ned og møt Midjan! Sperr for dem vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan! Da ble alle Efraims menn kalt ut, og de sperret vadestedene helt til Bet-Bara og Jordan.
25De grep de to høvdingene i Midjan, Oreb og Se'eb. De drepte Oreb ved Orebklippen, og Se'eb drepte de ved Se'ebs vinpresse. Så forfulgte de Midjan. Hodene til Oreb og Se'eb brakte de til Gideon, på den andre siden av Jordan.
1Tidlig neste morgen sto Jerubbaal – det vil si Gideon – opp med alt folket som var med ham, og de slo leir ved Harodkilden. Midjans leir lå nord for ham, ved Moreh-høyden i dalen.
2Herren sa til Gideon: Folket som er med deg, er for mange til at jeg vil gi Midjan i deres hånd; ellers kunne Israel gjøre seg stor mot meg og si: min egen hånd har frelst meg.
17Isai sa til sønnen sin David: «Ta, vær så snill, denne efaen med ristet korn og disse ti brødene til brødrene dine, og løp til leiren.»
33Hele Midjan og Amalek og folkene fra Østen samlet seg; de krysset over og slo leir i Jisre’eldalen.
12Midjan, Amalek og alle østlendingene lå i dalen, tallrike som gresshopper; kamelene deres var uten tall, som sanden ved havets strand.
13Da Gideon kom, var det en mann som fortalte kameraten sin en drøm. Han sa: Se, jeg har drømt: Se, en rund kake av byggbrød kom rullende inn i Midjans leir. Den kom bort til teltet og slo det så det falt, og den veltet det opp ned, så teltet lå der.
14Kameraten hans svarte: Dette er ikke noe annet enn sverdet til Gideon, sønn av Joasj, en mann av Israel. Gud har gitt Midjan og hele leiren i hans hånd.
15Da Gideon hørte drømmen fortalt og tydningen, bøyde han seg og tilba. Så vendte han tilbake til Israels leir og sa: Stå opp! For Herren har gitt Midjans leir i deres hånd.
5Jeg skal hente et stykke brød, så dere kan styrke dere, før dere drar videre, siden dere nå er kommet innom deres tjener. De sa: Ja, gjør som du har sagt.
24Så sa Gideon til dem: «Én ting ber jeg dere om: Gi meg hver mann øredobben fra byttet sitt.» For de bar gullringer; de var ismaelitter.
25De svarte: «Det skal du få.» De bredte ut kappen, og hver mann kastet der sin øredobb fra byttet.
35Han sendte også budbærere gjennom hele Manasse, og de ble kalt ut og sluttet seg til ham. Han sendte budbærere til Asjer, Sebulon og Naftali, og de kom opp for å møte dem.
36Gideon sa til Gud: Hvis du virkelig vil frelse Israel ved min hånd, slik du har sagt,
29samt honning, smør, småfe og ost av kyr. Dette brakte de til David og folket som var med ham, for at de skulle spise. For de sa: Folket er sultne, utmattet og tørste i ørkenen.
3Hver gang Israel hadde sådd, kom Midjan, Amalek og folkene fra Østen og rykket fram mot dem.
4De slo leir mot dem og ødela avlingen i landet helt fram til Gaza. De lot ikke noe å leve av bli igjen i Israel, verken sau, okse eller esel.
42En mann kom fra Baal‑Sjalisja og brakte Guds mann brød av førstegrøden: tjue byggbrød og nyhøstet korn i sekken. Han sa: "Gi det til folket, så de kan spise."
13Gideon sa til ham: Hør på meg, herre! Hvis Herren er med oss, hvorfor har da alt dette hendt oss? Hvor er alle hans undergjerninger som fedrene våre fortalte om da de sa: Var det ikke Herren som førte oss opp fra Egypt? Men nå har Herren forlatt oss og gitt oss i Midjans hånd.
14Da vendte Herren seg til ham og sa: Gå i den styrken du har, så skal du frelse Israel fra Midjans hånd. Er det ikke jeg som sender deg?
11Da hun gikk for å hente det, ropte han etter henne: Vær så snill, ta også med et stykke brød i hånden.
17Han sa til dem: Se på meg og gjør som jeg. Når jeg kommer til utkanten av leiren, skal dere gjøre det samme som jeg gjør.