1 Samuelsbok 1:20
Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.
Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.
Da tiden var inne, etter at Hanna hadde blitt med barn, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: For jeg har bedt Herren om ham.
Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
Da tiden var kommet, etter at Hanna hadde unnfanget, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt HERREN om ham.
I løpet av tiden ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, 'fordi jeg har bedt Herren om ham.'
Da tiden var inne, fødte Hanna en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba om ham fra Herren.'
Da tiden var kommet, ble Hannah gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel og sa: "Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN."
Da året var omme, ble Hanna gravid og fødte en sønn og kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
Etter en tid ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg ba Herren om ham.'
Da tiden var inne etter at Hanna hadde unnfanget, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
Derfor, da tiden kom etter at Hannah hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, og sa: «Fordi jeg har bedt om ham fra HERREN.»
Da tiden var inne etter at Hanna hadde unnfanget, fødte hun en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: "Jeg har bedt ham fra Herren."
Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn. Hun kalte ham Samuel, for hun sa: 'Jeg har bedt Herren om ham.'
In the course of time, Hannah conceived and gave birth to a son. She named him Samuel, saying, 'Because I asked the LORD for him.'
I rett tid ble Hanna gravid og fikk en sønn. Hun kalte ham Samuel, for, sa hun, «jeg har bedt Herren om ham.»
Og det skede, der Aaret var omme, da undfangede Hanna og fødte en Søn, og hun kaldte hans Navn Samuel; thi jeg (sagde hun) har begjæret ham af Herren.
Wherefore it came to pass, when the time was come about after Hannah had conceived, that she bare a son, and called his name Samuel, saying, Because I have asked him of the LORD.
På den tiden, etter at Hanna hadde blitt gravid, fødte hun en sønn og kalte ham Samuel, som betyr 'hørt av Gud', for hun sa: 'Jeg har bedt ham fra Herren.'
So it came to pass, when the time had come about after Hannah had conceived, that she bore a son, and called his name Samuel, saying, Because I have asked him of the LORD.
Wherefore it came to pass, when the time was come about after Hannah had conceived, that she bare a son, and called his name Samuel, saying, Because I have asked him of the LORD.
Da tiden var kommet, unnfanget Hanna og fødte en sønn, og hun kalte ham Samuel, for hun sa: Jeg har bedt ham av Herren.
Og på tiden ble Hanna med barn, fødte en sønn og kalte ham Samuel, "for jeg har bedt om ham fra Herren."
Da tiden var inne, ble Hanna gravid og fødte en sønn, som hun kalte Samuel, for hun sa: Jeg har bedt Herren om ham.
Etter en tid ble Hanna gravid og fødte en sønn, og hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: «Jeg har bedt Herren om ham.»
And after certayne dayes, she coceaued and bare a sonne, and called his name Samuel, for I haue desyred him (sayde she) of the LORDE.
For in processe of time Hannah conceiued, and bare a sonne, and she called his name Samuel, Because, said she, I haue asked him of the Lord.
For in processe of time it came to passe, that she conceaued, and bare a sonne, & called his name Samuel, saying: Because I haue asked him of the Lorde.
Wherefore it came to pass, when the time was come about after Hannah had conceived, that she bare a son, and called his name Samuel, [saying], Because I have asked him of the LORD.
It happened, when the time was come about, that Hannah conceived, and bore a son; and she named him Samuel, [saying], Because I have asked him of Yahweh.
and it cometh to pass, at the revolution of the days, that Hannah conceiveth, and beareth a son, and calleth his name Samuel, `for, from Jehovah I have asked him.'
And it came to pass, when the time was come about, that Hannah conceived, and bare a son; and she called his name Samuel, `saying', Because I have asked him of Jehovah.
And it came to pass, when the time was come about, that Hannah conceived, and bare a son; and she called his name Samuel, [saying], Because I have asked him of Jehovah.
Now the time came when Hannah, being with child, gave birth to a son; and she gave him the name Samuel, Because, she said, I made a prayer to the Lord for him.
It happened, when the time had come, that Hannah conceived, and bore a son; and she named him Samuel, [saying], "Because I have asked him of Yahweh."
Then Hannah became pregnant. Hannah Dedicates Samuel to the LordIn the course of time she gave birth to a son. And she named him Samuel, thinking,“I asked the LORD for him.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!
18Hun sa: Måtte din tjenestekvinne finne velvilje i dine øyne. Så gikk kvinnen sin vei, hun spiste, og ansiktet hennes var ikke lenger nedslått.
19De sto tidlig opp om morgenen, bøyde seg og tilba for Herren, og så dro de tilbake og kom til huset sitt i Rama. Elkana var sammen med Hanna, sin kone, og Herren husket henne.
