1 Samuelsbok 1:20

Norsk lingvistic Aug 2025

Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 1 Mos 41:51-52 : 51 Den førstefødte kalte Josef Manasse, for: «Gud har latt meg glemme all min møye og hele min fars hus.» 52 Den andre kalte han Efraim, for: «Gud har gjort meg fruktbar i landet der jeg led.»
  • 2 Mos 2:10 : 10 Gutten vokste til, og hun førte ham til Faraos datter, og han ble en sønn for henne. Hun ga ham navnet Moses og sa: «For jeg dro ham opp av vannet.»
  • 2 Mos 2:22 : 22 Hun fødte en sønn, og han kalte ham Gersjom, for han sa: «Jeg har vært en innflytter i et fremmed land.»
  • Matt 1:21 : 21 Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.
  • 1 Mos 5:29 : 29 Han kalte ham Noah og sa: «Denne skal trøste oss i vårt arbeid og i våre henders møye på den jorden som Herren har forbannet.»
  • 1 Mos 16:11 : 11 Og han sa: Se, du er med barn og skal føde en sønn. Du skal kalle ham Ismael, for Herren har hørt din nød.
  • 1 Mos 29:32-35 : 32 Lea ble med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Ruben, for hun sa: «Herren har sett min nød. Nå vil mannen min elske meg.» 33 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Herren har hørt at jeg er uelsket, og han har også gitt meg denne.» Derfor kalte hun ham Simeon. 34 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Nå, denne gangen vil min mann holde seg til meg, for jeg har født ham tre sønner.» Derfor fikk han navnet Levi. 35 Hun ble med barn igjen og fødte en sønn og sa: «Denne gangen vil jeg prise Herren.» Derfor kalte hun ham Juda. Siden sluttet hun å føde.
  • 1 Mos 30:6-9 : 6 Da sa Rakel: Gud har dømt meg; han har også hørt min røst og gitt meg en sønn. Derfor kalte hun ham Dan. 7 Bilha, Rakels slavekvinne, ble med barn igjen og fødte Jakob en annen sønn. 8 Da sa Rakel: Med Guds mektige bryting har jeg kjempet med søsteren min, og jeg vant. Hun kalte ham Naftali. 9 Da Lea så at hun hadde stanset å føde, tok hun sin slavekvinne Silpa og gav henne til Jakob som hustru. 10 Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob en sønn. 11 Da sa Lea: For en lykke! Og hun kalte ham Gad. 12 Silpa, Leas slavekvinne, fødte Jakob enda en sønn. 13 Da sa Lea: Til min lykke! For kvinner vil kalle meg lykkelig. Hun kalte ham Asjer. 14 I hvetehøsttiden gikk Ruben ut og fant alruner på marken. Han tok dem med til sin mor Lea. Da sa Rakel til Lea: Gi meg, vær så snill, noen av sønnen din sine alruner. 15 Hun svarte: Er det en liten ting at du har tatt mannen min? Vil du nå også ta min sønns alruner? Rakel sa: Derfor skal han ligge hos deg i natt i bytte for sønnen din sine alruner. 16 Da Jakob kom inn fra marken om kvelden, gikk Lea ut for å møte ham og sa: Du skal komme inn til meg, for jeg har leid deg for min sønns alruner. Og han lå hos henne den natten. 17 Gud hørte Lea; hun ble med barn og fødte Jakob en femte sønn. 18 Da sa Lea: Gud har gitt meg min lønn, fordi jeg gav min slavekvinne til min mann. Hun kalte ham Jissakar. 19 Lea ble med barn igjen og fødte Jakob en sjette sønn. 20 Da sa Lea: Gud har gitt meg en god gave. Nå vil mannen min bo hos meg, for jeg har født ham seks sønner. Hun kalte ham Sebulon. 21 Senere fødte hun en datter og kalte henne Dina.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!

    18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne velvilje i dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.

    19De sto tidlig opp om morgenen, bøyde seg og tilba for Herren, og så dro de tilbake og kom til huset sitt i Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.

  • 83%

    19Hvert år laget moren hans en liten kappe og tok den med til ham når hun dro opp sammen med sin mann for å ofre det årlige offeret.

    20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.

    21Herren så til Hanna; hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.

  • 80%

    26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.

    27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.

    28Derfor overlater jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være overlatt til Herren. Og de tilba Herren der.

  • 78%

    21Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.

    22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.

    23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som er godt i dine øyne. Bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun hadde avvent ham.

    24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en treårig okse, én efa mel og en sekk vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.

  • 77%

    4Når Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner.

    5Men Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes morsliv.

    6Hennes rival krenket henne hardt for å tirre henne, fordi Herren hadde stengt hennes morsliv.

    7Slik gikk det år etter år: Hver gang Hanna gikk opp til Herrens hus, krenket Peninna henne; da gråt hun og ville ikke spise.

    8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?

    9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på setet ved dørstolpen til Herrens tempel.

    10I sjelens bitterhet ba hun til Herren og gråt sårt.

    11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.

    12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.

    13Hanna ba stille i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor mente Eli at hun var beruset.

  • 76%

    15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.

    16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»

  • 75%

    6Herren ropte igjen: «Samuel!» Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Han sa: «Jeg har ikke ropt, sønnen min. Gå og legg deg igjen.»

    7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.

    8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.

    9Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og skulle han rope til deg, skal du si: ‘Tal, Herre, for din tjener hører.’» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.

    10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»

  • 24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.

  • 74%

    16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."

    17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.

  • 74%

    3Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto.

    4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg!»

  • 73%

    1Det var en mann fra Ramatajim-Sofim i Efraims fjell-land. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt.

    2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.

  • 26Gutten Samuel fortsatte å vokse og ble vel ansett både hos Herren og hos mennesker.

  • 11Elkana gikk hjem til Rama. Gutten gjorde tjeneste for Herren hos presten Eli.

  • 1Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; det var ikke mange syner.

  • 15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:

  • 1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere i Israel.

  • 19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.

  • 9Samuel tok et melkefødt lam og ofret det som brennoffer, helt og fullt, til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.

  • 5Samuel sa: «Samle hele Israel i Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.»

  • 15Men Hanna svarte: Nei, min herre! Jeg er en kvinne med sorgfull ånd; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket. Jeg har øst ut min sjel for Herren.

  • 21Herren fortsatte å vise seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.

  • 10Herrens ord kom til Samuel:

  • 28sønn av Jahat, sønn av Gersjon, sønn av Levi.

  • 21Samuel hørte alle folkets ord og la dem fram for Herren.