Dommernes bok 8:19
Han sa: «De var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.»
Han sa: «De var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.»
Da sa han: Det var mine brødre, min egen mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever: Hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant HERREN lever, hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
Han sa: «De var mine brødre, sønner av min mor. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart deres liv, ville jeg ikke ha drept dere.»
Han sa: Det var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.
Og han sa: "De var mine brødre, sønnene av min mor; så sant Herren lever, hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere."
Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drept dere.
Han sa: "De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hadde dere latt dem leve, så skulle jeg nå ikke ha drept dere."
Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
Han sa: «De var mine brødre, sønnene av min mor. Ved den levende HERRE, om dere hadde latt dem leve, så ville jeg ikke ha drept dere.»
Og han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, dersom dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.
Han sa: «De var mine brødre, sønner av min mor. Så sant Herren lever: Hvis dere hadde latt dem leve, ville jeg ikke ha drept dere.»
Gideon said, 'They were my brothers, the sons of my mother. As surely as the Lord lives, if you had spared their lives, I would not kill you.'
«Det var mine brødre, min mors sønner,» sa Gideon. «Så sant Herren lever – hadde dere spart dem, ville jeg ikke drept dere.»
Og han sagde: De vare mine Brødre, min Moders Sønner; (saavist) som Herren lever, dersom I havde ladet dem leve, da vilde jeg ikke slaget eder ihjel.
And he said, They were my brethren, even the sons of my mother: as the LORD liveth, if ye had saved them alive, I would not slay you.
Han sa: De var mine brødre, sønnene av min mor. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
And he said, They were my brothers, even the sons of my mother: as the LORD lives, if you had saved them alive, I would not kill you.
And he said, They were my brethren, even the sons of my mother: as the LORD liveth, if ye had saved them alive, I would not slay you.
Han sa: De var mine brødre, min mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.
Han sa: 'Mine brødre, sønner av min mor; så sant Herren lever, hadde dere latt dem leve, ville jeg ikke drept dere.'
Og han sa: De var mine brødre, mine egen mors sønner. Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke ha drept dere.
Han sa: De var mine brødre, min mors sønner: Så sant Herren lever, hvis dere hadde spart dem, ville jeg ikke drepe dere.
He sayde: They were my brethren, euen my mother sonnes: As truly as the LORDE lyueth, yf ye had lette them lyue, I wolde not slaye you.
And he said, They were my brethren, euen my mothers children: as the Lorde liueth, if ye had saued their liues, I would not slay you.
And he sayd, They were my brethren, euen my mothers children: As truly as the Lord liueth, if ye had saued their lyues, I would not slay you.
And he said, They [were] my brethren, [even] the sons of my mother: [as] the LORD liveth, if ye had saved them alive, I would not slay you.
He said, They were my brothers, the sons of my mother: as Yahweh lives, if you had saved them alive, I would not kill you.
And he saith, `My brethren -- sons of my mother -- they; Jehovah liveth, if ye had kept them alive -- I had not slain you.'
And he said, They were my brethren, the sons of my mother: as Jehovah liveth, if ye had saved them alive, I would not slay you.
And he said, They were my brethren, the sons of my mother: as Jehovah liveth, if ye had saved them alive, I would not slay you.
And he said, They were my brothers, my mother's sons: by the life of the Lord, if you had kept them safe, I would not put you to death.
He said, "They were my brothers, the sons of my mother. As Yahweh lives, if you had saved them alive, I would not kill you."
He said,“They were my brothers, the sons of my mother. I swear, as surely as the LORD is alive, if you had let them live, I would not kill you.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
18Så sa han til Sebah og Salmunna: «Hvor er mennene som dere drepte på Tabor?» De svarte: «Som du, så var de – hver og en så ut som kongesønner.»
20Han sa til Jeter, sin førstefødte: «Reis deg og drep dem!» Men gutten dro ikke sverdet; han var redd, for han var ennå en gutt.
21Da sa Sebah og Salmunna: «Stå opp du og fall over oss! For som mannen er, slik er hans styrke.» Da sto Gideon opp og drepte Sebah og Salmunna. Han tok halvmånesmykkene som var på halsen til kamelene deres.
13at dere lar min far og mor, mine brødre og søstre og alle som hører dem til, få leve, og berger vårt liv fra døden.»
14Mennene sa til henne: «Vårt liv for deres, til døden! Bare dere ikke røper dette vårt ærend. Når Herren gir oss landet, vil vi vise deg godhet og troskap.»
