Josva 21:45
Ikke ett ord sviktet av alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus; alt gikk i oppfyllelse.
Ikke ett ord sviktet av alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus; alt gikk i oppfyllelse.
Ikke ett av alle de gode ordene som Herren hadde talt til Israels hus, slo feil; alt gikk i oppfyllelse.
Ikke ett av alle de gode ord som Herren hadde talt til Israels hus, slo feil; alt gikk i oppfyllelse.
Ikke ett ord slo feil av alt det gode som HERREN hadde talt til Israels hus. Alt gikk i oppfyllelse.
Ikke et eneste løfte sviktet i alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus; alt skjedde.
Ikke én av de gode løftene som Herren hadde gitt Israels hus, sviktet; alt skjedde.
Det manglet ikke noe godt som Herren hadde lovet til Israels hus; alt ble oppfylt.
Ikke ett ord av alle de gode ordene Herren hadde talt til Israels hus, sviktet; alt ble oppfylt.
Ikke ett ord sviktet av alle de gode løfter som Herren hadde gitt til Israels hus; alt ble oppfylt.
Ingenting av det gode som Herren hadde talt til Israels hus, sviktet; alt kom til oppfyllelse.
Intet av det gode Herren hadde lovet Israels hus, uteble, alt kom til pass.
Ingenting av det gode som Herren hadde talt til Israels hus, sviktet; alt kom til oppfyllelse.
Ikke ett ord sviktet av alle de gode løfter Herren hadde talt til Israels hus. Alt ble oppfylt.
Not one of the good promises the LORD had made to the house of Israel failed; they all came to pass.
Ingen av de gode løftene Herren hadde gitt til Israels hus, sviktet; alt ble oppfylt.
Der faldt ikke et Ord af alle de gode Ord, som Herren havde talet til Israels Huus; det kom altsammen.
There failed not ought of any good thing which the LORD had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
Ikke ett ord slo feil av alt det gode som Herren hadde talt til Israels hus; alt kom til å skje.
Nothing failed of any good thing which the LORD had spoken to the house of Israel; all came to pass.
There failed not ought of any good thing which the LORD had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
Ingenting sviktet av alle de gode løftene som Herren hadde gitt Israels hus; alt kom til oppfyllelse.
Ingen av de gode løftene som Herren hadde gitt til Israels hus, sviktet; alt ble oppfylt.
Ingen av de gode ting som Herren hadde talt til Israels hus, slo feil; alt ble oppfylt.
Herren oppfylte sitt løfte til Israels hus om alt det gode han hadde sagt han ville gjøre for dem, og alle hans ord ble oppfylt.
And their myssed nothinge of all the good that the LORDE had promysed vnto the house of Israel, it came euery whyt.
There failed nothing of all the good things, which the Lord hath sayde vnto the house of Israel, but all came to passe.
There scaped nothing of al the good thinges which the Lord had sayd vnto ye house of Israel, but all came to passe.
There failed not ought of any good thing which the LORD had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
There failed not anything of any good thing which Yahweh had spoken to the house of Israel; all came to pass.
there hath not fallen a thing of all the good thing which Jehovah spake unto the house of Israel -- the whole hath come.
There failed not aught of any good thing which Jehovah had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
There failed not aught of any good thing which Jehovah had spoken unto the house of Israel; all came to pass.
The Lord kept faith with the house of Israel about all the good which he said he would do for them, and all his words came true.
Nothing failed of any good thing which Yahweh had spoken to the house of Israel. All came to pass.
Not one of the LORD’s faithful promises to the family of Israel was left unfulfilled; every one was realized.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
42Disse byene var hver by med sine beitemarker rundt; slik var det for alle disse byene.
43Så ga Herren Israel hele landet som han hadde sverget å gi fedrene deres. De tok det i eie og bosatte seg der.
44Herren ga dem ro på alle kanter, slik han hadde sverget fedrene deres. Ingen av alle fiendene deres kunne stå dem imot; alle fiendene deres ga Herren i deres hånd.
56Velsignet være Herren, som har gitt sitt folk Israel ro, alt etter det han lovte. Ikke ett eneste ord har falt til jorden av alle hans gode ord som han talte gjennom sin tjener Moses.
14Og se, jeg går i dag den veien alle på jorden går. Dere vet med hele deres hjerte og med hele deres sjel at ikke ett ord av alle de gode ordene som Herren deres Gud har talt om dere, har slått feil. Alt er gått i oppfyllelse for dere; ikke ett eneste ord har falt bort.
15Men likesom alt det gode som Herren deres Gud talte til dere, kom over dere, slik skal Herren føre over dere alt det onde, til han utrydder dere fra det gode landet som Herren deres Gud har gitt dere.
15Slik Herren hadde befalt Moses, sin tjener, slik bød Moses Josva, og slik gjorde Josva. Han lot ikke noe av alt det Herren hadde befalt Moses, stå ugjort.
65For Herren hadde sagt til dem: De skal sannelig dø i ørkenen. Og det var ingen igjen av dem, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.
