1 Mosebok 15:1

Norsk lingvistic Aug 2025

Etter disse hendelsene kom Herrens ord til Abram i et syn: «Frykt ikke, Abram! Jeg er ditt skjold; din lønn skal bli svært stor.»

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 26:24 : 24 Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.
  • Jes 41:10 : 10 Frykt ikke, for jeg er med deg! Se deg ikke rådløs om, for jeg er din Gud! Jeg gjør deg sterk og hjelper deg, jeg holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.
  • Sal 119:114 : 114 Du er mitt skjul og mitt skjold; på ditt ord håper jeg.
  • Sal 84:11 : 11 For én dag i dine forgårder er bedre enn tusen andre. Jeg vil heller stå ved terskelen i min Guds hus enn bo i de urettferdiges telt.
  • Klag 3:24 : 24 Herren er min del, sier min sjel; derfor vil jeg håpe på ham.
  • Jes 41:14 : 14 Frykt ikke, Jakobs mark, Israels lille flokk! Jeg hjelper deg, sier Herren; din gjenløser er Israels Hellige.
  • Sal 18:2 : 2 Jeg elsker deg, Herre, min styrke!
  • Sal 27:1 : 1 Av David. Herren er mitt lys og min frelse; hvem skulle jeg frykte? Herren er mitt livs vern; for hvem skulle jeg være redd?
  • 1 Mos 15:14-16 : 14 «Men det folket de skal tjene, vil jeg dømme; deretter skal de dra ut med store rikdommer.» 15 «Men du skal gå til dine fedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.» 16 «I det fjerde slektsleddet skal de vende tilbake hit, for amorittenes skyld er ennå ikke full.»
  • Sal 3:3 : 3 Mange sier om meg: «Han får ingen hjelp hos Gud.» Sela.
  • Sal 5:12 : 12 La alle som tar sin tilflukt til deg, få glede seg; la dem alltid juble. Bred ditt vern over dem, så de som elsker ditt navn, kan fryde seg i deg.
  • 5 Mos 33:26-29 : 26 Ingen er som Gud, Jesjurun, han som rir i himmelen til din hjelp og i sin majestet over skyene. 27 En bolig er Gud fra evighet, og under deg er de evige armer. Han drev fienden bort for deg og sa: Utrydd! 28 Så bor Israel trygt, uforstyrret; Jakobs kilde er for seg, i et land med korn og ny vin. Ja, hans himmel lar dugg falle. 29 Salig er du, Israel! Hvem er som du, et folk som er frelst av Herren? Han er skjoldet som hjelper deg og sverdet som er din stolthet. Dine fiender skal bøye seg for deg, og du skal trå på deres høyder.
  • Rut 2:12 : 12 Må Herren lønne deg for det du har gjort! Ja, måtte du få full lønn fra Herren, Israels Gud, du som er kommet for å ta din tilflukt under hans vinger.
  • Hebr 13:5-6 : 5 La livsførselen deres være fri for pengekjærhet; vær tilfreds med det dere har. For han har selv sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. 6 Derfor kan vi med frimodighet si: Herren er min hjelper; jeg skal ikke frykte. Hva kan et menneske gjøre meg?
  • Luk 1:13 : 13 Men engelen sa til ham: Frykt ikke, Sakarias! For din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabet skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes.
  • Luk 1:30 : 30 Da sa engelen: Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.
  • 5 Mos 31:6 : 6 Vær sterke og modige! Vær ikke redde og la dere ikke skremme for dem, for Herren din Gud går med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke.
  • 1 Mos 46:2-3 : 2 Gud talte til Israel i nattsyn og sa: Jakob, Jakob! Han svarte: Her er jeg. 3 Han sa: Jeg er Gud, din fars Gud. Vær ikke redd for å dra ned til Egypt, for der vil jeg gjøre deg til et stort folk.
  • 1 Mos 21:17 : 17 Da hørte Gud gutten gråte, og Guds engel ropte til Hagar fra himmelen og sa til henne: Hva er i veien, Hagar? Vær ikke redd! Gud har hørt gutten der han er.
  • Sal 58:11 : 11 Den rettferdige gleder seg når han ser hevn; han vasker føttene sine i den ondes blod.
  • Sal 142:5 : 5 Se til høyre og se: Ingen kjenner meg; all tilflukt er borte for meg, ingen bryr seg om min sjel.