17for min far kjempet for dere, satte livet på spill og berget dere fra Midjans hånd,
18så er det likevel slik at dere i dag har reist dere mot min fars hus og drept sønnene hans, sytti menn, på én stein. Og dere har gjort Abimelek, sønn av hans slavekvinne, til konge over mennene i Sikem, fordi han er deres bror.
8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
6Din tjenestekvinne hadde to sønner. De kom i trette ute på marken, og det var ingen som skilte dem. Den ene slo den andre og drepte ham.
7Nå har hele slekten reist seg mot din tjenestekvinne og sier: Overgi ham som slo sin bror, så vi kan drepe ham for brorens blod, han som drepte. Dermed vil vi også utrydde arvingen. Slik vil de slokke den gnisten jeg har igjen, så min mann ikke får navn og etterkommere på jorden.
27Joab svarte: «Så sant Gud lever: Hadde du ikke talt, så ville folket alt fra morgenen av ha trukket seg tilbake, hver fra å forfølge sin bror.»
12Kong David sendte bud til prestene Sadok og Abjatar og sa: «Si til Judas eldste: Hvorfor skal dere være de siste til å føre kongen tilbake til hans hus? Ordet fra hele Israel er allerede kommet til kongen om å føre ham hjem.»
13«Dere er mine brødre, mitt kjøtt og blod. Hvorfor skulle dere da være de siste til å føre kongen tilbake?»
39Så sant Herren lever, han som frelser Israel: Skulle den være hos Jonatan, min sønn, så skal han sannelig dø! Men ingen av folket svarte ham.
11Hun sa: «La nå kongen minne Herren, din Gud, så blodhevneren ikke stadig vil ødelegge, og så de ikke utrydder min sønn.» Han svarte: «Så sant Herren lever, skal ikke et hår av din sønn falle til jorden.»
9Da svarte David Rekab og hans bror Baana, sønnene til Rimmon, beerotitten, og sa til dem: Så sant Herren lever, han som har fridd mitt liv fra all nød,
14Da sa han: Grip dem levende! De grep dem levende og slaktet dem ved cisternen ved Saueklippernes hus, førtito menn; han lot ikke en eneste av dem bli igjen.
2Jefta sa til dem: Jeg og folket mitt var i hard strid med ammonittene. Jeg ropte på dere, men dere reddet meg ikke fra deres hånd.
3Da jeg så at dere ikke kom meg til hjelp, satte jeg livet på spill, jeg dro over mot ammonittene, og Herren ga dem i min hånd. Hvorfor er dere da kommet opp mot meg i dag for å kjempe?
11I dag har øynene dine sett at Herren i dag gav deg i min hånd i hulen. Noen sa at jeg skulle drepe deg, men jeg sparte deg og sa: Jeg vil ikke rekke ut hånden mot min herre, for han er Herrens salvede.
12Se, min far, se også fliken av kappen din i min hånd! For da jeg skar av fliken av kappen din, drepte jeg deg ikke. Vit og se at det ikke er ondskap eller svik i min hånd; jeg har ikke syndet mot deg, men du ligger på lur etter mitt liv for å ta det.
6Saul hørte på Jonatan, og han sverget: "Så sant Herren lever: Han skal ikke bli drept."
15Han kom til mennene i Sukkot og sa: «Se, her er Sebah og Salmunna, de som dere hånte meg med da dere sa: ‘Har da Sebah og Salmunna nå i din hånd, så vi skal gi dine utmattede menn brød?’»
13Ellers ville jeg ha satt mitt eget liv på spill, for ingenting blir skjult for kongen, og du ville ha holdt deg unna."
27Da svarte kongen: "Gi henne det levende barnet, og drep det ikke! Hun er hans mor."
18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»
23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.
56Slik lot Gud den onde gjerningen Abimelek hadde gjort mot sin far ved å drepe sine sytti brødre, komme tilbake over ham.
17fordi han ikke drepte meg i mors liv, så min mor ble min grav og hennes morsliv var svanger til evig tid.
8Vis da godhet mot din tjener, for du har ført din tjener inn i HERRENS pakt med deg. Men er det skyld i meg, så drep meg du; hvorfor skulle du føre meg til din far?»
3Morens brødre talte om ham for alle mennene i Sikem med disse ordene, og hjertene deres bøyde seg etter Abimelek; de sa: «Han er vår bror.»
10Sebah og Salmunna var i Karkor, og leiren deres med dem, omkring femten tusen, alle som var igjen av hele leiren til Østens folk. De som hadde falt, var hundre og tjue tusen mann som bar sverd.
7De svarte ham: Hvorfor taler min herre slike ord? Det være langt fra dine tjenere å gjøre noe slikt.