5 Mosebok 5:25
Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø.
Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø.
Hvorfor skulle vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herren vår Guds røst mer, kommer vi til å dø.
Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Dersom vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, dør vi.
Men hvorfor skal vi nå dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører HERREN vår Guds røst mer, skal vi dø.
Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss, og hvis vi hører mer av Herrens, vår Guds røst, vil vi dø.
Men hvorfor skulle vi nå dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda en gang, vil vi dø.
Nå, hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss; hvis vi hører Herren vår Guds stemme mer, så vil vi dø.
Og nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens, vår Guds røst, vil vi dø.
Men nå, hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden vil fortære oss! Hvis vi hører Herrens, vår Guds, røst igjen, vil vi dø.
Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.
Så hvorfor skulle vi dø? Denne enorme ilden vil fortære oss, og om vi hører Herren vår Guds røst igjen, vil vi dø.
Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst enda mer, vil vi dø.
Men nå, hvorfor skal vi dø? For denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herrens vår Guds røst, vil vi dø.
But now why should we die? This great fire will consume us, and we will die if we continue to hear the voice of the LORD our God.
Men nå, hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst igjen, vil vi dø.
Og nu, hvorfor skulle vi døe, at denne store Ild skal fortære os? dersom vi blive ydermere ved at høre Herrens vor Guds Røst, da døe vi.
Now therefore why should we die? for this great fire will consume us: if we hear the voice of the LORD our God any more, then we shall die.
Hvorfor skulle vi dø nå? Denne store ild vil fortære oss. Hvis vi hører Herrens, vår Guds, stemme enda mer, vil vi dø.
Now therefore why should we die? for this great fire will consume us: if we hear the voice of the LORD our God any more, then we shall die.
Now therefore why should we die? for this great fire will consume us: if we hear the voice of the LORD our God any more, then we shall die.
Hvorfor skal vi da dø? For denne store ilden vil fortære oss: dersom vi hører Herrens, vår Guds røst, mer, så dør vi.
Hvorfor skulle vi dø? For denne store ilden vil fortære oss; hvis vi hører Herrens vår Guds røst mer, skal vi dø.
Men nå, hvorfor skulle vi dø? For denne store ilden vil oppsluke oss. Hvis vi hører Herrens vår Guds røst mer, vil vi dø.
Hvorfor skulle vi dø? Denne store ilden skal fortære oss hvis vi fortsatt hører Herrens vår Guds røst, og vi vil dø.
And now wherfore shulde we dye that this greate fyre shulde consume us: Yf we shulde heare the voyce of the Lorde oure God any moare, we shulde dye.
And now wherfore shulde we dye, that this fire shulde cosume vs? Yf we shulde heare the voyce of the LORDE oure God eny more, we shulde dye.
Now therefore, why should we dye? for this great fire wil consume vs: if we heare ye voyce of the Lord our God any more, we shall dye.
Nowe therfore why shoulde we dye? that this great fire shoulde consume vs: If we heare the voyce of the Lord our God any more, we shall dye:
Now therefore why should we die? for this great fire will consume us: if we hear the voice of the LORD our God any more, then we shall die.
Now therefore why should we die? for this great fire will consume us: if we hear the voice of Yahweh our God any more, then we shall die.
`And, now, why do we die? for consume us doth this great fire -- if we add to hear the voice of Jehovah our God any more -- then we have died.
Now therefore why should we die? for this great fire will consume us: if we hear the voice of Jehovah our God any more, then we shall die.
Now therefore why should we die? for this great fire will consume us: if we hear the voice of Jehovah our God any more, then we shall die.
Why then is death to be our fate? For if the voice of the Lord our God comes to us any more, death will overtake us, and we will be burned up in this great fire.
Now therefore why should we die? For this great fire will consume us: if we hear the voice of Yahweh our God any more, then we shall die.
But now, why should we die, because this intense fire will consume us! If we keep hearing the voice of the LORD our God we will die!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
26For hvem av alle som lever, har hørt den levende Guds røst tale ut fra ilden slik vi har, og likevel levd?
27Gå du nær og hør alt det Herren vår Gud vil si! Så skal du tale til oss alt det Herren vår Gud taler til deg. Vi skal høre det og gjøre det.
28Herren hørte lyden av ordene deres da dere talte til meg, og Herren sa til meg: Jeg har hørt lyden av de ordene dette folket har talt til deg; de har talt rett i alt det de har sagt.
22Disse ordene talte Herren til hele forsamlingen deres på fjellet, ut fra ilden, skyen og mørket, med høy røst. Han la ikke noe til. Han skrev dem på to steintavler og ga dem til meg.
23Da dere hørte røsten fra mørket mens fjellet brant, kom alle høvdingene for stammene deres og de eldste nærmere meg.
24Dere sa: Se, Herren vår Gud har latt oss se sin herlighet og sin storhet, og vi har hørt hans røst fra ilden. I dag har vi sett at Gud taler med mennesker, og de lever.
18Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.
19De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
12Aron tok det Moses hadde sagt, og løp inn midt i forsamlingen. Se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.
13Han stilte seg mellom de døde og de levende, og pesten stanset.
33Har noe folk hørt Guds røst tale midt ut av ilden slik du hørte, og likevel blitt i live?