  • Ordsp 11:18 : 18 Den onde høster lønnen av løgn, men den som sår rettferd, får sann lønn.
  • Ordsp 30:5 : 5 Hvert ord fra Gud er rent; han er et skjold for dem som søker tilflukt hos ham.
  • Jes 35:4 : 4 Si til de urolige hjerter: Vær sterke, ikke redde! Se, deres Gud! Han kommer med hevn, med gjengjeldelse fra Gud. Han selv kommer og frelser dere.
  • Jes 43:1 : 1 Men nå, så sier Herren, han som skapte deg, Jakob, og han som formet deg, Israel: Frykt ikke, for jeg har løst deg ut; jeg har kalt deg ved navn, du er min.
  • Jes 43:5 : 5 Frykt ikke, for jeg er med deg. Fra øst henter jeg din ætt, og fra vest samler jeg deg.
  • Jes 44:2 : 2 Så sier Herren, din skaper, som formet deg fra mors liv og hjelper deg: Vær ikke redd, min tjener Jakob, Jesjurun, som jeg har utvalgt.
  • Jes 44:8 : 8 Frykt ikke, og vær ikke redde! Har jeg ikke fra gammel tid latt dere høre og kunngjort det? Dere er mine vitner. Finnes det en gud uten meg? Nei, det finnes ingen klippe; jeg kjenner ingen.
  • Jes 51:12 : 12 Jeg, jeg er han som trøster dere. Hvem er du, at du frykter et menneske som dør, og et menneskebarn som blir som gress?
  • Esek 1:1 : 1 Det skjedde i det tredevte året, i den fjerde måneden, på den femte dagen i måneden, da jeg var blant de bortførte ved elven Kebar: Himmelen ble åpnet, og jeg så syner fra Gud.
  • Esek 3:4 : 4 Han sa til meg: Menneskesønn, gå til Israels hus og tal til dem med mine ord.
  • Esek 11:24 : 24 Ånden løftet meg og førte meg i et syn, ved Guds Ånd, til de bortførte i Kaldea. Så forlot synet meg, det som jeg hadde sett.
  • Dan 10:1-9 : 1 I det tredje året Kyros var konge i Persia, ble et ord åpenbart for Daniel, han som ble kalt Beltsasar. Ordet var sant og gjaldt en stor kamp. Han forsto ordet, og i synet fikk han innsikt. 2 I de dagene var jeg, Daniel, i sorg i tre uker. 3 God mat spiste jeg ikke, kjøtt og vin kom ikke i min munn, og jeg salvet meg ikke før de tre ukene var til ende. 4 Den tjuefjerde dagen i den første måneden befant jeg meg ved bredden av den store elven, Tigris. 5 Jeg løftet blikket og så: Se, en mann, kledd i lin, og om hoftene hadde han et belte av fint gull fra Ufas. 6 Kroppen hans var som krysolitt, ansiktet som synet av lyn, øynene som flammende fakler. Armene og føttene hans var som glansen av polert bronse, og lyden av ordene hans var som larmen av en stor mengde. 7 Jeg, Daniel, var den eneste som så synet; mennene som var med meg, så ikke synet. Men en stor skrekk kom over dem, og de flyktet og gjemte seg. 8 Så ble jeg alene og så dette store synet. Ingen kraft ble igjen i meg; glansen i mitt utseende ble forvandlet og bleknet, og jeg hadde ikke lenger styrke. 9 Jeg hørte lyden av hans ord, og mens jeg hørte lyden av hans ord, falt jeg bevisstløs med ansiktet mot jorden. 10 Se, en hånd rørte ved meg og satte meg skjelvende opp på knærne og håndflatene. 11 Han sa til meg: Daniel, du som er høyt elsket! Merk deg ordene jeg taler til deg, og reis deg opp der du står, for nå er jeg sendt til deg. Da han talte dette til meg, reiste jeg meg skjelvende. 12 Han sa: Frykt ikke, Daniel! For fra den første dagen da du satte deg fore å forstå og ydmyket deg for din Gud, ble dine ord hørt, og jeg er kommet på grunn av dine ord. 13 Fyrsten over Perserriket stod meg imot i tjueen dager, men se, Mikael, en av de fremste fyrstene, kom for å hjelpe meg. Så ble jeg værende der hos kongene i Persia. 14 Nå er jeg kommet for å gi deg innsikt i det som skal hende ditt folk i de siste dager, for synet gjelder de dagene. 15 Mens han talte slike ord til meg, bøyde jeg ansiktet mot jorden og ble stum. 16 Se, en som lignet et menneske, rørte ved leppene mine. Jeg åpnet munnen og talte og sa til ham som sto foran meg: Herre, ved synet ble jeg grepet av smerte, og jeg har ikke lenger styrke.
