4 Mosebok 16:34

Norsk lingvistic Aug 2025

Alle israelittene som var omkring dem, flyktet ved ropet deres. De sa: Jorden vil sluke oss også!

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 4 Mos 17:12-13 : 12 Aron tok det Moses hadde sagt, og løp inn midt i forsamlingen. Se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket. 13 Han stilte seg mellom de døde og de levende, og pesten stanset.
  • Jes 33:3 : 3 Ved larmens røst flykter folkene; når du reiser deg, blir folkeslagene spredt.
  • Sak 14:5 : 5 Dere skal flykte gjennom dalen mellom mine fjell, for fjelldalen skal nå helt til Asal. Dere skal flykte slik dere flyktet for jordskjelvet i kong Ussias dager i Juda. Da skal Herren min Gud komme, og alle de hellige med ham.
  • Åp 6:15-17 : 15 Kongene på jorden, stormennene, de rike, hærførerne, de mektige, enhver slave og enhver fri, gjemte seg i hulene og mellom fjellklippene. 16 Og de sa til fjellene og klippene: Fall over oss og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen, og for Lammets vrede. 17 For den store dagen for hans vrede er kommet. Hvem kan da bli stående?

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 81%

    30Men dersom Herren gjør noe nytt og jorden åpner sin munn og sluker dem og alt som tilhører dem, og de farer levende ned i dødsriket, da skal dere vite at disse mennene har foraktet Herren.

    31Med det han var ferdig med å tale alle disse ordene, revnet jorden under dem.

    32Jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, alle mennesker som hørte Kora til, og all deres eiendom.

    33De fór ned levende i dødsriket, de og alt som hørte dem til. Jorden lukket seg over dem, og de gikk til grunne midt i forsamlingen.

  • 10Da åpnet jorden sitt gap og slukte dem, sammen med Kora, da flokken omkom; ilden fortærte de to hundre og femti mennene, og de ble til et varsel.

  • 35Og ild gikk ut fra Herren og fortærte de to hundre og femti mennene som bar fram røkelsen.

  • 78%

    17Jorden åpnet seg og slukte Datan, og dekket over forsamlingen til Abiram.

    18Ild brant i deres flokk, en flamme fortærte de ugudelige.

  • 6og det han gjorde med Datan og Abiram, sønnene til Eliab, sønn av Ruben – hvordan jorden åpnet sin munn og slukte dem og husene deres, teltene deres og alt levende som hørte dem til, midt i hele Israel.

  • 12Du rakte ut din høyre hånd, og jorden slukte dem.

  • 73%

    18Da tok de hver sitt røkelseskar, la ild i dem og la røkelse på. Så stilte de seg ved inngangen til Åpenbaringsteltet, også Moses og Aron.

    19Kora samlet hele menigheten mot dem ved inngangen til Åpenbaringsteltet. Da viste Herrens herlighet seg for hele menigheten.

    20Herren talte til Moses og Aron og sa:

    21Skill dere ut fra denne menigheten, så gjør jeg ende på dem i et øyeblikk.

    22Da falt de ned på sine ansikter og sa: Gud, du som er Gud for åndene i alt som lever! Skal én mann synde, og vil du være vred på hele menigheten?

    23Herren talte til Moses og sa:

    24Si til menigheten: Gå bort fra boligene til Kora, Datan og Abiram!

  • 3Da hadde de slukt oss levende, da deres vrede flammet mot oss.

  • 2Da gikk det ild ut fra Herren og fortærte dem, og de døde for Herrens ansikt.

  • 71%

    26Han talte til menigheten og sa: Vik bort, jeg ber dere, fra teltene til disse onde mennene, og rør ikke ved noe som tilhører dem, ellers blir dere feid bort på grunn av alle deres synder.

    27Da trakk de seg bort fra Koras, Datans og Abirams bolig på alle kanter. Datan og Abiram gikk ut og stilte seg i inngangen til teltene sine sammen med konene, sønnene og de små.

  • 10Da sa hele menigheten at de skulle steine dem. Men HERRENS herlighet viste seg i møteteltet for alle israelittene.

  • 12"Vi sluker dem levende som dødsriket, friske og hele, som dem som går ned i graven."

  • 5Da kastet Moses og Aron seg ned med ansiktet mot jorden foran hele Israels menighet.

  • 24Det gikk ild ut fra Herren og fortærte brennofferet og fettstykkene på alteret. Da hele folket så det, jublet de og kastet seg ned med ansiktet mot jorden.

  • 71%

    12Aron tok det Moses hadde sagt, og løp inn midt i forsamlingen. Se, pesten hadde begynt blant folket. Han la på røkelsen og gjorde soning for folket.

    13Han stilte seg mellom de døde og de levende, og pesten stanset.

  • 70%

    1Det hendte at folket klaget og bar seg ille i Herrens ører. Herren hørte det, og hans vrede ble opptent; en ild fra Herren brant blant dem og fortærte i utkanten av leiren.

    2Da ropte folket til Moses, og Moses ba til Herren. Da la ilden seg.

  • 25Men nå, hvorfor skal vi dø? Denne store ilden vil fortære oss. Hvis vi fortsetter å høre Herren vår Guds røst, kommer vi til å dø.

  • 33Mens kjøttet ennå var mellom tennene deres, før det var tyggd ferdig, flammet Herrens vrede opp mot folket, og Herren slo folket med et meget stort slag.

  • 38Da falt Herrens ild og fortærte brennofferet, veden, steinene og støvet, og vannet som var i grøften, slikket den opp.

  • 31da Guds vrede steg opp mot dem. Han drepte de kraftigste blant dem, Israels unge menn slo han til jorden.

  • 17Redsel, grop og snare over deg, du som bor på jorden!

  • 17For øynene til Israels folk var synet av Herrens herlighet som en fortærende ild på toppen av fjellet.

  • 10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.

  • 18Hele folket så tordenbraket og lynene, lyden av horn og fjellet som stod i røyk. Da folket så dette, skalv de og ble stående langt borte.

  • 3Foran dem fortærer ild, og bak dem brenner en flamme. Som Edens hage var landet foran dem, men bak dem et øde ødeland; ingen slipper unna dem.

  • 34HERREN hørte lyden av ordene deres. Han ble vred og sverget:

  • 21Herren sa til Moses: Gå ned og advar folket, så de ikke bryter seg fram til Herren for å se; ellers vil mange av dem falle.

  • 18Hele Sinai-fjellet sto i røyk fordi Herren var steget ned på det i ild. Røyken steg opp som røyken fra en smelteovn, og hele fjellet skalv sterkt.