5 Mosebok 32:52
For du skal se landet midt imot, men dit inn skal du ikke komme, til det landet som jeg gir Israels barn.
For du skal se landet midt imot, men dit inn skal du ikke komme, til det landet som jeg gir Israels barn.
Du skal se landet foran deg, men dit skal du ikke gå – til landet som jeg gir Israels barn.
Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme – landet som jeg gir Israels barn.
For du skal se landet foran deg, men du skal ikke komme inn i det landet jeg gir Israels barn.
Du skal se landet for dine egne øyne, men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.'
Du skal se landet foran deg, men dit inn skal du ikke komme, til landet som jeg gir Israels barn.
Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i det landet som jeg gir til Israels barn.
Du skal se landet fra der du er, men du skal ikke komme inn i det landet som jeg gir Israels barn.
For du skal se landet på avstand, men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir til Israels barn.
Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.
Likevel skal du se landet foran deg, men du skal ikke tre inn i landet jeg har gitt Israels barn.
Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i landet som jeg gir Israels barn.
Du skal få se landet på avstand, men du skal ikke gå inn i det landet jeg gir Israels barn.'
You will see the land from a distance, but you will not enter the land that I am giving to the Israelites.
For fra motsatt side skal du se landet, men der skal du ikke komme inn, det landet som jeg gir til Israels barn.'
Thi du skal besee Landet tvært over for; men du skal ikke komme derhen, ind i det Land, som jeg giver Israels Børn.
Yet thou shalt see the land before thee; but thou shalt not go thither unto the land which I give the children of Israel.
Likevel skal du se landet foran deg; men du skal ikke gå dit inn i landet som jeg gir Israels barn.
Yet you shall see the land before you; but you shall not go there to the land which I give the children of Israel.
Yet thou shalt see the land before thee; but thou shalt not go thither unto the land which I give the children of Israel.
For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn i det landet som jeg gir Israels barn.
Men du skal se landet foran deg, men du skal ikke gå inn i landet som Jeg gir Israels barn.'
For du skal se landet foran deg; men du skal ikke gå inn der, til landet jeg gir Israels barn.
Så du vil se landet foran deg, men du vil ikke gå inn i landet som jeg gir til Israels barn.
Thou shalt se the londe before the, but shall not goo thither vnto the londe which I geue the childern off Israel.
For thou shalt se the londe ouer against the, which I geue vnto ye children of Israel but thou shalt not come in to it.
Thou shalt therefore see the lande before thee, but shalt not go thither, I meane, into the land which I giue the children of Israel.
Thou shalt therfore see the lande before thee, and shalt not go thyther vnto the lande which I geue the children of Israel.
Yet thou shalt see the land before [thee]; but thou shalt not go thither unto the land which I give the children of Israel.
For you shall see the land before you; but you shall not go there into the land which I give the children of Israel.
but over-against thou seest the land, and thither thou dost not go in, unto the land which I am giving to the sons of Israel.'
For thou shalt see the land before thee; but thou shalt not go thither into the land which I give the children of Israel.
For thou shalt see the land before thee; but thou shalt not go thither into the land which I give the children of Israel.
So you will see the land before you, but you will not go into the land which I am giving to the children of Israel.
For you shall see the land before you; but you shall not go there into the land which I give the children of Israel."
You will see the land before you, but you will not enter the land that I am giving to the Israelites.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
4Da sa Herren til ham: Dette er det landet som jeg med ed lovet Abraham, Isak og Jakob: Til din ætt vil jeg gi det. Jeg har latt deg se det med egne øyne, men dit skal du ikke gå over.
49Gå opp på dette Abarim-fjellet, Nebo-fjellet, som er i Moabs land, som vender mot Jeriko, og se Kanaans land, som jeg gir Israels barn til eiendom.
50Der på fjellet du går opp på, skal du dø og samles til ditt folk, slik som din bror Aron døde på fjellet Hor og ble samlet til sitt folk,
51fordi dere var troløse mot meg blant Israels barn ved Meriba-vannet ved Kadesj i ørkenen Sin, og fordi dere ikke helliget meg blant Israels barn.
25La meg, vær så snill, få gå over og se det gode landet på den andre siden av Jordan, dette gode fjellet og Libanon.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
27Gå opp på toppen av Pisga og løft blikket mot vest og mot nord, mot sør og mot øst, og se det med egne øyne. For du skal ikke gå over denne Jordan.
28Gi Josva påbud, styrk ham og gjør ham modig, for han skal gå over foran dette folket, og han skal la dem få landet du skal få se, til arv.
21Herren ble harm på meg for deres skyld, og han sverget at jeg ikke skulle gå over Jordan og ikke komme inn i det gode landet som Herren din Gud gir deg til arv.
22For jeg skal dø i dette landet; jeg går ikke over Jordan. Men dere skal gå over og ta dette gode landet i eie.
23de skal sannelig ikke få se det landet som jeg lovet deres fedre med ed; ingen av dem som forakter meg, skal få se det.»
35Ingen av disse mennene, denne onde generasjonen, skal få se det gode landet som jeg med ed lovte å gi fedrene deres,
36unntatt Kaleb, sønn av Jefunne. Han skal få se det. Landet han satte foten på, vil jeg gi ham og hans sønner, fordi han helhjertet fulgte HERREN.
37Også på meg ble HERREN vred for deres skyld og sa: Heller ikke du skal komme dit.
38Josva, Nuns sønn, som står foran deg, han skal gå inn dit. Styrk ham, for han skal la Israel få det til arv.
