2 Mosebok 10:28
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Ta deg i vare! Se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og vis deg ikke for meg igjen; for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer! For den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Da sa farao til ham: «Gå bort fra meg! Pass på at du aldri mer ser ansiktet mitt, for den dagen du ser ansiktet mitt, skal du dø.»
Farao sa til ham: Gå bort fra meg; ta deg i akt, se ikke mitt ansikt mer, for på den dag du ser mitt ansikt, skal du dø.
Og Farao sa til ham: Gå bort fra meg; vær forsiktig; kom ikke tilbake; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og pass deg så du ikke ser mitt ansikt igjen, for den dagen du gjør det, skal du dø.
Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg så du ikke ser ansiktet mitt mer, for den dagen du ser mitt ansikt igjen, skal du dø.»
Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til Moses: Bort med deg fra meg, ta vare på deg selv og se ikke mitt ansikt igjen, for den dag du møter mitt ansikt, skal du dø.
Og farao sa til ham: Gå bort fra meg, pass på deg selv, se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
Farao sa til ham: 'Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer, for den dag du ser mitt ansikt, vil du dø.'
Pharaoh said to Moses, "Leave me! Make sure you do not appear before me again! The day you see my face, you will die."
Farao sa til Moses: «Gå bort fra meg! Vokt deg, se ikke mitt ansikt mer, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Og Pharao sagde til ham: Gak fra mig, vogt dig, at du ikke mere seer mit Ansigt; thi paa hvilken Dag, du seer mit Ansigt, skal du døe.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in that day thou seest my face thou shalt die.
Da sa faraoen til Moses: Gå bort fra meg! Pass deg at du ikke ser meg i ansiktet igjen, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
And Pharaoh said to him, Get away from me, take heed to yourself, see my face no more; for in the day you see my face, you shall die.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in that day thou seest my face thou shalt die.
Farao sa til ham: "Gå bort fra meg! Se til at du ikke ser mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø!"
Farao sa til ham: «Gå bort fra meg! Ta deg i vare; du skal ikke mer se mitt ansikt, for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.»
Da sa farao til ham: Gå bort fra meg! Vokt deg, se meg ikke mer, for den dagen du ser meg, skal du dø.
Farao sa til ham: Gå bort fra meg, og se til at du aldri kommer for mine øyne igjen; for den dagen du ser meg, skal du dø.
And Pharao sayde vnto him: get the fro me ad take heade to thy selfe that thou see my face no moare, For whesoeuer thou comest in my syghte, thou shalt dye.
And Pharao sayde vnto him: Get the hence fro me, & bewarre, that thou come nomore in my sight: For loke what daie so euer thou comest in my sight, thou shalt dye.
And Pharaoh sayde vnto him, Get thee from mee: looke thou see my face no more: for whensoeuer thou commest in my sight, thou shalt dye.
And Pharao sayde vnto hym: Get thee from me, and take heede vnto thy selfe that thou seest my face no more: for whensoeuer thou commest in my syght, thou shalt dye.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in [that] day thou seest my face thou shalt die.
Pharaoh said to him, "Get away from me! Be careful to see my face no more; for in the day you see my face you shall die!"
and Pharaoh saith to him, `Go from me, take heed to thyself, add not to see my face, for in the day thou seest my face thou diest;'
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in the day thou seest my face thou shalt die.
And Pharaoh said unto him, Get thee from me, take heed to thyself, see my face no more; for in the day thou seest my face thou shalt die.
And Pharaoh said to him, Go away from me, take care that you come not again before me; for the day when you see my face again will be your last.
Pharaoh said to him, "Get away from me! Be careful to see my face no more; for in the day you see my face you shall die!"
Pharaoh said to him,“Go from me! Watch out for yourself! Do not appear before me again, for when you see my face you will die!”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke mer se ansiktet ditt.
20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
9Herren sa til Moses: Farao kommer ikke til å høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen, til evig tid.»
28Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
23Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
28Vil du kanskje drepe meg, slik du i går drepte egypteren?
15Da sa magikerne til Farao: «Det er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
10Han sa til dem: Herren være med dere – ja, så sant som jeg lar dere og barna deres gå! Se, dere har onde planer.
11Nei, ikke slik! Gå nå, bare mennene, og tjen Herren, for det var det dere ønsket. Og han drev dem bort fra farao.
3Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la mitt folk fare, se, da sender jeg i morgen gresshopper inn i ditt land.
12Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
34Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han å synde; han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
2Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
8Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?
14Han svarte: «Hvem har satt deg til leder og dommer over oss? Tenker du å drepe meg slik du drepte egypteren?» Da ble Moses redd og sa: «Sannelig, saken er blitt kjent.»
15Farao fikk høre om dette og ville drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan; der satte han seg ved en brønn.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet? Gå til pliktarbeidet deres!
20Da de gikk ut fra Farao, møtte de Moses og Aron, som sto og ventet på dem.
21De sa til dem: Må Herren se til dere og dømme, for dere har gjort oss motbydelige i Faraos og hans tjeneres øyne og lagt et sverd i hånden på dem til å drepe oss.
10Da talte Herren til Moses og sa:
11Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av landet.
29Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg taler til deg.
23Farao snudde seg og gikk hjem, og han tok ikke dette heller til hjertet.
16Da skyndte farao seg og kalte på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Og nå, tilgi, vær så snill, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare vil ta denne døden bort fra meg.
1Herren sa til Moses: Gå til farao! For jeg har gjort hjertet hans og hjertet til hans tjenere hardt, for at jeg kan gjøre disse tegnene mine midt iblant dem.
6Den dagen gav Farao ordre til slavedriverne over folket og til oppsynsmennene:
10De samlet dem i haug etter haug, og landet stinket.
21Herren sa til Moses: «Når du drar tilbake til Egypt, skal du sørge for å gjøre alle de undergjerningene jeg har lagt i din hånd, for Farao. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket gå.
19De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Ved sterk hånd skal han la dem gå, ja, ved sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
1Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, Nilkanalene og dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»