2 Samuelsbok 1:7
Han vendte seg og fikk øye på meg, ropte på meg, og jeg svarte: Her er jeg.
Han vendte seg og fikk øye på meg, ropte på meg, og jeg svarte: Her er jeg.
Da han så seg tilbake, fikk han øye på meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
Han snudde seg, fikk øye på meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg. Og jeg svarte: Her er jeg.
Da han snudde seg og så meg, ropte han: 'Kom hit!' Jeg svarte: 'Her er jeg.'
Når han snudde seg og så meg, ropte han til meg, og jeg svarte: Her er jeg.
Og da Saul så meg bak seg, ropte han på meg, og jeg svarte: Her er jeg.
Da han så seg tilbake og fikk øye på meg, ropte han på meg, og jeg svarte: Her er jeg.
"Da han vendte seg rundt, så han meg og ropte på meg, og jeg svarte: 'Her er jeg.'"
Da han så seg tilbake, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
Da han snudde blikket bak seg, så han meg og ropte til meg. Jeg svarte: 'Her er jeg!'
Da han så seg tilbake, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg, og jeg svarte: ‘Her er jeg.’
When he turned and saw me, he called out to me, and I said, 'Here I am.'
Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg, og jeg svarte: ‘Her er jeg.’
Og han saae omkring bag sig og saae mig; og han kaldte ad mig, og jeg sagde: See, her er jeg.
And when he looked behind him, he saw me, and called unto me. And I answered, Here am I.
Da han så seg tilbake, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
And when he looked behind him, he saw me and called to me. And I answered, Here I am.
And when he looked behind him, he saw me, and called unto me. And I answered, Here am I.
Da han så seg tilbake, så han meg og ropte til meg. Jeg svarte: Her er jeg.
Da han snudde seg og så meg, ropte han på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
Da han snudde seg, så han meg og ropte på meg. Jeg svarte: Her er jeg.
Da han så seg tilbake, så han meg og ropte til meg. Jeg svarte: Her er jeg.
and he turned him aboute, and sawe me, and called me. And I sayde: Here, am I.
And when he looked backe, he saw me, and called me; I answered, Here am I.
And when he loked backe, he sawe me, and called me. And I aunswered: here am I.
And when he looked behind him, he saw me, and called unto me. And I answered, Here [am] I.
When he looked behind him, he saw me, and called to me. I answered, Here am I.
and he turneth behind him, and seeth me, and calleth unto me, and I say, Here `am' I.
And when he looked behind him, he saw me, and called unto me. And I answered, Here am I.
And when he looked behind him, he saw me, and called unto me. And I answered, Here am I.
And looking back, he saw me and gave a cry to me. And answering him I said, Here am I.
When he looked behind him, he saw me, and called to me. I answered, 'Here I am.'
When he turned around and saw me, he called out to me. I answered,‘Here I am!’
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Han spurte meg: Hvem er du? Jeg svarte: Jeg er en amalekitt.
9Da sa han til meg: Kom hit og ta livet av meg, for dødsangsten har grepet meg, enda er livet i meg.
2Den tredje dagen kom det en mann fra leiren hos Saul; klærne hans var sønderrevne, og jord var på hodet hans. Da han kom til David, falt han til jorden og kastet seg ned.
3David spurte ham: Hvor kommer du fra? Han svarte: Jeg har sluppet unna fra Israels leir.
4Da sa David til ham: Hva har hendt? Fortell meg! Han svarte: Folket har flyktet fra kampen, og mange av folket har falt og er døde. Også Saul og sønnen hans Jonatan er døde.
5David sa til den unge mannen som fortalte ham det: Hvordan vet du at Saul og sønnen hans Jonatan er døde?
6Den unge mannen som fortalte det, sa: Jeg kom tilfeldigvis opp på Gilboafjellene. Der var Saul, han støttet seg til spydet sitt, og vognene og rytterne var i ferd med å nå ham igjen.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg!»
5Han løp til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Men Eli sa: «Jeg har ikke ropt. Gå og legg deg igjen.» Så gikk han og la seg.
6Herren ropte igjen: «Samuel!» Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Han sa: «Jeg har ikke ropt, sønnen min. Gå og legg deg igjen.»
13David sa til den unge mannen som fortalte det: Hvor er du fra? Han svarte: Jeg er sønn av en innflytter, en amalekitt.
12Saul sa: «Hør nå, Ahitubs sønn!» Han svarte: «Her er jeg, herre.»
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
20Abner snudde seg og sa: «Er det du, Asael?» Han svarte: «Det er jeg.»
4Da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham ut av busken: Moses, Moses! Han svarte: Ja, her er jeg.