  • Matt 8:26 : 26 Han sa til dem: 'Hvorfor er dere redde, dere lite troende?' Så reiste han seg og truet vinden og sjøen, og det ble blikk stille.
  • Matt 10:28-31 : 28 Frykt ikke dem som dreper kroppen men ikke kan drepe sjelen. Frykt heller ham som kan ødelegge både sjel og kropp i helvete. 29 Selges ikke to spurver for en mynt? Og ikke én av dem faller til jorden uten at deres Far vet om det. 30 Men hos dere er til og med alle hårene på hodet talt. 31 Frykt derfor ikke! Dere er mer verd enn mange spurver.
  • Matt 28:5 : 5 Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: Vær ikke redde! Jeg vet at dere leter etter Jesus, den korsfestede.
  • Sal 84:9 : 9 Herren, Allhærs Gud, hør min bønn! Lytt, Jakobs Gud! Sela.
  • Sal 16:5-6 : 5 Herren er min arvedel og mitt beger; du holder min lodd i din hånd. 6 Målesnorene har falt for meg på vakre steder; ja, en herlig arv har jeg fått.
  • 2 Mos 14:13 : 13 Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen, til evig tid.»
  • 4 Mos 12:6 : 6 Han sa: «Hør nå mine ord! Om det er en profet blant dere, gir jeg, Herren, meg til kjenne for ham i syn; i drøm taler jeg med ham.»
  • 1 Sam 9:9 : 9 — Før i tiden sa man i Israel, når en gikk for å søke råd hos Gud: «Kom, la oss gå til seeren.» For den som i dag kalles profet, ble før kalt seer.
  • 1 Krøn 28:20 : 20 David sa til sin sønn Salomo: Vær sterk og modig, og gjør det! Vær ikke redd og mist ikke motet, for Herren Gud, min Gud, er med deg. Han skal ikke slippe deg og ikke forlate deg før hele arbeidet med tjenesten i Herrens hus er fullført.
  • Luk 12:32 : 32 Frykt ikke, du lille flokk! For det har behaget deres Far å gi dere riket.
  • Apg 10:10-17 : 10 Han ble svært sulten og ønsket å få noe å spise. Mens de holdt på å lage i stand, kom han i ekstase, 11 og han så himmelen åpnet og at noe kom ned mot ham: et kar som en stor duk, bundet i de fire hjørnene, og det ble senket ned på jorden. 12 I den var alle jordens firbeinte dyr, villdyr, krypdyr og himmelens fugler. 13 Og en røst kom til ham: «Reis deg, Peter, slakt og spis.» 14 Men Peter sa: «På ingen måte, Herre! For aldri har jeg spist noe vanhellig eller urent.» 15 Og røsten kom til ham igjen, for annen gang: «Det som Gud har renset, må ikke du kalle urent.» 16 Dette skjedde tre ganger, og straks ble karet tatt opp til himmelen. 17 Mens Peter var i villrede med seg selv om hva synet han hadde sett, kunne bety, se, da sto mennene som var sendt av Kornelius, etter å ha spurt seg fram til Simons hus, ved porten
  • Apg 10:22 : 22 De svarte: «Kornelius, en offiser, en rettskaffen og gudfryktig mann, som er godt vitnet om av hele det jødiske folk, har i et syn fått beskjed av en hellig engel om å sende bud etter deg til sitt hus og høre ord fra deg.»
  • 1 Kor 3:22 : 22 Enten Paulus eller Apollos eller Kefas, enten verden eller liv eller død, enten det som nå er eller det som skal komme – alt er deres.
  • Hebr 1:1 : 1 Mange ganger og på mange måter talte Gud i gammel tid til fedrene gjennom profetene,
  • Åp 1:17 : 17 Da jeg så ham, falt jeg ned for føttene hans som død. Han la sin høyre hånd på meg og sa: Frykt ikke! Jeg er den første og den siste,
  • Åp 21:3-4 : 3 Jeg hørte en høy røst fra himmelen som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. Han skal bo hos dem, de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem, deres Gud. 4 Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne. Døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer; for det som før var, er borte.
  • Sal 91:4 : 4 Med sine fjær dekker han deg, under hans vinger finner du ly; hans trofasthet er skjold og vern.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 78%

