2 Mosebok 9:20
Den av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inne i hus.
Den av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inne i hus.
Den blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap flykte inn under tak,
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inn i husene.
Den av Faraos tjenere som fryktet HERRENS ord, lot sine tjenere og sitt fe flykte inn i husene.
De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord fikk sine tjenere og sin buskap i husene.
Den som fryktet Herrens ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt kveg til å flykte inn i husene.
De av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, lot sine tjenere og buskapen flykte til husene.
De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, bragte sine tjenere og kveg innendørs,
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
Den som fryktet HERRENs ord blant Faraos tjenere, fikk sine tjenere og sitt boskap til å flykte inn i husene.
Den av faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og buskap inn i husene.
Those officials of Pharaoh who feared the word of the Lord hurried to bring their slaves and their livestock inside.
De blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i husly,
Hvo, som da frygtede Herrens Ord af Pharaos Tjenere, han lod sine Tjenere og sit Fæ flye til Husene.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
Den blant faraos tjenere som fryktet Herrens ord, førte sine tjenere og sin buskap inn i husene.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
De blant Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap til å flykte inn i husene.
Den som blant Faraos tjenere fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og buskap i hus,
Den blant faraos tjenere som fryktet Jehovas ord, beforet sine tjenere og sin buskap til husene.
De som fryktet Herrens ord blant faraos tjenere, førte sine tjenere og sin buskap raskt inn i husene;
And as many as feared the worde of the Lorde among the servauntes of Pharao made their servauntes ad their beestes flee to house:
Now who so feared the worde of the LORDE amonge Pharaos seruauntes, caused his seruauntes & catell to flye in to the houses:
Such then as feared the word of the Lorde among the seruants of Pharaoh, made his seruants and his cattell flee into the houses:
And as many as feared the worde of the Lorde amongest the seruauntes of Pharao, made their seruauntes and their beastes flee into the houses.
He that feared the word of the LORD among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
Those who feared the word of Yahweh among the servants of Pharaoh made their servants and their cattle flee into the houses.
He who is fearing the word of Jehovah among the servants of Pharaoh hath caused his servants and his cattle to flee unto the houses;
He that feared the word of Jehovah among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses.
He that feared the word of Jehovah among the servants of Pharaoh made his servants and his cattle flee into the houses:
Then everyone among the servants of Pharaoh who had the fear of the Lord, made his servants and his cattle come quickly into the house:
Those who feared the word of Yahweh among the servants of Pharaoh made their servants and their livestock flee into the houses.
Those of Pharaoh’s servants who feared the LORD’s message hurried to bring their servants and livestock into the houses,
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
21Men den som ikke tok seg dette til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
22Herren sa til Moses: Rekk ut hånden mot himmelen, så skal det komme hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over all vekst på marken i Egypt.
23Moses rakte ut staven sin mot himmelen. Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned mot jorden. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
18Se, i morgen på denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slik at maken til det ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.
19Send nå bud og få buskapen din og alt du har ute på marken i sikkerhet! Hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken og ikke blir ført inn i huset, skal haglet falle på, og de skal dø.
6De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og husene i hele Egypt – noe slikt har verken dine fedre eller dine fedres fedre sett fra den dag de var på jorden og til denne dag. Så vendte han seg bort og gikk ut fra farao.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
8Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?
6Neste dag gjorde Herren dette. All egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke ett eneste.
7Farao sendte noen for å undersøke, og se: Av Israels buskap var det ikke dødd ett eneste dyr. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
29Ved midnatt slo Herren alle førstefødte i Egypt, fra faraos førstefødte, han som satt på tronen, til den førstefødte hos fangen i fengselet, og alle førstefødte blant buskapen.
30Farao sto opp om natten, han og alle tjenerne hans og alle egypterne. Det ble en stor klage i Egypt, for det fantes ikke et hus der det ikke lå en død.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
8Han slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr.
9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen. Også barna deres kan gå med dere.
21Og fordi jordmødrene fryktet Gud, ga han dem familier.
22Da gav farao denne ordren til hele folket sitt: Hver sønn som blir født, skal dere kaste i Nilen, men hver datter skal dere la leve.
30Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
38Egypt gledet seg da de dro ut; frykten for dem hadde falt over dem.
5Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra faraos førstefødte, han som sitter på sin trone, til slavekvinnens førstefødte, hun som er ved håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem dra og fortsatt holder dem fast,
3se, så skal Herrens hånd komme over buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.
4Herren vil skille mellom Israels buskap og Egypts buskap, slik at ikke ett eneste av israelittenes dyr dør.
31Israel så den sterke hånd som Herren hadde vist mot egypterne. Da fryktet folket Herren, og de trodde på Herren og på Moses, hans tjener.
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
21Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: «Gå og ofre til deres Gud her i landet.»
11Nei, ikke slik! Gå nå, bare mennene, og tjen Herren, for det var det dere ønsket. Og han drev dem bort fra farao.
17Men jordmødrene fryktet Gud og gjorde ikke som kongen i Egypt hadde sagt til dem; de lot guttene leve.
24Da sa Farao: «Jeg vil la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Bare dra ikke svært langt bort. Be for meg.»
25Haglet slo ned i hele Egypt alt som var ute på marken, både mennesker og dyr. All vekst på marken slo haglet ned, og alle trær på marken brøt det i stykker.
26Bare i landet Gosen, der israelittene bodde, var det ikke hagl.
27da skal dere svare: Det er påskeofferet for Herren, han som gikk forbi israelittenes hus i Egypt. Da han slo egypterne, sparte han våre hus. Da bøyde folket seg og tilba.
33Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
34Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han å synde; han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
23Når Herren går gjennom landet for å slå egypterne, og han ser blodet på overkarmen og de to dørstolpene, skal Herren gå forbi døren og ikke tillate ødeleggeren å gå inn i husene deres og slå dere.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra.
10Da Farao nærmet seg, løftet israelittene blikket, og se, egypterne kom etter dem! De ble svært redde, og israelittene ropte til Herren.
12For denne natten vil jeg gå gjennom Egypt og slå i hjel alle førstefødte i Egypt, både av mennesker og av fe. Og jeg vil holde dom over alle gudene i Egypt. Jeg er Herren.
13Blodet skal være et tegn for dere på de husene der dere er. Når jeg ser blodet, vil jeg gå forbi dere; ingen ødeleggende plage skal ramme dere når jeg slår Egypt.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
19Farao, kongen av Egypt, hans tjenere, hans stormenn og hele hans folk;