19Hvert år laget moren hans en liten kappe og tok den med til ham når hun dro opp sammen med sin mann for å ofre det årlige offeret.
20Eli velsignet Elkana og hans kone og sa: «Må Herren gi deg etterkommere ved denne kvinnen i stedet for den sønnen hun ba Herren om.» Så gikk de til hjemmet sitt.
21Herren så til Hanna; hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
26Hun sa: Å, min herre! Så sant du lever, min herre, det er jeg, kvinnen som sto her hos deg, og ba til Herren.
27For denne gutten ba jeg, og Herren har gitt meg det jeg ba ham om.
28Derfor overlater jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han være overlatt til Herren. Og de tilba Herren der.
21Mannen Elkana dro opp med hele huset sitt for å ofre for Herren det årlige offeret og sitt løfte.
22Men Hanna dro ikke opp, for hun sa til mannen sin: Når gutten er avvent, skal jeg føre ham fram, så han kan tre fram for Herrens ansikt og bli der for alltid.
23Elkana, hennes mann, sa til henne: Gjør det som er godt i dine øyne. Bli til du har avvent ham. Måtte Herren oppfylle sitt ord. Så ble kvinnen hjemme og ammet sønnen sin til hun hadde avvent ham.
24Da hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg, sammen med en treårig okse, én efa mel og en sekk vin. Hun førte ham til Herrens hus i Sjilo. Gutten var ennå liten.
4Når Elkana ofret, ga han Peninna, sin kone, og alle hennes sønner og døtre porsjoner.
5Men Hanna ga han en dobbel porsjon, for han elsket Hanna, selv om Herren hadde stengt hennes morsliv.
6Hennes rival krenket henne hardt for å tirre henne, fordi Herren hadde stengt hennes morsliv.
7Slik gikk det år etter år: Hver gang Hanna gikk opp til Herrens hus, krenket Peninna henne; da gråt hun og ville ikke spise.
8Da sa Elkana, hennes mann, til henne: Hanna, hvorfor gråter du? Hvorfor spiser du ikke? Hvorfor er hjertet ditt sorgfullt? Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?
9Etter at de hadde spist og drukket i Sjilo, reiste Hanna seg. Eli, presten, satt på setet ved dørstolpen til Herrens tempel.
10I sjelens bitterhet ba hun til Herren og gråt sårt.
11Hun avla et løfte og sa: Herren, Allhærs Gud! Om du virkelig ser til din tjenestekvinnes nød og husker meg og ikke glemmer din tjenestekvinne, men gir din tjenestekvinne en sønn, da vil jeg gi ham til Herren alle hans levedager, og barberkniv skal ikke komme på hans hode.
12Mens hun ba lenge for Herrens ansikt, la Eli merke til munnen hennes.
13Hanna ba stille i sitt hjerte; bare leppene hennes beveget seg, men stemmen hennes hørtes ikke. Derfor mente Eli at hun var beruset.
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
6Herren ropte igjen: «Samuel!» Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Han sa: «Jeg har ikke ropt, sønnen min. Gå og legg deg igjen.»
7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og skulle han rope til deg, skal du si: ‘Tal, Herre, for din tjener hører.’» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
16Han sa: "Ved denne tiden neste år skal du holde en sønn i armene." Hun sa: "Nei, herre, Guds mann, ikke lyv for din tjenestekvinne."
17Kvinnen ble med barn og fødte en sønn på den tiden året etter, slik Elisja hadde sagt til henne.
3Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg!»
1Det var en mann fra Ramatajim-Sofim i Efraims fjell-land. Han het Elkana, sønn av Jeroham, sønn av Elihu, sønn av Tohu, sønn av Suf, en efraimitt.
2Han hadde to koner. Den ene het Hanna, den andre Peninna. Peninna hadde barn, men Hanna hadde ingen.
26Gutten Samuel fortsatte å vokse og ble vel ansett både hos Herren og hos mennesker.
11Elkana gikk hjem til Rama. Gutten gjorde tjeneste for Herren hos presten Eli.
1Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; det var ikke mange syner.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
1Da Samuel ble gammel, satte han sønnene sine til dommere i Israel.
19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
9Samuel tok et melkefødt lam og ofret det som brennoffer, helt og fullt, til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
5Samuel sa: «Samle hele Israel i Mispa, så vil jeg be til Herren for dere.»
15Men Hanna svarte: Nei, min herre! Jeg er en kvinne med sorgfull ånd; vin og sterk drikk har jeg ikke drukket. Jeg har øst ut min sjel for Herren.
21Herren fortsatte å vise seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
10Herrens ord kom til Samuel:
28sønn av Jahat, sønn av Gersjon, sønn av Levi.
21Samuel hørte alle folkets ord og la dem fram for Herren.