1 Samuelsbok 25:4
David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David fikk høre i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David fikk høre i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
Og David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
Da David i ørkenen hørte at Nabal klippet sauene sine,
David hørte i ødemarken at Nabal klippet sauene sine.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal holdt på å klippe sauene sine.
While in the wilderness, David heard that Nabal was shearing his sheep.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
Men David hørte i Ørken, at Nabal klippede sine Faar.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David hørte i ørkenen at Nabal klippet sauene sine.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet saueflokken sin.
David fikk høre i ørkenen at Nabal klippet sine sauer.
David fikk høre i ødemarken at Nabal var i ferd med å klippe sauene sine.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
Now whan Dauid herde in the wyldernes yt Nabal clypped his shepe,
And Dauid heard in the wildernesse, that Nabal did shere his sheepe.
And Dauid hearde in the wildernesse, that Nabal did sheare his sheepe.
And David heard in the wilderness that Nabal did shear his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heareth in the wilderness that Nabal is shearing his flock,
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
And David had word in the waste land that Nabal was cutting the wool of his sheep.
David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep.
When David heard in the wilderness that Nabal was shearing his sheep,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
5Da sendte David ti unge menn og sa til dem: Gå opp til Karmel, og når dere kommer til Nabal, skal dere hilse ham i mitt navn.
6Dere skal si: «Lenge leve du! Fred være med deg, fred med ditt hus og fred med alt du har!»
7Nå har jeg hørt at du har saueklipping. Dine gjetere har vært sammen med oss; vi krenket dem ikke, og ingenting ble borte for dem hele den tiden de var i Karmel.
8Spør dine unge menn, så vil de si deg det. La disse unge mennene finne velvilje i dine øyne, for vi er kommet på en god dag. Gi, vær så snill, det du har for hånden, til dine tjenere og til din sønn David.
9Davids unge menn kom og talte til Nabal etter alle disse ordene i Davids navn, og de ventet.
10Men Nabal svarte Davids tjenere: Hvem er David, og hvem er Isais sønn? Nå om dagen er det mange tjenere som bryter løs fra sine herrer.
11Skulle jeg ta mitt brød og mitt vann og mitt slaktekjøtt, som jeg har slaktet for mine klippere, og gi det til menn som jeg ikke vet hvor er fra?
12Da snudde Davids unge menn og dro tilbake; de kom og fortalte ham alt dette.
13Da sa David til mennene sine: «Hver mann spenne sverdet sitt!» De spente hver sitt sverd, og også David spente sitt sverd. Omkring fire hundre mann gikk opp etter David, mens to hundre ble igjen ved utstyret.
14Men en av de unge mennene fortalte Abigail, Nabals kone: Se, David sendte budbærere fra ørkenen for å velsigne vår herre, men han skjelte dem ut.
15Likevel var disse mennene svært gode mot oss; de krenket oss ikke, og vi savnet ikke noe som helst hele den tiden vi gikk sammen med dem ute på marken.
2I Maon bodde en mann som hadde sin virksomhet i Karmel. Mannen var svært rik; han hadde tre tusen sauer og tusen geiter. Han befant seg i Karmel ved saueklippingen.
3Mannen het Nabal, og hans kone het Abigail. Kvinnen hadde god forstand og var vakker, men mannen var hard og ond i sine gjerninger; han var en kalebitt.
18Da skyndte Abigail seg og tok med to hundre brød, to skinnsekker vin, fem slaktede sauer, fem seah ristet korn, hundre rosinkaker og to hundre fikenkaker og lastet det på eslene.
19Hun sa til tjenesteguttene sine: «Gå i forveien! Se, jeg kommer etter dere.» Men til sin mann Nabal sa hun ingenting.
20Mens hun red på eselet og kom ned i ly av fjellet, se, da kom David og hans menn ned imot henne, og hun møtte dem.
21David hadde sagt: «Sannelig, forgjeves har jeg vernet alt som denne eier, ute i ørkenen, så ingenting ble borte av det som tilhører ham. Han har gjengjeldt meg ondt for godt.
23Da Abigail fikk øye på David, skyndte hun seg, steg ned av eselet, falt ned for David med ansiktet mot jorden og bøyde seg til jorden.
24Hun falt ned for føttene hans og sa: «På meg, min herre, på meg være skylden! La din tjenestekvinne få tale til deg, og hør din tjenestekvinnes ord.»
25«La ikke min herre bry seg om denne fordervede mannen, Nabal! For som hans navn er, slik er han: Nabal er hans navn, og dårskap følger ham. Men jeg, din tjenestekvinne, så ikke de unge mennene som min herre sendte.»
26«Og nå, min herre: Så sant Herren lever, og så sant du selv lever, Herren har hindret deg fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe deg selv med egen hånd. Må dine fiender og de som søker å gjøre min herre ondt, bli som Nabal!
