1 Mosebok 15:8
Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»
Han sa: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få det i arv?
Han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?
Og han sa: Herre HERREN, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
Men han sa: "Herre Gud, hvordan skal jeg kunne vite at jeg vil arve det?"
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Men han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve dette?
Da sa han: Herre, Herre, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Da svarte han: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få arve det?"
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da spurte Abram: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg vil arve det?»
Da sa han: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal arve det?
Da sa han: Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal arve det?
But Abram said, "Lord GOD, how can I know that I will possess it?"
Men han sa: «Herre Gud, hvordan skal jeg vite at jeg skal få eie det?»
Da sagde han: Herre, Herre, hvorpaa skal jeg kjende, at jeg skal eie det?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det til eiendom?
And he said, Lord GOD, how shall I know that I shall inherit it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
Abram sa: "Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?"
Men han sa: 'Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?'
Abram sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal eie det?
Og han sa: Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal ta det i eie?
And he sayde: LORde God whereby shall I knowe that I shall possesse it?
But Abram sayde: LORDE LORDE, Wherby shall I knowe, that I shall possesse it?
And he said, O Lord God, whereby shall I knowe that I shall inherite it?
And he sayde: Lorde God wherby shall I knowe that I shall inherite it?
And he said, Lord GOD, whereby shall I know that I shall inherit it?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
and he saith, `Lord Jehovah, whereby do I know that I possess it?'
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord Jehovah, whereby shall I know that I shall inherit it?
And he said, O Lord God, how may I be certain that it will be mine?
He said, "Lord Yahweh, how will I know that I will inherit it?"
But Abram said,“O Sovereign LORD, by what can I know that I am to possess it?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli svært stor.»
2Abram sa: «Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo bort barnløs, og husarvingen min er damaskeneren Elieser.»
3Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»
4Da kom Herrens ord til ham: «Denne skal ikke arve deg, men en som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.»
5Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»
6Abram trodde Herren, og Herren regnet det ham til rettferdighet.
7Han sa til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.»
9Han sa: «Hent for meg en tre år gammel kvige, en tre år gammel geit, en tre år gammel vær, en turteldue og en dueunge.»
17Reis deg, vandre gjennom landet, langs dets lengde og bredde; for til deg vil jeg gi det.
11Han sa: Jeg vil gi deg landet Kanaan som arvelodd for dere.
18idet han sa: Til deg vil jeg gi Kanaans land, som lodd og arv for dere.
8Jeg vil føre dere til det landet som jeg med løftet hånd lovte å gi Abraham, Isak og Jakob. Jeg vil gi det til dere til eiendom. Jeg er Herren.
13Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.
15For hele landet som du ser, vil jeg gi til deg og din ætt for all framtid.
2Herren viste seg for ham og sa: Dra ikke ned til Egypt! Bli boende i det landet som jeg sier deg.
3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.
8Jeg vil gi deg og dine etterkommere etter deg landet der du bor som fremmed, hele landet Kanaan, til evig eiendom. Jeg vil være deres Gud.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
7Da viste Herren seg for Abram og sa: «Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.
1Herren sa til Abram: Dra bort fra landet ditt og fra din slekt og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.
12Landet som jeg ga Abraham og Isak, vil jeg gi deg. Og til dine etterkommere etter deg vil jeg gi landet.
4Må han gi deg Abrahams velsignelse, deg og din ætt med deg, så du får eie det landet hvor du bor som fremmed, det Gud ga Abraham.
3og sa til ham: Dra ut fra ditt land og fra din slekt, og kom til det landet som jeg vil vise deg.
8Ved tro var Abraham lydig da han ble kalt til å dra ut til et sted som han skulle få til arv; han drog av sted uten å vite hvor han skulle komme.
18når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?
19For jeg har utvalgt ham, for at han skal pålegge sine sønner og sitt hus etter seg å holde seg til Herrens vei og gjøre rett og rettferd, så Herren kan la komme over Abraham det han har lovet ham.
5Han ga ham ingen arv her, ikke så mye som en fotbredde. Men han lovte å gi ham landet til eiendom, både ham og hans etterkommere etter ham, enda han ikke hadde barn.
18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere gir jeg dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat.»
13Kom i hu Abraham, Isak og Israel, dine tjenere, som du sverget ved deg selv og sa til: «Jeg vil gjøre etterkommerne deres tallrike som himmelens stjerner, og hele dette landet som jeg har sagt, vil jeg gi til deres etterkommere, og de skal eie det for alltid.»
9Ligger ikke hele landet foran deg? Skil deg nå fra meg! Går du til venstre, går jeg til høyre; og går du til høyre, går jeg til venstre.
7Du er Herren Gud, som valgte Abram og førte ham ut fra Ur i Kaldea og gav ham navnet Abraham.
8Du fant hans hjerte trofast for deg og sluttet pakt med ham om å gi hans ætt landet til kanaaneerne, hetittene, amorittene, perisittene, jebusittene og girgasjittene. Du holdt dine ord, for du er rettferdig.
24Menneskesønn, de som bor i disse ruinene i Israels land, sier: «Abraham var én, og han fikk landet til eiendom; men vi er mange, til oss er landet gitt som eiendom.»
7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.
9Slik tok Gud småfeet fra faren deres og ga det til meg.
16Du skal bli vanhelliget i deg selv for øynene på folkene, og du skal kjenne at jeg er Herren.
17Herrens ord kom til meg, og det lød:
11Når Herren fører deg inn i landet til kanaaneerne, slik han med ed lovet deg og fedrene dine, og gir det til deg,
4Da sa Herren til ham: Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob: Til din ætt vil jeg gi det. Jeg har latt deg se det med egne øyne, men dit skal du ikke gå over.
2Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg og gjøre deg overmåte tallrik.