1 Samuelsbok 1:17

Norsk lingvistic Aug 2025

Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Kong 5:19 : 19 Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.
  • Dom 18:6 : 6 Presten sa til dem: «Gå i fred! Herren har den veien dere går på, for øye.»
  • Mark 5:34 : 34 Han sa til henne: Datter, din tro har frelst deg. Gå i fred og vær helbredet fra din plage.
  • Sal 20:3-5 : 3 Må han sende deg hjelp fra helligdommen og støtte deg fra Sion. 4 Må han huske alle dine offergaver og ta imot ditt brennoffer med velvilje. Sela. 5 Må han gi deg etter ditt hjerte og la alle dine planer lykkes.
  • 1 Sam 25:35 : 35 Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
  • Luk 7:50 : 50 Men han sa til kvinnen: Din tro har frelst deg. Gå i fred.
  • Luk 8:48 : 48 Da sa han til henne: Vær ved godt mot, datter! Din tro har frelst deg. Gå i fred.
  • 1 Sam 29:7 : 7 Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.
  • 1 Krøn 4:10 : 10 Jabes påkalte Israels Gud og sa: «Å, om du virkelig ville velsigne meg og utvide grensene mine! La din hånd være med meg, og bevar meg fra det onde, så jeg ikke får smerte.» Og Gud lot det skje som han ba om.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne velvilje i dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.

  • 20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.

  • 77%

    26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

  • 74%

    8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på setet ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10I sjelens bitterhet ba hun til Herren og gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.

    12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.

    13Hanna ba stille i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor mente Eli at hun var beruset.

    14Han sa til henne: Hvor lenge vil du være beruset? Legg bort vinen din!

    15Men Hanna svarte: Nei, min herre! Jeg er en kvinne med sorgfull ånd; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket. Jeg har øst ut min sjel for Herren.

    16Regn ikke din tjenestekvinne som en verdiløs kvinne! For av stor klage og ergrelse har jeg talt helt til nå.

  • 74%

    5De sa til ham: «Spør da Gud for oss, så vi får vite om den veien vi er på, vil lykkes.»

    6Presten sa til dem: «Gå i fred! Herren har den veien dere går på, for øye.»

  • 73%

    15Nå er det fordi folket skremte meg at jeg kom for å tale dette ordet til min herre kongen. Din tjenestekvinne sa til seg selv: Jeg vil tale til kongen; kanskje vil kongen gjøre som sin tjenestekvinne ber.

    16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.

    17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!

  • 19Han sa til ham: "Gå i fred!" Så gikk han fra ham et stykke på veien.

  • 12Da sa kvinnen: «La din tjenestekvinne få tale et ord til min herre kongen.» Han sa: «Tal!»

  • 23Han sa: "Hvorfor vil du gå til ham i dag? Det er verken nymåne eller sabbat." Hun svarte: "Det går bra."

  • 35Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»

  • 9Må Herren la dere finne hvile, hver i sin manns hus! Så kysset hun dem, og de løftet røsten og gråt.

  • 71%

    27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.

    28Tilgi, vær så snill, din tjenestekvinnes overtredelse! For Herren vil sannelig bygge et varig hus for min herre, for min herre fører Herrens kriger; og noe ondt skal ikke finnes hos deg i alle dine dager.

  • 32Da sa David til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg!

  • 16Mannen sa til Eli: Jeg er den som er kommet fra slaget; i dag har jeg flyktet fra slaget. Han sa: Hva har hendt, min sønn?

  • 20Den gamle mannen sa: Fred være med deg! Alt du mangler, skal jeg ta meg av; bare ikke overnatt på torget.

  • 16Nå ber jeg deg om én ting; avvis meg ikke.» Hun sa til ham: «Tal!»

  • 13Hun sa: 'Må jeg finne nåde i dine øyne, min herre! Du har trøstet meg og talt vennlig til din tjenestekvinne, enda jeg ikke engang er som en av dine tjenestekvinner.'

  • 20Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.

  • 70%

    16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»

    17Han sa: «Hva var ordet han talte til deg? Vær så snill, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre med deg både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av alt det han har sagt til deg!»

  • 29Lov at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg, men bare gjort deg godt og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.

  • 6Dere skal si: «Lenge leve du! Fred være med deg, fred med ditt hus og fred med alt du har!»

  • 26"Løp henne i møte og si: Står det bra til med deg? Står det bra til med mannen din? Står det bra til med gutten?" Hun svarte: "Det går bra."

  • 9Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og skulle han rope til deg, skal du si: ‘Tal, Herre, for din tjener hører.’» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.

  • 12Han sa: «Herren, min herre Abrahams Gud, la det lykkes for meg i dag, og vis godhet mot min herre Abraham.

  • 7«Sier han da: ‘Bra’, er det fred for din tjener. Men blir han rasende, så vit at han har bestemt seg for å gjøre ondt.

  • 36Hun sa til ham: Far, du har åpnet din munn for Herren; gjør med meg som det har gått ut av din munn, siden Herren har gitt deg hevn over dine fiender, ammonittene.

  • 17Da sa han til ham: Hvis jeg har funnet nåde for dine øyne, så gi meg et tegn på at det er du som taler med meg.

  • 9Kongen sa til ham: «Gå i fred!» Han brøt opp og dro til Hebron.

  • 22Hør nå også du på din tjenestekvinnes ord! La meg sette fram et stykke brød for deg, og spis, så får du styrke når du skal gå videre.

  • 3Han sa: Herre, dersom jeg har funnet nåde for dine øyne, gå ikke forbi din tjener.

  • 3Da sa en av dem: Vær så snill, bli med tjenerne dine! Han svarte: Jeg skal gå.

  • 9Han sa til dem: «Så sier Herren, Israels Gud, han som dere sendte meg til for å legge fram deres bønn for hans ansikt:

  • 14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er denne larmen? Mannen skyndte seg, kom og fortalte det til Eli.

  • 7Så vend nå tilbake og gå i fred, så du ikke gjør noe som er ondt i filisternes høvdingers øyne.