2 Samuelsbok 1:8
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte: 'Jeg er amalekitten.'
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte ham: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg sa: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte ham: 'Jeg er en amalekitt.'
Han spurte meg: Hvem er du? Og jeg svarte ham: Jeg er en amalekkitt.
Han spurte: 'Hvem er du?' og jeg svarte: 'Jeg er en amalekitt.'
Han spurte meg: Hvem er du? Og jeg svarte ham: Jeg er en amalekkitt.
Han sa til meg: 'Hvem er du?' Jeg svarte ham: 'Jeg er en amalekitt.'
He asked me, 'Who are you?' I answered him, 'I am an Amalekite.'
Han spurte meg: ‘Hvem er du?’ Jeg svarte: ‘Jeg er en amalekitt.’
Og han sagde til mig: Hvo er du? og jeg sagde til ham: Jeg er en Amalekiter.
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
And he said to me, Who are you? And I answered him, I am an Amalekite.
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
Han sa til meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.»
Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
Og han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he sayde vnto me: What art thou? I sayde vnto him: I am an Amalechite.
And he said vnto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he sayde vnto me: Who art thou? I aunswered him: I am an Amalekite.
And he said unto me, Who [art] thou? And I answered him, I [am] an Amalekite.
He said to me, Who are you? I answered him, I am an Amalekite.
And he saith to me, Who `art' thou? and I say unto him, An Amalekite I `am'.'
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he said unto me, Who art thou? And I answered him, I am an Amalekite.
And he said to me, Who are you? And I said, I am an Amalekite.
He said to me, 'Who are you?' I answered him, 'I am an Amalekite.'
He asked me,‘Who are you?’ I told him,‘I’m an Amalekite.’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellene. Der var Saul, han støttet seg til spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å nå ham igjen.
7Han vendte seg og fikk øye på meg, ropte på meg, og jeg svarte: Her er jeg.
13David sa til den unge mannen som fortalte det: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
14Da sa David til ham: Hvordan kunne du ikke være redd for å rekke ut hånden din og drepe Herrens salvede?
15David ropte på en av de unge mennene og sa: Kom hit og hugg ham ned! Han slo ham, så han døde.
16Og David sa til ham: Ditt blod komme over ditt eget hode! For din egen munn har vitnet mot deg da du sa at du hadde drept Herrens salvede.
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.
10Så gikk jeg bort til ham og drepte ham, for jeg visste at han ikke kunne leve etter at han var falt. Jeg tok kronen som var på hodet hans og armbåndet som var på armen hans, og jeg har brakt dem hit til min herre.
13David spurte ham: «Hvem hører du til, og hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er en egyptisk gutt, slave hos en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.»
16Mannen sa til Eli: Jeg er den som er kommet fra slaget; i dag har jeg flyktet fra slaget. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
12Saul sa: «Hør nå, Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
8Han sa: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
9Han sa: Hva har jeg syndet, siden du vil overgi din tjener i Akabs hånd, så han dreper meg?
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
2Så sier Herren over hærskarene: Jeg vil gjøre opp for det Amalek gjorde mot Israel, at han la seg i veien for dem da de dro opp fra Egypt.
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
20Abner snudde seg og sa: «Er det du, Asael?» Han svarte: «Det er jeg.»
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg!»
5Han løp til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Men Eli sa: «Jeg har ikke ropt. Gå og legg deg igjen.» Så gikk han og la seg.
6Herren ropte igjen: «Samuel!» Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Han sa: «Jeg har ikke ropt, sønnen min. Gå og legg deg igjen.»
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
8Han sto fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor drar dere ut og stiller opp til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!»
15Jeg sa: Hvem er du, Herre? Herren sa: Jeg er Jesus, han som du forfølger.
21Da svarte Saul: «Er ikke jeg en benjaminit, fra den minste av Israels stammer, og er ikke min familie den ringeste av alle Benjamins familier? Hvorfor har du da talt til meg på denne måten?»
8Så kom Amalek og gikk til angrep på Israel i Refidim.
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.»
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
18Herren sendte deg ut og sa: Gå av sted og legg de syndige, amalekittene, under bann, og kjemp mot dem til du har gjort ende på dem.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
18David sa til Saul: «Hvem er jeg, og hva er mitt liv og min fars slekt i Israel, at jeg skulle bli kongens svigersønn?»
1Etter at Saul var død og David var kommet tilbake etter å ha slått amalekittene, ble David værende i Siklag i to dager.
9Da tok edomitten Doeg til orde – han stod der sammen med Sauls tjenere – og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, Ahitubs sønn.
6David tok til orde og sa til Ahimelek hetitten og til Abisjai, sønn av Seruja, Joabs bror: «Hvem vil gå ned med meg til Saul i leiren?» Abisjai svarte: «Jeg går ned med deg.»
11Manoa sto opp og gikk etter sin kone. Han kom bort til mannen og sa: Er du mannen som talte til kvinnen? Han svarte: Det er jeg.
18Fordi du ikke lød Herrens røst og ikke fullbyrdet hans brennende vrede mot Amalek, derfor har Herren gjort dette mot deg i dag.
20Saul sa til Samuel: Jeg har jo adlydt Herrens røst, jeg gikk den veien Herren sendte meg, og jeg førte Agag, Amaleks konge, hit og la Amalek under bann.
14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
8Da sa David til Akis: Men hva har jeg gjort? Hva har du funnet hos din tjener fra den dagen jeg stilte meg fram for deg og til i dag, siden jeg ikke skulle få dra ut og kjempe mot min herre kongens fiender?
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
10den som kom og meldte meg at Saul var død og mente at han brakte et godt budskap, ham grep jeg og drepte i Siklag; det ble den lønnen jeg ga ham for budskapet.
29David svarte: «Hva har jeg gjort nå? Det var da bare et spørsmål.»
22David svarte: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.»
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»
1Da brøt David opp og dro av sted; Jonatan gikk inn i byen.