2 Mosebok 7:23
Farao snudde seg og gikk hjem, og han tok ikke dette heller til hjertet.
Farao snudde seg og gikk hjem, og han tok ikke dette heller til hjertet.
Farao vendte seg om og gikk inn i huset sitt; heller ikke dette tok han til hjertet.
Farao snudde seg og gikk hjem. Han tok ikke dette til hjertet heller.
Og Farao snudde seg og gikk inn i sitt hus, og heller ikke dette la han seg på hjertet.
Farao snudde seg og gikk hjem, og lot ikke dette påvirke sitt hjerte.
Og Farao snudde seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjertet.
Og Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette.
Farao vendte tilbake til sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet.
Da snudde Farao seg og gikk inn i sitt palass. Han brydde seg ikke engang om dette.
Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.
Farao vendte tilbake til sitt hus og tok seg ikke til å tenke mer på dette.
Og Farao vendte seg bort og gikk inn i sitt hus, og han la ikke sitt hjerte til dette heller.
Farao vendte tilbake til huset sitt, og la ikke denne hendelsen på hjertet.
Pharaoh turned and went back to his palace. He did not take this to heart either.
Farao vendte seg bort og gikk hjem, og han tok heller ikke dette til hjertet.
Og Pharao vendte sig og kom til sit Huus, og lagde end ikke dette paa sit Hjerte.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
Farao snudde seg og gikk inn i huset sitt, og brydde seg ikke om dette heller.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
Farao vendte seg bort og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om det engang.
Farao vendte seg bort og gikk inn i huset sitt, og han brydde seg ikke om dette.
Og farao vendte seg og gikk inn i sitt hus, og han tok heller ikke dette til hjerte.
Da gikk Farao inn i sitt hus og tok ikke engang dette til hjertet.
And Pharao turned him selfe and went in to his housse, and set not his herte there vnto.
And Pharao turned himself, & wente home, & set not his hert there on.
Then Pharaoh returned, and went againe into his house, neither did this yet enter into his heart.
And Pharao turned him selfe, and went agayne into his house, and set not his heart thervnto.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he set his heart to this also.
Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
and Pharaoh turneth and goeth in unto his house, and hath not set his heart even to this;
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
And Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
Then Pharaoh went into his house, and did not take even this to heart.
Pharaoh turned and went into his house, neither did he lay even this to heart.
And Pharaoh turned and went into his house. He did not pay any attention to this.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Fisken i Nilen døde, og Nilen stinket. Egypterne kunne ikke drikke vann fra Nilen, og det var blod i hele landet Egypt.
22Men egypternes magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
13Men Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
15Da sa magikerne til Farao: «Det er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
33Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
34Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han å synde; han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
7Farao sendte noen for å undersøke, og se: Av Israels buskap var det ikke dødd ett eneste dyr. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
12Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
19Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt. I morgen skal dette tegnet skje.»
4Jeg vil forherde Faraos hjerte, og han skal jage etter dem. Så vil jeg bli herliggjort på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
9Herren sa til Moses: Farao kommer ikke til å høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under for farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke israelittene dra fra sitt land.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
8Herren forherdet hjertet til Farao, kongen i Egypt, og han forfulgte israelittene; men israelittene dro ut med løftet hånd.
1Herren sa til Moses: Gå til farao! For jeg har gjort hjertet hans og hjertet til hans tjenere hardt, for at jeg kan gjøre disse tegnene mine midt iblant dem.
21Herren sa til Moses: «Når du drar tilbake til Egypt, skal du sørge for å gjøre alle de undergjerningene jeg har lagt i din hånd, for Farao. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket gå.
2Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
3Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og jeg vil gjøre mine tegn og mine under mange i Egypt.
4Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer.
24Alle egypterne gravde rundt Nilen etter vann å drikke, for de kunne ikke drikke av Nilens vann.
6De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og husene i hele Egypt – noe slikt har verken dine fedre eller dine fedres fedre sett fra den dag de var på jorden og til denne dag. Så vendte han seg bort og gikk ut fra farao.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
11Da kalte også Farao til seg de vise mennene og trollmennene, og egypternes magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster.
6Den dagen gav Farao ordre til slavedriverne over folket og til oppsynsmennene:
20Den av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inne i hus.
21Men den som ikke tok seg dette til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
30Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det ble en stor klage i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerter, så de går etter dem, og jeg vil bli herliggjort på Farao og hele hans hær, på vognene hans og på rytterne hans.»
19Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå uten at han blir tvunget av en sterk hånd.
24Da sa Farao: «Jeg vil la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Bare dra ikke svært langt bort. Be for meg.»
17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet? Gå til pliktarbeidet deres!
24Men de ville ikke høre og vendte ikke øret til. De fulgte sine egne råd i sitt onde, hardnakkede hjerte. De gikk bakover og ikke framover.
27Farao sendte bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er den rettferdige, men jeg og mitt folk er de skyldige.