15Hver gang de dro ut, var Herrens hånd mot dem til ulykke, slik Herren hadde sagt, og slik Herren hadde sverget til dem. Og de kom i stor nød.
54Israelittene gjorde alt slik Herren hadde befalt Moses; slik gjorde de.
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
19Samuel vokste opp, og Herren var med ham og lot ikke ett eneste av hans ord falle til jorden.
42Alt det Herren hadde befalt Moses, det gjorde israelittene; slik gjorde de hele arbeidet.
10Så vit da at ikke ett ord av Herren skal falle til jorden av det Herren har talt mot Akabs hus. Herren har gjort det han talte gjennom sin tjener Elia.
23De kom og tok det i eie, men de hørte ikke på din røst, og etter din lov vandret de ikke. Alt det du bød dem å gjøre, gjorde de ikke. Da lot du all denne ulykken komme over dem.
4Da vil Herren oppfylle det ordet han talte om meg: ‘Hvis dine sønner tar vare på sin vei og vandrer trofast for mitt ansikt av hele sitt hjerte og hele sin sjel, skal det aldri mangle en mann av deg på Israels trone.’
9Herren har drevet bort store og mektige folkeslag for dere; ingen har kunnet stå dere imot til denne dag.
5Ingen skal kunne stå seg mot deg alle dine levedager. Som jeg var med Moses, vil jeg være med deg. Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg.
18så vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme, slik jeg sluttet pakt med din far David og sa: Hos deg skal det aldri mangle en mann som hersker i Israel.
8Jeg vil ikke lenger la Israel flyttes bort fra det landet jeg gav fedrene deres, bare de passer på å gjøre alt jeg har befalt dem, og hele den loven som min tjener Moses har pålagt dem.
8Da sa Herren til Josva: Vær ikke redd for dem, for jeg har gitt dem i din hånd. Ingen av dem skal kunne stå seg mot deg.
19Det manglet dem ikke noe, verken smått eller stort, sønner eller døtre, eller noe av byttet – alt det de hadde tatt. Alt førte David tilbake.
24Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Det du talte til ham med din munn, har du oppfylt med din hånd, slik det er i dag.
25Og nå, Herre, Israels Gud, hold for din tjener David, min far, det du lovte ham da du sa: Det skal aldri mangle en mann for deg som sitter på Israels trone, bare dine sønner tar vare på sin vei, så de vandrer for mitt ansikt slik du har vandret for mitt ansikt.
5For Israel og Juda er ikke forlatt av sin Gud, Herren over hærskarene. Men landet deres er fylt av skyld mot Israels Hellige.
15Du har holdt det du lovte din tjener, min far David. Med din munn talte du, og med din hånd har du fullført det, slik det er i dag.
15Også Herrens hånd var mot dem for å gjøre ende på dem midt i leiren, til de var borte.
16Da alle krigsmenn var døde ut av folket,
5da vil jeg stadfeste tronen for ditt kongedømme over Israel til evig tid, slik jeg talte til David, din far: Det skal ikke mangle en mann av din slekt på Israels trone.
26I landet ditt skal ingen miste barn og ingen være ufruktbar. Jeg vil gjøre tallet på dine dager fullt.
21Alt folket vendte så tilbake i fred til leiren, til Josva i Makkeda. Ingen våget å si et ord mot israelittene.
36Fra Aroer, som ligger ved bredden av Arnon-bekken, og fra byen som ligger i dalen, og helt til Gilead, var det ingen by som var for sterk for oss. Alt gav Herren vår Gud i vår hånd.
1Det skjedde, etter lang tid, etter at Herren hadde gitt Israel ro for alle fiendene rundt omkring, at Josva var gammel og langt oppe i årene.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
9Dere står i dag, alle sammen, for Herren deres Gud – lederne deres, stammene deres, de eldste og tilsynsmennene deres, hver mann i Israel.
39Og alle disse, selv om de fikk godt vitnesbyrd ved sin tro, fikk likevel ikke det som var lovt,
17Det ble ikke igjen en eneste i Ai eller i Betel som ikke dro ut etter Israel. De lot byen stå åpen og forfulgte Israel.
1Da Jeremia var ferdig med å tale til hele folket alle de ordene fra Herren deres Gud, som Herren deres Gud hadde sendt ham til dem – alle disse ordene –
21Og til Josva gav jeg på den tiden dette påbudet: Dine øyne har sett alt det Herren deres Gud gjorde med disse to kongene; slik skal Herren gjøre med alle rikene som du går over til.
21I alt arbeidet han tok fatt på i tjenesten for Guds hus og i loven og budet, for å søke sin Gud, gjorde han det av hele sitt hjerte, og han lyktes.
49De sa til Moses: Dine tjenere har tatt manntall over krigsmennene som er under vår kommando, og det mangler ikke en eneste mann blant oss.
23Så tok Josva hele landet, slik Herren hadde talt til Moses. Josva ga det til Israel som eiendom, etter deres inndelinger, stamme for stamme. Og landet fikk ro fra krig.
42For så sier Herren: Likesom jeg har ført all denne store ulykken over dette folket, slik vil jeg også føre over dem alt det gode som jeg taler om dem.