5 Mosebok 5:24
Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.
Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.
og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
Og dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det blir i live.
Og dere sa: Se, HERREN vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og det likevel lever.
Og de sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin ære og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det lever likevel.'
og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med et menneske, og han lever.
Og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans stemme fra midten av ilden; vi har sett denne dag at Gud taler med mennesker, og de lever.
Og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden; vi har sett i dag at Gud kan snakke med mennesker, og de forblir i live.
Dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale til menneskene, og de overlever.
og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. Vi har sett at Gud kan tale med mennesket, og allikevel overlever mennesket.
Da sa dere: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt i ilden; i dag har vi erfart at Gud taler med mennesket og at han lever.
og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. Vi har sett at Gud kan tale med mennesket, og allikevel overlever mennesket.
og dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, uten at det dør.
And you said, 'Behold, the LORD our God has shown us His glory and His greatness, and we have heard His voice from the fire. Today we have seen that a person can live even if God speaks with them.
Dere sa: 'Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud kan tale med et menneske, og det kan forbli i live.'
Og I sagde: See, Herren vor Gud haver ladet os see sin Herlighed og sin Storhed, og vi have hørt hans Røst midt af Ilden; vi have seet paa denne Dag, at Gud vilde tale med et Menneske, og det blev ved Live.
And ye said, Behold, the LORD our God hath shewed us his glory and his greatness, and we have heard his voice out of the midst of the fire: we have seen this day that God doth talk with man, and he liveth.
og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans stemme ut fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, likevel lever de.
And you said, Behold, the LORD our God has shown us His glory and His greatness, and we have heard His voice out of the midst of the fire: we have seen this day that God does talk with man, and he lives.
And ye said, Behold, the LORD our God hath shewed us his glory and his greatness, and we have heard his voice out of the midst of the fire: we have seen this day that God doth talk with man, and he liveth.
og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden: vi har sett i dag at Gud taler med mennesker, og de lever.
og sa: ‘Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det likevel kan leve.
og dere sa: Se, Herren vår Gud har vist oss sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst midt ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og han lever.
og sa: Herren vår Gud har latt oss få se sin herlighet og sin kraft, og vi har hørt hans røst ut av ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesket, og det forblir i live.
and ye sayed: beholde, the Lorde oure God hath shewed us his glorye and his greatnesse, and we haue herde his voyce out of the fyre, and we haue sene this daye that God maye talke with a man and he yet lyue.
and sayde: Beholde, the LORDE oure God hath shewed vs his glory & his greatnes, and we haue herde his voyce out of ye fyre. This daye haue we sene, that God maie talke with a man, and he yet lyue.
And ye sayd, Beholde, the Lord our God hath shewed vs his glory and his greatnes, and we haue heard his voyce out of the middes of the fire: we haue seene this day that God doeth talke with man, and he liueth.
And ye sayde: Beholde, the Lorde our God hath shewed vs his glorie and his greatnesse, and we haue hearde his voyce out of the middes of the fire: we haue seene this day that God doth talke with man, and he yet lyueth.
And ye said, Behold, the LORD our God hath shewed us his glory and his greatness, and we have heard his voice out of the midst of the fire: we have seen this day that God doth talk with man, and he liveth.
and you said, Behold, Yahweh our God has shown us his glory and his greatness, and we have heard his voice out of the midst of the fire: we have seen this day that God does speak with man, and he lives.
and say, Lo, Jehovah our God hath shewed us His honour, and His greatness; and His voice we have heard out of the midst of the fire; this day we have seen that God doth speak with man -- and he hath lived.
and ye said, Behold, Jehovah our God hath showed us his glory and his greatness, and we have heard his voice out of the midst of the fire: we have seen this day that God doth speak with man, and he liveth.
and ye said, Behold, Jehovah our God hath showed us his glory and his greatness, and we have heard his voice out of the midst of the fire: we have seen this day that God doth speak with man, and he liveth.
And said, The Lord has let us see his glory and his power, and his voice has come to us out of the fire: today we have seen that a man may go on living even after hearing the voice of God.
and you said, "Behold, Yahweh our God has shown us his glory and his greatness, and we have heard his voice out of the midst of the fire: we have seen this day that God does speak with man, and he lives.
