1 Samuelsbok 3:3
Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto.
Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto.
Før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.
Guds lampe hadde ennå ikke sloknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds paktkiste sto.
og Guds lampe ennå ikke var slukket i HERRENS tempel, der Guds paktsark var, og Samuel lå og sov,
Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel hvor Guds ark var.
Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel hvor Guds ark var.
Og før lampen til Gud slukket i Herrens tempel, hvor pakten til Herren var, og Samuel hadde lagt seg for å sove;
Samuel hadde lagt seg til hvile før Guds lampe sluknet, i Herrens tempel der Guds ark stod.
Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, hvor Guds ark var.
Før Guds lampe gikk ut i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.
og før Guds lampe sluknet i Herrens tempel, der Guds ark var, og Samuel lå for å sove;
Før Guds lampe gikk ut i Herrens tempel, der Guds ark var, hadde Samuel lagt seg for å sove.
Guds lampe hadde ennå ikke gått ut, og Samuel lå i Herrens tempel der Guds ark var.
The lamp of God had not yet gone out, and Samuel was lying down in the temple of the Lord, where the ark of God was.
Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, hvor Guds paktens ark var.
da Samuel havde lagt sig, førend Guds Lampe slukkedes, i Herrens Tempel, der, hvor Guds Ark var,
And ere the lamp of God went out in the temple of the LORD, where the ark of God was, and Samuel was laid down to sleep;
Og før Guds lampe ble slukket i Herrens tempel, hvor Guds ark var, la Samuel seg ned for å sove.
And before the lamp of God went out in the temple of the LORD, where the ark of God was, and Samuel was lying down,
And ere the lamp of God went out in the temple of the LORD, where the ark of God was, and Samuel was laid down to sleep;
og Guds lampe hadde ennå ikke sloknet, og Samuel hadde lagt seg i Herrens tempel, der Guds ark var.
Guds lampe var ennå ikke slukket, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark var.
og Guds lampe ennå ikke hadde sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der hvor Guds ark var;
og Guds lampe fortsatt brant, sov Samuel i Herrens tempel der Guds ark var,
And Samuel had layed him downe in ye temple of the LORDE (where the Arke of God was) before ye lampe of God was put out.
And yet the light of God went out, Samuel slept in the temple of the Lorde, where the Arke of God was.
And yet the lampe of God went out, Samuel layde hym downe to sleepe in the temple of the Lord, where the arke of God was.
And ere the lamp of God went out in the temple of the LORD, where the ark of God [was], and Samuel was laid down [to sleep];
and the lamp of God hadn't yet gone out, and Samuel had laid down [to sleep], in the temple of Yahweh, where the ark of God was;
And the lamp of God is not yet extinguished, and Samuel is lying down in the temple of Jehovah, where the ark of God `is',
and the lamp of God was not yet gone out, and Samuel was laid down `to sleep', in the temple of Jehovah, where the ark of God was;
and the lamp of God was not yet gone out, and Samuel was laid down [to sleep], in the temple of Jehovah, where the ark of God was;
And the light of God was still burning, while Samuel was sleeping in the Temple of the Lord where the ark of God was,
and the lamp of God hadn't yet gone out, and Samuel had laid down [to sleep], in the temple of Yahweh, where the ark of God was;
and the lamp of God had not yet been extinguished. Samuel was lying down in the temple of the LORD as well; the ark of God was also there.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Derfor har jeg sverget ved Elis hus: Elis hus’ skyld skal aldri i evighet sones med slaktoffer eller grødeoffer.
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
17Han sa: «Hva var ordet han talte til deg? Vær så snill, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre med deg både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av alt det han har sagt til deg!»
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»
19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
20Da forsto hele Israel fra Dan til Beersjeba at Samuel var stadfestet som profet for Herren.
21Herren fortsatte å vise seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
1Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; det var ikke mange syner.
2En dag lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg!»
5Han løp til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Men Eli sa: «Jeg har ikke ropt. Gå og legg deg igjen.» Så gikk han og la seg.
6Herren ropte igjen: «Samuel!» Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Han sa: «Jeg har ikke ropt, sønnen min. Gå og legg deg igjen.»