17Da kjente Saul Davids stemme og sa: «Er det din stemme, min sønn David?» David svarte: «Det er min stemme, min herre konge.»
18Så sa han: «Hvorfor jager min herre sin tjener? Hva har jeg gjort, og hvilken skyld har jeg?»
22David svarte: «Se, her er kongens spyd. La en av de unge mennene komme over og hente det.»
16Mannen sa til Eli: Jeg er den som er kommet fra slaget; i dag har jeg flyktet fra slaget. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
8Han sa: Det er meg. Gå og si til din herre: Se, Elia er her.
30Så vendte han seg fra ham til en annen og spurte det samme, og folket gav ham det samme svaret som før.
31Da de hørte ordene som David hadde sagt, fortalte de det for Saul, og han lot ham hente.
58Saul sa til ham: «Hvem er du sønn av, unge mann?» David svarte: «Jeg er sønn av din tjener Isai fra Betlehem.»
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»
26«Men hvis han sier: ‘Jeg har ikke behag i deg’, så er jeg her; må han gjøre med meg som han finner godt.»
8Han sto fram og ropte til Israels slaglinjer: «Hvorfor drar dere ut og stiller opp til strid? Er ikke jeg filisteren og dere Sauls tjenere? Velg dere en mann og la ham komme ned til meg!»
8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
8Med disse ordene holdt David mennene sine tilbake og lot dem ikke reise seg mot Saul. Saul sto opp, gikk ut av hulen og fortsatte på veien.
55Da Saul så David gå ut for å møte filisteren, sa han til Abner, hærføreren: «Hvem er denne gutten sønn av, Abner?» Abner svarte: «Så sant du lever, konge, jeg vet ikke.»
56Kongen sa: «Finn ut hvem denne unge mannen er sønn av.»
30Kongen sa: "Gå til side og still deg her." Han gikk til side og ble stående.
11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.
10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»
13David spurte ham: «Hvem hører du til, og hvor er du fra?» Han svarte: «Jeg er en egyptisk gutt, slave hos en amalekitt. Min herre forlot meg fordi jeg ble syk for tre dager siden.»
5Og Saul kom nettopp inn fra marken etter buskapen. «Hva er i veien med folket siden de gråter?» spurte Saul. Da fortalte de ham hva mennene i Jabesj hadde sagt.
9Da tok edomitten Doeg til orde – han stod der sammen med Sauls tjenere – og sa: «Jeg så Isais sønn komme til Nob, til Ahimelek, Ahitubs sønn.
3Her er jeg. Føre sak mot meg for Herrens og hans salvedes ansikt: Hvis okse har jeg tatt, eller hvis esel har jeg tatt? Hvem har jeg undertrykt? Hvem har jeg forurettet? Av hvem har jeg tatt bestikkelser for å lukke øynene for det? Så skal jeg betale tilbake til dere.
14Han sa til henne: Hvordan ser han ut? Hun sa: En gammel mann stiger opp, og han er kledd i en kappe. Da forsto Saul at det var Samuel; han bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
6Mefibosjet, sønn av Jonatan, sønn av Saul, kom til David. Han kastet seg ned med ansiktet mot jorden og bøyde seg. David sa: «Mefibosjet!» Han svarte: «Her er din tjener.»
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
3Jeg går ut og stiller meg ved siden av faren min på marken der du er. Jeg skal tale om deg til ham. Ser jeg hvordan det ligger an, skal jeg si det til deg.
11Samuel sa: «Hva er det du har gjort?» Saul svarte: «Da jeg så at folket spredte seg bort fra meg, at du ikke kom til den fastsatte tiden, og at filisterne hadde samlet seg ved Mikmas,
1Da Isak var blitt gammel og øynene hans var blitt svake, så han ikke kunne se, kalte han til seg Esau, sin eldste sønn, og sa til ham: Min sønn! Han svarte: Her er jeg.
8Så hørte jeg Herrens røst som sa: Hvem skal jeg sende, og hvem vil gå for oss? Da sa jeg: Se, her er jeg, send meg!
7Jeg falt til jorden og hørte en røst som sa til meg: Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?
8Jeg svarte: Hvem er du, Herre? Han sa til meg: Jeg er Jesus fra Nasaret, han som du forfølger.
7Han spurte dem: Hvordan så mannen ut som kom dere i møte og talte disse ordene til dere?
28Kong David svarte: «Kall Batseba inn til meg!» Hun kom inn og sto fram for kongen.
14Og David ropte til folket og til Abner, Ners sønn: «Svarer du ikke, Abner?» Abner svarte: «Hvem er du som roper til kongen?»
21Da sa Saul: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist medfølelse med meg.