31da skal dette ikke bli deg til snublestein og samvittighetsnag, at du har utøst blod uten grunn og hjulpet deg selv med egen hånd. Og når Herren gjør vel mot min herre, da kom din tjenestekvinne i hu.»
32Da sa David til Abigail: «Velsignet være Herren, Israels Gud, som sendte deg i dag for å møte meg!
33Velsignet være din klokskap, og velsignet være du, som har holdt meg tilbake i dag fra å komme i blodskyld og fra å hjelpe meg selv med egen hånd.
34For så sant Herren, Israels Gud, lever, han som har hindret meg i å gjøre deg ondt: Hadde du ikke skyndt deg og kommet meg i møte, ville det ikke ha blitt igjen for Nabal en eneste av mannkjønn til morgengry.»
35Så tok David imot av hennes hånd det hun hadde brakt ham. Han sa til henne: «Gå hjem i fred! Se, jeg har hørt på dine ord og vist deg velvilje.»
36Da Abigail kom hjem til Nabal, holdt han et gjestebud i sitt hus, som et kongelig gjestebud. Nabals hjerte var lystig i ham; han var svært beruset. Hun fortalte ham ingenting, verken lite eller stort, før det lysnet av morgen.
37Om morgenen, da vinen var gått ut av Nabal, fortalte hans kone ham dette. Da døde hjertet hans i brystet, og han ble som en stein.
38Omkring ti dager senere slo Herren Nabal, og han døde.
39Da David fikk høre at Nabal var død, sa han: «Velsignet være Herren, som har ført min sak mot Nabal og holdt sin tjener tilbake fra det onde! Herren har latt Nabals ondskap komme over hans eget hode.» David sendte så bud og talte til Abigail for å ta henne til kone.
40Davids tjenere kom til Abigail i Karmel og sa til henne: «David har sendt oss til deg for å ta deg til kone.»
41Da sto hun opp, bøyde seg med ansiktet mot jorden og sa: «Se, din tjenestekvinne er rede til å være tjenestekvinne og vaske føttene til min herres tjenere.»
42Abigail skyndte seg, sto opp, steg opp på eselet, og hennes fem tjenestepiker fulgte henne til fots. Hun gikk etter Davids sendebud og ble hans kone.
5Også de to konene til David var tatt til fange: Ahinoam fra Jisreel og Abigail, hustruen til Nabal fra Karmel.
9David slo landet og lot verken menn eller kvinner bli i live. Han tok småfe og storfe, esler og kameler og klær, og så vendte han tilbake og kom til Akisj.
15Men David gikk fram og tilbake mellom Saul og Betlehem for å gjete sin fars sauer.
34Da sa David til Saul: «Din tjener gjette sauer for sin far. Kom det en løve eller en bjørn og tok et lam fra flokken,
10Så sa David: Herre, Israels Gud, din tjener har hørt at Saul søker å komme til Kegila for å ødelegge byen for min skyld.
28Da Eliab, hans eldste bror, hørte at han talte med mennene, ble Eliab brennende harm på David og sa: «Hvorfor er du kommet hit ned? Og hvem har du overlatt de få sauene der i ørkenen til? Jeg kjenner ditt overmot og ondskapen i hjertet ditt; du er kommet ned for å se på krigen.»
1De fortalte David: Se, filisterne strider mot Kegila og plyndrer treskeplassene.
24Sauls tjenere fortalte ham: «Slik talte David.»
3Da tok Saul tre tusen utvalgte menn fra hele Israel og dro av sted for å lete etter David og mennene hans på klippene der steinbukkene holder til.
4Han kom til saueinnhegningene langs veien; der var en hule. Saul gikk inn for å gjøre sitt fornødne. David og mennene hans satt innerst i hulen.
15David forsto at Saul hadde dratt ut for å søke hans liv. David var i Sifs ørken, i skogen.
19Saul sendte bud med noen menn til Isai og sa: «Send til meg David, sønnen din, han som er hos småfeet.»
9Deretter reiste David seg, gikk ut av hulen og ropte etter Saul: «Min herre kongen!» Da så Saul seg tilbake, og David bøyde seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned.
2Da dro David opp dit, og med ham også hans to koner: Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals hustru, fra Karmel.
14Men Samuel sa: Hva er da denne lyden av sauer i ørene mine og lyden av storfe som jeg hører?
5Da dro David og mennene hans til Kegila, kjempet mot filisterne, førte bort buskapen deres og påførte dem et stort nederlag. Slik berget David innbyggerne i Kegila.
3David bodde hos Akisj i Gat, han og mennene hans, hver med sin familie; David også med sine to koner, Ahinoam fra Jisreel og Abigajil, Nabals kone, fra Karmel.