1 Samuelsbok 3:19
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp. Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og HERREN var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke et eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Og Samuel vokste, og Herren var med ham, og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, Herren var med ham, og han lot ikke noen av sine ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke en eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham; han lot ikke noe av hans ord gå forgjeves.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham. Han lot ikke en eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel grew up, and the Lord was with him, and he let none of Samuel's words fall to the ground.
Samuel vokste, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Og Samuel blev stor, og Herren var med ham, og han lod ikke falde (noget) af alle sine Ord paa Jorden.
And Samuel grew, and the LORD was with him, and did let none of his words fall to the ground.
Og Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og lot ikke ett av hans ord falle til jorden.
And Samuel grew, and the LORD was with him, and let none of his words fall to the ground.
And Samuel grew, and the LORD was with him, and did let none of his words fall to the ground.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og han lot ikke noe av sitt ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham, og lot ikke noe av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke et eneste av hans ord falle til jorden.
Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ingen av hans ord falle til jorden.
Samuel grewe vp, & the LORDE was wt him, & there fell none of all his wordes vpo the earth.
And Samuel grew, & the Lord was with him, and let none of his words fall to the ground.
And Samuel grewe, and the Lorde was with hym, and left none of his wordes vnperfourmed.
¶ And Samuel grew, and the LORD was with him, and did let none of his words fall to the ground.
Samuel grew, and Yahweh was with him, and did let none of his words fall to the ground.
And Samuel groweth up, and Jehovah hath been with him, and hath not let fall any of his words to the earth;
And Samuel grew, and Jehovah was with him, and did let none of his words fall to the ground.
And Samuel grew, and Jehovah was with him, and did let none of his words fall to the ground.
And Samuel became older, and the Lord was with him and let not one of his words be without effect.
Samuel grew, and Yahweh was with him, and let none of his words fall to the ground.
Samuel continued to grow, and the LORD was with him. None of his prophecies fell to the ground unfulfilled.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
15Samuel ble liggende til morgenen. Da åpnet han dørene til Herrens hus. Men Samuel var redd for å fortelle synet til Eli.
16Da ropte Eli på Samuel og sa: «Samuel, min sønn!» Han svarte: «Her er jeg!»
17Han sa: «Hva var ordet han talte til deg? Vær så snill, skjul det ikke for meg. Må Gud gjøre med deg både nå og siden hvis du skjuler for meg noe av alt det han har sagt til deg!»
18Da fortalte Samuel ham alt og skjulte ikke noe for ham. Eli sa: «Han er Herren. Han får gjøre det som er godt i hans øyne.»
26Gutten Samuel fortsatte å vokse og ble vel ansett både hos Herren og hos mennesker.
20Da forsto hele Israel fra Dan til Beersjeba at Samuel var stadfestet som profet for Herren.
21Herren fortsatte å vise seg i Sjilo; for Herren åpenbarte seg for Samuel i Sjilo ved Herrens ord.
6Herren ropte igjen: «Samuel!» Samuel sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Han sa: «Jeg har ikke ropt, sønnen min. Gå og legg deg igjen.»
7Samuel kjente ennå ikke Herren; Herrens ord var ennå ikke blitt åpenbart for ham.
8Herren ropte på Samuel for tredje gang. Han sto opp, gikk til Eli og sa: «Her er jeg, du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Herren som ropte på gutten.
9Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg. Og skulle han rope til deg, skal du si: ‘Tal, Herre, for din tjener hører.’» Så gikk Samuel og la seg på plassen sin.
10Da kom Herren, stilte seg fram og ropte som de andre gangene: «Samuel, Samuel!» Og Samuel sa: «Tal, for din tjener hører.»
11Da sa Herren til Samuel: «Se, jeg vil gjøre en gjerning i Israel; da skal det ringe i ørene på alle som hører om det.»
1Gutten Samuel tjente Herren under Elis tilsyn. I de dagene var Herrens ord sjeldent; det var ikke mange syner.
2En dag lå Eli på sin plass; øynene hans hadde begynt å bli svake, så han ikke kunne se.
3Guds lampe var ennå ikke sluknet, og Samuel lå i Herrens tempel, der Guds ark sto.
4Da ropte Herren på Samuel, og han svarte: «Her er jeg!»
13Slik ble filisterne ydmyket, og de kom ikke mer inn i Israels område. Herrens hånd var mot filisterne alle Samuels dager.
