2 Mosebok 3:19
Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå uten at han blir tvunget av en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå uten at han blir tvunget av en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå — nei, ikke før en mektig hånd griper inn.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten at han tvinges av en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå, nei, ikke engang ved en mektig hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra; han vil ikke la dere gå med mindre jeg griper inn med kraftige handlinger.
Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå, ikke med mindre en sterk hånd tvinger ham.
Og jeg er sikker på at Egypters konge ikke vil la dere gå, ikke engang med en sterk hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere dra uten tvang, selv med sterke midler.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå; ikke før han blir tvunget med makt.
Jeg er sikker på at Egypts konge ikke vil la dere gå, selv ikke under sterk makt.
Jeg er sikker på at Egypts konge ikke vil la dere gå, selv ikke under sterk makt.
Men jeg vet at Egyptens konge ikke vil la dere gå uten sterk hånd.
But I know that the king of Egypt will not allow you to go unless a mighty hand compels him.
Men jeg vet at kongen av Egypten ikke vil la dere gå uten at en mektig hånd tvinger ham.
Men jeg, jeg veed, at Kongen af Ægypten skal ikke lade eder fare, end ikke ved en stærk Haand.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
Men jeg vet at Egypts konge ikke vil la dere dra, ikke engang under en sterk hånd.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
Jeg vet at Egypterkongen ikke vil gi dere lov til å dra, med mindre en sterk hånd tvinger ham.
Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå, med mindre en mektig hånd tvinger ham.
Jeg vet at kongen i Egypt ikke vil tillate dere å gå uten at han blir tvunget med en mektig hånd.
Men jeg vet at kongen av Egypt ikke vil la dere gå uten å bli tvunget.
Notwithstondinge I am sure that the kinge of Egipte will not lett you goo, excepte it be with a mightie hande:
But I knowe, that the kynge of Egipte wil not let you go, but thorow a mightie hade.
But I know, that the King of Egypt wil not let you goe, but by strong hande.
And I am sure that the king of Egypt wyl not let you go, no not in a mightie hande.
And I am sure that the king of Egypt will not let you go, no, not by a mighty hand.
I know that the king of Egypt won't give you permission to go, no, not by a mighty hand.
`And I -- I have known that the king of Egypt doth not permit you to go, unless by a strong hand,
And I know that the king of Egypt will not give you leave to go, no, not by a mighty hand.
And I know that the king of Egypt will not give you leave to go, no, not by a mighty hand.
And I am certain that the king of Egypt will not let you go without being forced.
I know that the king of Egypt won't give you permission to go, no, not by a mighty hand.
But I know that the king of Egypt will not let you go, not even under force.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre i landet. Etterpå skal han la dere gå.
21Jeg vil la dette folket vinne velvilje i egypternes øyne. Når dere går, skal dere ikke gå tomhendte.
3Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og jeg vil gjøre mine tegn og mine under mange i Egypt.
4Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer.
5Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Ved sterk hånd skal han la dem gå, ja, ved sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
2Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
17Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
9Herren sa til Moses: Farao kommer ikke til å høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under for farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke israelittene dra fra sitt land.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem dra og fortsatt holder dem fast,
18De skal høre på deg. Så skal du og Israels eldste gå til kongen av Egypt og si til ham: Herren, hebreernes Gud, har møtt oss. La oss nå få gå tre dagsreiser ut i ørkenen og ofre til Herren vår Gud.
3Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la mitt folk fare, se, da sender jeg i morgen gresshopper inn i ditt land.
21Herren sa til Moses: «Når du drar tilbake til Egypt, skal du sørge for å gjøre alle de undergjerningene jeg har lagt i din hånd, for Farao. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket gå.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra.
23Jeg sa til deg: La min sønn gå, så han kan tjene meg! Men du nektet å la ham gå. Se, jeg vil drepe din sønn, din førstefødte.»
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.
11Da sa Moses til Gud: Hvem er jeg, at jeg skulle gå til farao og føre israelittene ut av Egypt?
12Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
11Nei, ikke slik! Gå nå, bare mennene, og tjen Herren, for det var det dere ønsket. Og han drev dem bort fra farao.
11Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av landet.
30Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
4Egypts konge sa til dem: Hvorfor, Moses og Aron, forstyrrer dere folket i arbeidet? Gå til pliktarbeidet deres!
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerter, så de går etter dem, og jeg vil bli herliggjort på Farao og hele hans hær, på vognene hans og på rytterne hans.»
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
28Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
3Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
8Herren forherdet hjertet til Farao, kongen i Egypt, og han forfulgte israelittene; men israelittene dro ut med løftet hånd.
19Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt. I morgen skal dette tegnet skje.»
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
4Jeg overgir Egypt i hendene på harde herrer, og en mektig konge skal råde over dem, sier Herren over hærskarene.
1Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, Nilkanalene og dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
17Da Farao lot folket dra, førte ikke Gud dem på veien gjennom filisterlandet, selv om den var nær; for Gud sa: Ellers kan folket angre seg når de ser krig og vende tilbake til Egypt.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
19Herren har talt til dere, Judas rest: «Dra ikke til Egypt! Dere skal vite for visst at jeg har advart dere i dag.
10Da gikk slavedriverne og oppsynsmennene for folket ut og sa til folket: Så sier Farao: Jeg gir dere ikke halm.
7Farao sendte noen for å undersøke, og se: Av Israels buskap var det ikke dødd ett eneste dyr. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.