7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og skulle han rope til deg, skal du si: ‘Tal, Herre, for din tjener hører.’» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»
11Da sa Herren til Samuel: «Se, jeg vil gjøre en gjerning i Israel; da skal det ringe i ørene på alle som hører om det.»
20Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
18Men Samuel gjorde tjeneste for Herren, en gutt kledd i en efod av lin.
10Herrens ord kom til Samuel:
11Jeg angrer at jeg gjorde Saul til konge, for han har vendt seg bort fra meg og ikke holdt mine ord. Da ble Samuel opprørt, og han ropte til Herren hele natten.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Da fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et minnesmerke. Så vendte han seg og dro ned til Gilgal.
26Gutten Samuel fortsatte å vokse og ble vel ansett både hos Herren og hos mennesker.
27En gudsmann kom til Eli og sa til ham: «Så sier Herren: Åpenbarte jeg meg ikke tydelig for din fars hus da de var i Egypt, i faraos hus?»
26De sto tidlig opp. Ved soloppgang ropte Samuel til Saul oppe på taket: «Reis deg, så vil jeg sende deg av sted.» Saul reiste seg, og de gikk ut, begge to, han og Samuel, ut på gaten.
27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
11Elkana gikk hjem til Rama. Gutten gjorde tjeneste for Herren hos presten Eli.
18Saul sa til Ahia: Kom hit med Guds ark! For Guds ark var den dagen hos israelittene.
3Samuel var død, og hele Israel hadde holdt sørgehøytid for ham og begravd ham i Rama, i hans egen by. Saul hadde fjernet åndemanerne og spåmennene fra landet.
21Herren så til Hanna; hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
22Eli var meget gammel. Han fikk høre om alt det sønnene hans gjorde mot hele Israel, og at de lå med kvinnene som gjorde tjeneste ved inngangen til møteteltet.
3La oss hente Guds ark hit til oss, for i Sauls dager søkte vi ham ikke.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!
13Da han kom, satt Eli på stolen ved veien og speidet, for hjertet hans var urolig for Guds paktkiste. Da mannen kom for å melde det i byen, brøt hele byen ut i skrik.
14Eli hørte lyden av skriket og sa: Hva er denne larmen? Mannen skyndte seg, kom og fortalte det til Eli.
15Eli var nittiåtte år gammel. Øynene hans var blitt stive, så han kunne ikke se.
16Mannen sa til Eli: Jeg er den som er kommet fra slaget; i dag har jeg flyktet fra slaget. Han sa: Hva har hendt, min sønn?
9Samuel tok et melkefødt lam og ofret det som brennoffer, helt og fullt, til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram for å føre krig mot Israel. Men Herren tordnet med veldig drønn den dagen over filisterne, brakte dem i forvirring, og de led nederlag for Israel.
12David tok spydet og vannkrukken ved Sauls hode, og de gikk av sted. Ingen så det, ingen visste det, og ingen våknet, for de sov alle; en dyp søvn fra Herren hadde falt over dem.
21Samuel hørte alle folkets ord og la dem fram for Herren.
15I drøm, i syn om natten, når dyp søvn faller over mennesker, i slumring på leiet,
3Jeg vil ikke gå inn i mitt hus, ikke stige opp på mitt leie,
18Saul gikk bort til Samuel i byporten og sa: «Si meg, hvor er seerens hus?»
3Da folket kom tilbake til leiren, sa Israels eldste: Hvorfor har Herren i dag slått oss foran filisterne? La oss hente Herrens paktkiste fra Sjilo, så den kan komme midt iblant oss og frelse oss fra våre fienders hånd.
1Herrens paktkiste var i filisternes land i sju måneder.
20Straks falt Saul langstrakt til jorden, for han ble svært redd for Samuels ord. Han var også uten krefter, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
15Samuel sa til Saul: Hvorfor har du uroet meg ved å kalle meg opp? Saul svarte: Jeg er i stor nød. Filisterne fører krig mot meg, og Gud har vendt seg fra meg og svarer meg ikke lenger, verken ved profeter eller ved drømmer. Derfor har jeg kalt på deg for at du skal gjøre kjent for meg hva jeg skal gjøre.