2Herren vår Gud sluttet en pakt med oss på Horeb.
3Ikke med våre fedre sluttet Herren denne pakten, men med oss, vi som er her i dag, alle i live.
4Ansikt til ansikt talte Herren med dere på fjellet, midt ut av ilden.
5Jeg sto den gangen mellom Herren og dere for å kunngjøre dere Herrens ord, for dere var redde for ilden og gikk ikke opp på fjellet. Han sa:
29For vår Gud er en fortærende ild.
11De sa til Moses: «Var det fordi det ikke fantes graver i Egypt, at du har tatt oss hit for å dø i ørkenen? Hva er det du har gjort mot oss ved å føre oss ut av Egypt?»
12«Var det ikke dette vi sa til deg i Egypt: La oss være i fred, så vil vi tjene egypterne! For det er bedre for oss å tjene egypterne enn å dø i ørkenen.»
36Fra himmelen lot han deg høre sin røst for å tukte deg, og på jorden lot han deg se sin store ild, og hans ord hørte du fra ilden.
11Dere kom nær og sto ved foten av fjellet. Fjellet sto i brann, flammene nådde helt opp mot himmelen; det var mørke, skyer og tett skodde.
12Herren talte til dere fra ilden; lyden av ord hørte dere, men noen skikkelse så dere ikke – bare en røst.
3Folket gikk i rette med Moses og sa: Om vi bare hadde dødd da våre brødre døde foran Herren!
4Hvorfor har dere ført Herrens menighet inn i denne ørkenen, så vi og buskapen vår må dø her?
19til basunstøt og en røst av ord; de som hørte, ba om at det ikke måtte bli talt mer til dem.
22Og Manoa sa til sin kone: Vi kommer til å dø, for vi har sett Gud.
14skal vi da igjen bryte dine bud og gifte oss med folkene som begår disse avskyelige handlingene? Vil du ikke da bli så vred på oss at du gjør ende på oss, så det ikke finnes noen rest og ingen som slipper unna?
3Israelittene sa til dem: Om bare vi hadde fått dø for Herrens hånd i Egypt, da vi satt ved kjøttgrytene og åt brød til vi ble mette! For dere har ført oss ut i denne ørkenen for å la hele denne forsamlingen dø av sult.
24Herren påla oss å gjøre alle disse forskriftene og å frykte Herren vår Gud, til vårt beste alle dager og for å holde oss i live, slik det er i dag.
25Se til at dere ikke avviser ham som taler. For dersom de ikke slapp unna da de avviste ham som gav guddommelig advarsel på jorden, hvor mye mindre gjør da vi, om vi vender oss bort fra ham som taler fra himmelen!
6Søk Herren og lev, ellers bryter han fram som ild mot Josefs hus; den fortærer, og det er ingen som slokker den for Betel.
15Vokt dere derfor nøye for deres liv! For dere så ingen skikkelse den dagen Herren talte til dere på Horeb, ut fra ilden,
15«Dersom du dreper dette folket som én mann, vil de folkene som har hørt ryktet om deg, si:
17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.
21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.
7For han er vår Gud, vi er folket han gjeter, den flokken han leder. Om dere i dag ville lytte til hans røst!
34Alle israelittene som var omkring dem, flyktet ved ropet deres. De sa: Jorden vil sluke oss også!
10Når du kunngjør for dette folket alle disse ordene, og de sier til deg: «Hvorfor har Herren talt all denne store ulykken mot oss? Hva er vår skyld, og hva er vår synd, som vi har syndet mot Herren vår Gud?»
19Så brøt vi opp fra Horeb og gikk gjennom hele den store og skremmende ørkenen, som dere har sett, på veien til amorittenes fjell, slik HERREN vår Gud hadde befalt oss. Vi kom til Kadesj-Barnea.
13Men dersom dere sier: «Vi vil ikke bli boende i dette landet», og ikke vil høre Herrens, deres Guds, røst,
6HERREN vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Dere har vært lenge nok ved dette fjellet.
2Alle israelittene knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: «Hadde vi bare dødd i Egypt eller dødd i denne ørkenen!»
3Hvorfor fører HERREN oss inn i dette landet for at vi skal falle for sverdet? Konene og småbarna våre blir til bytte. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypt?
4Sier vi: «La oss gå inn i byen», så er det hungersnød i byen, og vi dør der. Og blir vi sittende her, dør vi også. Kom, la oss gå over til arameernes leir. Lar de oss leve, får vi leve; hvis de dreper oss, så dør vi.
24Nei, det var av bekymring for en sak at vi gjorde dette. Vi sa: I morgen vil deres sønner si til våre sønner: Hva har dere med Herren, Israels Gud, å gjøre?
14Derfor våket HERREN over ulykken og førte den over oss. For HERREN vår Gud er rettferdig i alle sine gjerninger som han gjør, men vi hørte ikke på hans røst.
9Vi skaffer oss vårt brød med livet som innsats, fordi sverdet truer i ørkenen.
2Da gikk det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.
12Du skal sette grenser for folket rundt omkring og si: Vokt dere for å gå opp på fjellet eller røre ved kanten av det. Hver den som rører ved fjellet, skal straffes med døden.
25Men Moses sa: Du må også gi oss slaktoffer og brennoffer som vi kan ofre til Herren vår Gud.