    2Abram sa: «Herre Gud, hva vil du gi meg? Jeg går jo bort barnløs, og husarvingen min er damaskeneren Elieser.»

    3Abram sa: «Du har ikke gitt meg barn; se, en fra mitt hus arver meg.»

    4Da kom Herrens ord til ham: «Denne skal ikke arve deg, men en som kommer fra ditt eget liv, han skal arve deg.»

    5Så førte han ham ut og sa: «Se nå opp mot himmelen og tell stjernene, om du er i stand til å telle dem.» Og han sa til ham: «Så mange skal dine etterkommere bli.»

  • 76%

    1Herren sa til Abram: Dra bort fra landet ditt og fra din slekt og fra din fars hus, til det landet som jeg vil vise deg.

    2Jeg vil gjøre deg til et stort folk, jeg vil velsigne deg og gjøre navnet ditt stort. Du skal bli til velsignelse.

    3Jeg vil velsigne dem som velsigner deg, men den som forbanner deg, vil jeg forbanne. I deg skal alle slekter på jorden velsignes.

  • 74%

    1Da Abram var nittini år, viste Herren seg for ham og sa til ham: Jeg er Gud, Den Allmektige. Vandre for mitt ansikt og vær helhjertet.

    2Jeg vil gjøre min pakt mellom meg og deg og gjøre deg overmåte tallrik.

    3Da falt Abram på sitt ansikt, og Gud talte med ham.

    4Se, min pakt er med deg: Du skal bli far til en mengde folkeslag.

    5Du skal ikke lenger hete Abram; navnet ditt skal være Abraham, for jeg gjør deg til far til en mengde folkeslag.

    6Jeg vil gjøre deg overmåte fruktbar; jeg vil gjøre deg til folkeslag, og konger skal gå ut fra deg.

  • 74%

    17Reis deg, vandre gjennom landet, langs dets lengde og bredde; for til deg vil jeg gi det.

    18Så flyttet Abram teltet, kom og slo seg ned ved eikelunden i Mamre, som er ved Hebron. Der bygde han et alter for Herren.

  • 73%

    7Han sa til ham: «Jeg er Herren, som førte deg ut fra Ur i Kaldea for å gi deg dette landet i eie.»

    8Han sa: «Herre Gud, hvordan kan jeg vite at jeg skal få det i eie?»

  • 1En tid senere satte Gud Abraham på prøve. Han sa til ham: Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.

  • 7Da viste Herren seg for Abram og sa: «Til dine etterkommere vil jeg gi dette landet.» Der bygde han et alter for Herren, som hadde åpenbart seg for ham.

  • 73%

    14Herren sa til Abram etter at Lot hadde skilt lag med ham: Løft nå blikket og se fra stedet der du er, nordover og sørover, østover og vestover.

    15For hele landet som du ser, vil jeg gi til deg og din ætt for all framtid.

  • 72%

    15Herrens engel ropte til Abraham fra himmelen for annen gang

    16og sa: Jeg sverger ved meg selv, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte sønnen din, den eneste,

  • 12Da solen var i ferd med å gå ned, falt en dyp søvn over Abram. Og se, angst og et stort mørke falt over ham.

  • 3Bo som fremmed i dette landet, så vil jeg være med deg og velsigne deg. For til deg og din ætt vil jeg gi alle disse landene, og jeg vil stadfeste eden som jeg sverget din far Abraham.

  • 24Den natten viste Herren seg for ham og sa: Jeg er Abrahams, din fars, Gud. Vær ikke redd, for jeg er med deg; jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for Abrahams, min tjeners, skyld.

  • 72%

    17Da sa Herren: Skulle jeg skjule for Abraham hva jeg er i ferd med å gjøre,

    18når Abraham skal bli et stort og mektig folk, og alle jordens folkeslag skal velsignes i ham?

  • 71%

    11Men Herrens engel ropte til ham fra himmelen og sa: Abraham, Abraham! Han svarte: Ja, her er jeg.

    12Han sa: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noe! For nå vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart sønnen din, din eneste, for meg.

  • 19Han velsignet ham og sa: Velsignet være Abram av Gud, Den høyeste, som eier himmel og jord.

  • 13Og se, Herren sto ved ham og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Den jorden du ligger på, vil jeg gi deg og din ætt.

  • 18Den dagen sluttet Herren en pakt med Abram og sa: «Til dine etterkommere gir jeg dette landet, fra Egypterelven til den store elven, Eufrat.»

  • 1Abraham var gammel, langt oppe i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alt.

  • 2Abram var svært rik på buskap, sølv og gull.

  • 7Herren, himmelens Gud, som tok meg bort fra min fars hus og landet jeg ble født i, som talte til meg og sverget og sa: ‘Din ætt vil jeg gi dette landet’ – han skal sende sin engel foran deg, og du skal hente en kone til min sønn derfra.

  • 23at jeg ikke vil ta så mye som en tråd eller en sandalrem, ja, ikke noe som er ditt, så du ikke skal si: Jeg har gjort Abram rik.

  • 14og sa: Sannelig, jeg vil velsigne deg og gjøre deg tallrik.

  • 15Gud sa til Abraham: Sarai, din kone, skal du ikke lenger kalle Sarai; hennes navn skal være Sara.