2 Mosebok 9:35
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Og Faraos hjerte var forherdet, og han ville ikke la israelittene gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene fare, slik Herren hadde sagt ved Moses.
Og Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik HERREN hadde talt ved Moses.
Slik ble hjertet til farao hardt, og han slapp ikke israelittene, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Slik ble faraos hjerte forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde talt gjennom Moses.
Og Faraos hjerte ble hardet, og han ville ikke la Israels barn gå; slik Herren hadde sagt ved Moses.
Så ble faraos hjerte hardt, og han lot ikke Israels barn dra, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels folk dra, slik Herren hadde forutsagt ved Moses.
Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte forble herdnet, og han ville ikke la israelittene få gå, slik som HERREN hadde talt gjennom Moses.
Faraos hjerte forble hardt, og han ville ikke la Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke Israels barn gå, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
So Pharaoh's heart was hard and he would not let the Israelites go, just as the Lord had said through Moses.
Faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Saa blev Pharaos Hjerte forhærdet, og han lod ikke Israels Børn fare, saasom Herren havde sagt formedelst Mose.
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken by Moses.
Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke la Israels barn dra, som Herren hadde sagt ved Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken through Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken by Moses.
Faraos hjerte var herdet, og han lot ikke Israels barn dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
Og Faraos hjerte var hardt, og han ville ikke slippe Israels barn, slik som Herren hadde sagt gjennom Moses.
Og faraos hjerte ble forherdet, og han lot ikke Israels barn gå, slik Jehova hadde sagt gjennom Moses.
Og faraos hjerte var hardt, og han lot ikke folket dra, slik Herren hadde sagt ved Moses.
So was the herte of Pharao hardened, that he wolde not let the childern of Israel goo, as the Lord had sayde by Moses.
So Pharaos hert was hardened, yt he let not the childre of Israel go, eue as the LORDE had sayde by Moses.
So the heart of Pharaoh was hardened: neither would he let the children of Israel goe, as the Lord had said by Moses.
And the heart of Pharao was hardened, neyther woulde he let the chyldren of Israel go, as the Lorde had sayd by the hande of Moyses,
And the heart of Pharaoh was hardened, neither would he let the children of Israel go; as the LORD had spoken by Moses.
The heart of Pharaoh was hardened, and he didn't let the children of Israel go, just as Yahweh had spoken through Moses.
and the heart of Pharaoh is strong, and he hath not sent the sons of Israel away, as Jehovah hath spoken by the hand of Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the children of Israel go, as Jehovah had spoken by Moses.
And the heart of Pharaoh was hardened, and he did not let the children of Israel go; as Jehovah had spoken by Moses.
And the heart of Pharaoh was hard, and he did not let the people go, as the Lord had said by the mouth of Moses.
The heart of Pharaoh was hardened, and he didn't let the children of Israel go, just as Yahweh had spoken through Moses.
So Pharaoh’s heart remained hard, and he did not release the Israelites, as the LORD had predicted through Moses.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
12Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra.
9Herren sa til Moses: Farao kommer ikke til å høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
10Moses og Aron gjorde alle disse under for farao. Men Herren forherdet faraos hjerte, og han lot ikke israelittene dra fra sitt land.
13Men Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
15Da sa magikerne til Farao: «Det er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
33Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
34Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han å synde; han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
7Farao sendte noen for å undersøke, og se: Av Israels buskap var det ikke dødd ett eneste dyr. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta dere fulle never med ovnssot, og la Moses kaste det mot himmelen for Faraos øyne.
1Herren sa til Moses: Gå til farao! For jeg har gjort hjertet hans og hjertet til hans tjenere hardt, for at jeg kan gjøre disse tegnene mine midt iblant dem.
8Herren forherdet hjertet til Farao, kongen i Egypt, og han forfulgte israelittene; men israelittene dro ut med løftet hånd.
22Men egypternes magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk hjem, og han tok ikke dette heller til hjertet.
21Herren sa til Moses: «Når du drar tilbake til Egypt, skal du sørge for å gjøre alle de undergjerningene jeg har lagt i din hånd, for Farao. Men jeg vil forherde hans hjerte, så han ikke lar folket gå.
19Jeg vil sette et skille mellom mitt folk og ditt. I morgen skal dette tegnet skje.»
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
6Hvorfor forherder dere hjertene deres slik egypterne og farao forherdet sine? Var det ikke slik: Da han hadde handlet hardt med dem, lot de dem gå, og de dro av sted.
3Da vil Farao si om israelittene: «De har gått seg vill i landet, ørkenen har sperret dem inne.»
4Jeg vil forherde Faraos hjerte, og han skal jage etter dem. Så vil jeg bli herliggjort på Farao og hele hans hær, og egypterne skal kjenne at jeg er Herren. Og de gjorde slik.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
2Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem dra og fortsatt holder dem fast,
3Men jeg vil gjøre Faraos hjerte hardt, og jeg vil gjøre mine tegn og mine under mange i Egypt.
4Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer.
9Moses talte slik til israelittene, men de ville ikke høre på ham på grunn av mismot og det harde arbeidet.
10Da talte Herren til Moses og sa:
11Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av landet.
19Men jeg vet at kongen i Egypt ikke vil la dere gå uten at han blir tvunget av en sterk hånd.
17Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
17«Se, jeg vil forherde egypternes hjerter, så de går etter dem, og jeg vil bli herliggjort på Farao og hele hans hær, på vognene hans og på rytterne hans.»
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Ved sterk hånd skal han la dem gå, ja, ved sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
3Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
1Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, Nilkanalene og dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
30Men Sihon, kongen i Hesjbon, ville ikke la oss gå gjennom. For Herren din Gud gjorde hans ånd hard og forherdet hans hjerte for å gi ham i din hånd, som det er i dag.
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen. Også barna deres kan gå med dere.
13Da talte Herren til Moses og Aron og gav dem påbud om israelittene og om farao, kongen av Egypt: De skulle føre israelittene ut av Egypt.
8Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?
10Gå nå! Jeg sender deg til farao. Du skal føre mitt folk, israelittene, ut av Egypt.