21Herren så til Hanna; hun ble gravid og fødte tre sønner og to døtre. Gutten Samuel vokste opp hos Herren.
10Herrens ord kom til Samuel:
20Da det hadde gått en tid, ble Hanna med barn og fødte en sønn. Hun ga ham navnet Samuel, for hun sa: Fra Herren har jeg bedt ham til meg.
21Samuel hørte alle folkets ord og la dem fram for Herren.
15Samuel dømte Israel hele sitt liv.
15Herren hadde åpenbart dette for Samuel en dag før Saul kom:
14David lyktes i alle sine veier, og Herren var med ham.
27Mens de var på vei ned mot utkanten av byen, sa Samuel til Saul: «Si til tjeneren at han skal gå foran oss.» Han gikk forbi. «Men du, stå stille nå, så skal jeg la deg høre Guds ord.»
19Herren vil også overgi Israel sammen med deg i filisternes hånd. I morgen skal du og sønnene dine være hos meg. Også Israels leir vil Herren overgi i filisternes hånd.
20Straks falt Saul langstrakt til jorden, for han ble svært redd for Samuels ord. Han var også uten krefter, for han hadde ikke spist brød hele dagen og hele natten.
35Samuel så ikke mer Saul før den dagen han døde, men Samuel sørget over Saul. Og Herren angret at han hadde gjort Saul til konge over Israel.
24Samuel sa til hele folket: Ser dere ham som Herren har valgt? Det finnes ingen som han i hele folket. Da jublet hele folket og ropte: Leve kongen!
9Så snart han vendte seg for å gå bort fra Samuel, ga Gud ham et annet hjerte. Og alle disse tegnene kom den dagen.
13Samuel tok hornet med olje og salvet ham midt blant brødrene hans. Fra den dagen av kom Herrens Ånd over David. Så brøt Samuel opp og dro til Rama.
16Da sa Samuel til Saul: Hold opp! Så vil jeg fortelle deg hva Herren sa til meg i natt. Han svarte: Tal!
17Samuel sa: Selv om du er liten i dine egne øyne, er du ikke hodet for Israels stammer? Herren salvet deg til konge over Israel.
18Men Samuel gjorde tjeneste for Herren, en gutt kledd i en efod av lin.
4Samuel gjorde som Herren hadde sagt og kom til Betlehem. De eldste i byen kom skjelvende ham i møte og sa: «Kommer du i fred?»
24Kvinnen fødte en sønn og kalte ham Samson. Gutten vokste, og Herren velsignet ham.
1Samuel sa til Saul: Det var meg Herren sendte for å salve deg til konge over sitt folk Israel. Lytt nå til Herrens ord.
45Ikke ett ord sviktet av alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus; alt gikk i oppfyllelse.
20Da sendte Saul menn for å gripe David. Men da de så flokken av profeter som profeterte, og Samuel sto der og ledet dem, kom Guds Ånd over Sauls sendebud, og også de begynte å profetere.
9Samuel tok et melkefødt lam og ofret det som brennoffer, helt og fullt, til Herren. Samuel ropte til Herren for Israel, og Herren svarte ham.
10Mens Samuel ofret brennofferet, rykket filisterne fram for å føre krig mot Israel. Men Herren tordnet med veldig drønn den dagen over filisterne, brakte dem i forvirring, og de led nederlag for Israel.
5Han sa til dem: Herren er vitne mot dere, og hans salvede er vitne i dag, at dere ikke har funnet noe i min hånd. De sa: Han er vitne.
17Herren har gjort som han talte gjennom meg: Herren har revet kongedømmet ut av din hånd og gitt det til din neste, til David.
12Samuel sto tidlig opp for å møte Saul om morgenen. Da fikk han høre: Saul har kommet til Karmel, og se, han har reist seg et minnesmerke. Så vendte han seg og dro ned til Gilgal.
13Da Samuel kom til Saul, sa Saul til ham: Velsignet være du av Herren! Jeg har gjort etter Herrens ord.
18Samuel ropte til Herren, og Herren sendte torden og regn den dagen. Da ble hele folket grepet av stor frykt for Herren og for Samuel.
6Da de kom, fikk han øye på Eliab og sa: «Sannelig, her står Herrens salvede for Herrens ansikt.»
10Samuel sa alle Herrens ord til folket som ba ham om en konge.