11Sannelig, ingen av de menn som dro opp fra Egypt, fra tjue år og oppover, skal få se det landet som jeg svor å gi Abraham, Isak og Jakob, for de fulgte meg ikke helhjertet,
12Herren sa til Moses: Gå opp på dette Abarim-fjellet og se landet som jeg har gitt israelittene.
13Når du har sett det, skal også du samles til ditt folk, du også, slik din bror Aron ble samlet.
14fordi dere satte dere opp mot min befaling i ørkenen Sin da menigheten kranglet, ved at dere ikke helliget meg for øynene deres ved vannet. Dette er Meriba-vannet ved Kadesh i ørkenen Sin.
30«Ingen av dere skal komme inn i det landet som jeg løftet min hånd og svor at jeg ville la dere bo i, unntatt Kaleb, sønn av Jefunne, og Josva, sønn av Nun.»
31«Men de småbarna deres, som dere sa skulle bli til bytte, dem vil jeg føre inn, og de skal lære å kjenne landet som dere har foraktet.»
32«Men dere – likene deres skal falle i denne ørkenen.»
3Til et land som flyter med melk og honning. Men jeg vil ikke gå opp i din midte, for du er et stivnakket folk; ellers kunne jeg komme til å fortære deg underveis.
12Da sa Herren til Moses og Aron: Fordi dere ikke trodde på meg og ikke holdt meg hellig for øynene på israelittene, skal dere ikke føre denne menigheten inn i landet jeg har gitt dem.
7Hvorfor vil dere gjøre israelittene motløse, så de ikke går over til landet som Herren har gitt dem?
8Slik gjorde fedrene deres da jeg sendte dem fra Kadesj-Barnea for å se landet.
9De dro opp til Eskol-dalen og så landet, og de gjorde israelittene motløse, så de ikke ville gå inn i landet som Herren hadde gitt dem.
24Aron skal samles til sitt folk; for han skal ikke gå inn i landet som jeg har gitt israelittene, fordi dere gjorde opprør mot mitt ord ved Meribas vann.
26Men dere ville ikke dra opp; dere var ulydige mot HERREN deres Guds ord.
42«Dra ikke opp! For HERREN er ikke midt iblant dere, og dere vil bli slått av fiendene deres.»
2Gi Israels barn dette påbud og si til dem: Når dere kommer inn i landet Kanaan, er dette landet som skal tilfalle dere som arv, landet Kanaan med dets grenser.
9For ennå er dere ikke kommet inn til hvilen og arven som Herren din Gud gir deg.
8Se, jeg har lagt landet foran dere. Gå inn og ta landet i eie, det som HERREN med ed lovte fedrene deres, Abraham, Isak og Jakob, å gi dem og deres etterkommere.
32Men i denne saken trodde dere ikke på HERREN deres Gud,
23Da Herren sendte dere fra Kadesj-Barnia og sa: «Dra opp og ta landet i eie som jeg har gitt dere», var dere ulydige mot Herren deres Guds ord. Dere trodde ham ikke og hørte ikke på hans røst.
42Men HERREN sa til meg: Si til dem: Dere skal ikke dra opp og ikke kjempe, for jeg er ikke midt iblant dere; da vil dere bli slått av fiendene deres.
1Herren sa til Moses: Gå, dra opp herfra, du og folket som du har ført opp fra Egypt, til landet som jeg har sverget å gi til Abraham, Isak og Jakob og sagt: Til dine etterkommere vil jeg gi det.
31For dere går over Jordan for å komme inn og ta det landet i eie som Herren deres Gud gir dere. Dere skal ta det i eie og bo der.
32Du skal ikke slutte pakt med dem eller med deres guder.
22Du gav dem dette landet som du hadde sverget å gi deres fedre, et land som flyter med melk og honning.
47For dette er ikke et tomt ord for dere, det er deres liv. Ved dette ordet skal dere få lange dager i det landet som dere går over Jordan for å ta i eie.
6I førti år vandret israelittene i ørkenen, til hele folket, krigsmennene, som dro ut av Egypt, tok ende fordi de ikke hadde lyttet til Herrens røst. Herren hadde sverget at han ikke skulle la dem se det landet som Herren med ed hadde lovet fedrene deres å gi oss, et land som flyter med melk og honning.
51Tal til israelittene og si til dem: Når dere går over Jordan inn i Kanaans land,
22og landet blir underlagt Herren, da kan dere vende tilbake og være uten skyld for Herren og for Israel. Så skal dette landet være deres eiendom for Herrens åsyn.
30Men hvis de ikke går over væpnet sammen med dere, skal de få eiendom i deres midte i landet Kanaan.
2Han sa til dem: Jeg er i dag hundre og tjue år gammel; jeg kan ikke lenger gå ut og komme inn, og Herren har sagt til meg: Du skal ikke gå over denne Jordan.
21Se, HERREN din Gud har lagt landet foran deg. Dra opp og ta det i eie, slik HERREN, dine fedres Gud, har sagt til deg. Vær ikke redd og bli ikke motløs!
11Og Herren sa til meg: Reis deg, dra av sted i spissen for folket, så de kan komme inn og ta landet i eie, det jeg med ed lovte fedrene deres å gi dem.
37Men ammonittenes land kom du ikke nær, verken hele Jabbok-bekken, byene i fjelllandet eller noe av det Herren vår Gud hadde forbudt oss.
19For vi skal ikke få arv sammen med dem på den andre siden av Jordan og videre, for vår arv har kommet til oss på østsiden av Jordan.