You said,“The LORD our God has shown us his great glory and we have heard him speak from the middle of the fire. It is now clear to us that God can speak to human beings and they can keep on living.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
25Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø.
26For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
27Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si! Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg. Vi skal høre det og gjøre det.
28Herren hørte lyden av ordene deres da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av de ordene dette folket har talt til deg; de har talt rett i alt det de har sagt.
2Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
3Ikke med våre fedre sluttet Herren denne pakten, men med oss, vi som er her i dag, alle i live.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
32Spør nå om de første dagene som var før deg, fra den dag Gud skapte mennesket på jorden, og fra den ene enden av himmelen til den andre: Har noe så stort hendt som dette, eller er noe slikt hørt?
33Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
34Eller har noen gud forsøkt å komme og ta seg et folk ut fra et annet folk med prøvelser, med tegn og under og med krig, med sterk hånd og utstrakt arm og med store, skremmende gjerninger – slik alt det Herren deres Gud gjorde for dere i Egypt, for øynene dine?
35Det er deg dette ble vist, for at du skulle vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen foruten ham.
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
13Han kunngjorde dere sin pakt, som han bød dere å holde, de ti bud, og han skrev dem på to steintavler.
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, ut fra ilden, skyen og mørket, med høy røst. Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
18Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
19De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
20Moses sa til folket: Vær ikke redde! Gud er kommet for å prøve dere og for at frykten for ham skal være hos dere, så dere ikke synder.
16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
17Da sa Herren til meg: Det de har sagt, er godt.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
14«De vil si det til innbyggerne i dette landet. De har hørt at du, HERRE, er midt iblant dette folket, at du, HERRE, viser deg for dem ansikt til ansikt, at din sky står over dem, og at du går foran dem om dagen i en skystøtte og om natten i en ildstøtte.»
20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
15Vokt dere derfor nøye for deres liv! For dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb, ut fra ilden,
8Hele folket svarte samlet og sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre. Moses bar folkets ord tilbake til Herren.
9Da sa Herren til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
4Men dere som holder dere til Herren deres Gud, dere er alle i live i dag.
8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
24Herren påla oss å gjøre alle disse forskriftene og å frykte Herren vår Gud, til vårt beste alle dager og for å holde oss i live, slik det er i dag.
6HERREN vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
18Og denne røsten hørte vi komme fra himmelen da vi var sammen med ham på det hellige fjellet.
22for alle de mennene som har sett min herlighet og mine tegn, som jeg gjorde i Egypt og i ørkenen, og likevel har fristet meg nå ti ganger og ikke har hørt på min røst,
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
2De sa: «Har Herren bare talt gjennom Moses? Har han ikke også talt gjennom oss?» Og Herren hørte det.
17For Herren er vår Gud; det var han som førte oss og fedrene våre opp fra Egypt, fra slavehuset, som gjorde disse store tegnene for våre øyne og som bevarte oss på hele veien vi gikk og blant alle folkene vi dro gjennom.
3Moses kom og fortalte folket alle Herrens ord og alle rettsreglene. Da svarte hele folket med én røst: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre.
11Da vi hørte det, ble hjertet vårt motløst, og det fantes ikke lenger mot i noen mann på grunn av dere. For Herren deres Gud, han er Gud i himmelen der oppe og på jorden her nede.
5Herren steg ned i skyen, stilte seg der hos ham og ropte ut navnet Herren.
28«Si til dem: Så sant jeg lever, sier HERREN: Slik dere har sagt i min hørsel, slik vil jeg gjøre med dere.»
38Dette er han som var i forsamlingen i ørkenen sammen med engelen som talte til ham på Sinai-fjellet og sammen med våre fedre. Han mottok levende ord for å gi dem til oss.
7Så tok han Paktsboken og leste den høyt for folket. De sa: Alt det Herren har sagt, vil vi gjøre og lyde.
1Gud talte alle disse ordene:
2Dere skal i dag vite at det ikke er deres barn – de som ikke kjente og ikke så Herrens, deres Guds, tukt, hans storhet, hans sterke hånd og hans utrakte arm –