1 Samuelsbok 25:32

Norsk lingvistic Aug 2025

Da sa David til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • Luk 1:68 : 68 Velsignet være Herren, Israels Gud! For han har sett til sitt folk og løst det ut,
  • Sal 72:18 : 18 Velsignet være Herren, Israels Gud, han som alene gjør under!
  • 1 Mos 24:27 : 27 Han sa: «Velsignet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har forlatt sin godhet og sin trofasthet mot min herre! Herren har ledet meg på veien til min herres slektshus.»
  • 2 Mos 18:10 : 10 Og Jetro sa: «Velsignet være Herren som fridde dere ut av egypternes hånd og ut av faraos hånd, han som fridde folket ut fra under egypternes hånd.»
  • Esra 7:27 : 27 Velsignet være Herren, våre fedres Gud, som har lagt dette i kongens hjerte, å utsmykke Herrens hus i Jerusalem,
  • Sal 41:12-13 : 12 Ved dette vet jeg at du har behag i meg: at min fiende ikke roper seiersrop over meg. 13 Men jeg, i min uskyld holder du meg oppe; du stiller meg for ditt ansikt for alltid.
  • 2 Kor 8:16 : 16 Gud være takk, som legger den samme iveren for dere i Titus’ hjerte.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 87%

    33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv med egen hånd.

    34For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ha blitt igjen for Nabal en eneste av mannkjønn til morgengry.»

    35Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»

    36Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.

  • 83%

    38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.

    39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone.

    40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.»

    41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er rede til å være tjenestekvinne og vaske føttene til min herres tjenere.»

    42Abigail skyndte seg, sto opp, steg opp på eselet, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne til fots. Hun gikk etter Davids sendebud og ble hans kone.

  • 79%

    30Når Herren gjør med min herre alt det gode han har talt om deg, og setter deg til fyrste over Israel,

    31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»

  • 14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.

  • 77%

    23Da Abigail fikk øye på David, skyndte hun seg, steg ned av eselet, falt ned for David med ansiktet mot jorden og bøyde seg til jorden.

    24Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»

    25«La ikke min herre bry seg om denne fordervede mannen, Nabal! For som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.»

    26«Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe deg selv med egen hånd. Må dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal!

    27Og nå: Denne gaven som din tjenestekvinne har brakt min herre, la den gis til de unge mennene som følger min herre.

  • 76%

    4David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.

    5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.

    6Dere skal si: «Lenge leve du! Fred være med deg, fred med ditt hus og fred med alt du har!»

  • 10David velsignet Herren for øynene på hele forsamlingen. David sa: «Velsignet er du, Herre, Israels Gud, vår far, fra evighet til evighet.

  • 4Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som med sin munn lovte min far David og med sine hender har fullført det, da han sa:

  • 15Han sa: Velsignet være Herren, Israels Gud, som talte med sin munn til min far David og med sin hånd fullførte det.

  • 74%

    17Da David hadde talt disse ordene til Saul, sa Saul: «Er det din røst, min sønn David?» Og Saul brast i gråt.

    18Han sa til David: «Du er mer rettferdig enn jeg; for du har gjort godt mot meg, mens jeg har gjort ondt mot deg.»

    19Du har i dag vist hvordan du har gjort godt mot meg: Herren gav meg i din hånd, og likevel drepte du meg ikke.

  • 74%

    8Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.

    9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.

  • 25Saul sa til David: «Velsignet være du, min sønn David! Du vil både gjøre storverk og lykkes.» Så gikk David sin vei, og Saul vendte tilbake til sitt sted.

  • 5David sendte bud til mennene i Jabesj i Gilead og sa til dem: «Velsignet være dere hos Herren fordi dere har vist denne godheten mot deres herre, mot Saul, og begravd ham.»

  • 21Da sa Saul: Velsignet være dere av Herren, for dere har vist medfølelse med meg.

  • 48Ja, slik sa også kongen: Velsignet være Herren, Israels Gud, som i dag har satt en som sitter på min trone, og mine øyne har sett det!

  • 4Og se, Boas kom fra Betlehem. Han sa til høstfolkene: 'Herren være med dere!' De svarte ham: 'Herren velsigne deg!'

  • 17Og det kom menn fra Benjamin og Juda helt til festningen til David.

  • 10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.

  • 72%

    20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.

    21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.

  • 23Da sa David: «Slik skal dere ikke gjøre, mine brødre, med det Herren har gitt oss. Han har vernet oss, og han gav røverflokken som kom mot oss, i vår hånd.

  • 22Da kastet Joab seg ned med ansiktet mot jorden, bøyde seg og velsignet kongen. Joab sa: «I dag har din tjener forstått at jeg har funnet nåde i dine øyne, min herre konge, siden kongen har gjort etter sin tjeners ord.»

  • 72%

    16For kongen vil høre og berge sin tjenestekvinne fra hånden til den mannen som vil utrydde meg og min sønn sammen fra Guds arv.

    17Din tjenestekvinne sa: Må min herre kongens ord gi meg ro! For min herre kongen er som en Guds engel til å høre det gode og det onde. Må Herren, din Gud, være med deg!

  • 28Ahimaas ropte til kongen: "Fred!" Så bøyde han seg for kongen med ansiktet mot jorden og sa: "Velsignet være Herren din Gud, som har overgitt mennene som løftet sin hånd mot min herre kongen."

  • 6Da kalte Akis på David og sa til ham: Så sant Herren lever, du er rettskaffen, og det er godt i mine øyne at du går ut og kommer inn sammen med meg i leiren. For fra den dagen du kom til meg og til i dag har jeg ikke funnet noe ondt hos deg. Men i høvdingenes øyne er du ikke god.

  • 20Så sa David til hele forsamlingen: «Velsign nå Herren deres Gud!» Da velsignet hele forsamlingen Herren, deres fedres Gud; de bøyde seg og kastet seg ned for Herren og for kongen.

  • 2Da spurte David Herren: Skal jeg gå og slå disse filisterne? Herren sa til David: Gå, slå filisterne og berg Kegila.

  • 29Lov at du ikke vil gjøre oss noe ondt, slik vi heller ikke har rørt deg, men bare gjort deg godt og sendte deg bort i fred. Du er nå Herrens velsignede.

  • 7Da sa Natan til David: Du er mannen! Så sier Herren, Israels Gud: Jeg salvet deg til konge over Israel, og jeg berget deg fra Sauls hånd.

  • 10David sa til Saul: «Hvorfor hører du på folks ord som sier: Se, David søker å gjøre deg ondt?»

  • 17Da svarte Eli: Gå i fred, og Israels Gud gi deg det du har bedt ham om!

  • 9Lovet være Herren din Gud, som hadde behag i deg og satte deg på Israels trone! Fordi Herren elsker Israel for alltid, har han gjort deg til konge for å gjøre rett og rettferd.»