2 Mosebok 9:21
Men den som ikke tok seg dette til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok seg dette til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
Men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
Men den som ikke la seg HERRENS ord på hjertet, lot sine tjenere og sitt fe bli igjen på marken.
Men de som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok seg det nær å høre Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli på marken.
Men den som ikke tok hensyn til Herrens ord, lot sine tjenere og sine dyr stå ute på marken.
Men de som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og buskapen bli værende på marken.
men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og kveg bli værende ute på marken.
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok HERRENs ord til etterretning, lot sine tjenere og sitt boskap stå igjen på markene.
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
Men den som ikke tok Herrens ord til hjerte, lot sine tjenere og buskap være igjen ute på marken.
But those who ignored the word of the Lord left their slaves and livestock in the field.
men de som ikke la Herrens ord på hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
Men hvo, som ikke lagde Herrens Ord paa sit Hjerte, den lod sine Tjenere og sit Fæ blive paa Marken.
And he that regarded not the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
Men den som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
And he that did not regard the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
And he that regarded not the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
Men de som ikke brydde seg om Herrens ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
men den som ikke tok Herrens ord til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
Men den som ikke brydde seg om Jehovas ord, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen på marken.
men de som ikke tok Herrens ord på alvor, lot sine tjenere og sin buskap bli ute på marken.
and they that regarded not the worde of the Lorde, left their servauntes and their beestes in the felde.
but loke whose hertes regarded not the worde of ye LORDE, left their seruauntes and catell in the felde.
But such as regarded not the worde of the Lorde, left his seruants, and his cattell in the fielde.
But he that regarded not the worde of the Lord, left his seruauntes and his beastes in the fielde.
And he that regarded not the word of the LORD left his servants and his cattle in the field.
Whoever didn't regard the word of Yahweh left his servants and his cattle in the field.
and he who hath not set his heart unto the word of Jehovah leaveth his servants and his cattle in the field.
And he that regarded not the word of Jehovah left his servants and his cattle in the field.
and he that regarded not the word of Jehovah left his servants and his cattle in the field.
And he who gave no attention to the word of the Lord, kept his servants and his cattle in the field.
Whoever didn't respect the word of Yahweh left his servants and his livestock in the field.
but those who did not take the LORD’s message seriously left their servants and their cattle in the field.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
17Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
18Se, i morgen på denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slik at maken til det ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.
19Send nå bud og få buskapen din og alt du har ute på marken i sikkerhet! Hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken og ikke blir ført inn i huset, skal haglet falle på, og de skal dø.
20Den av Faraos tjenere som fryktet Herrens ord, fikk sine tjenere og sin buskap i sikkerhet inne i hus.
22Herren sa til Moses: Rekk ut hånden mot himmelen, så skal det komme hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over all vekst på marken i Egypt.
23Moses rakte ut staven sin mot himmelen. Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned mot jorden. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
2For hvis du nekter å la dem dra og fortsatt holder dem fast,
3se, så skal Herrens hånd komme over buskapen din som er ute på marken – hester, esler, kameler, storfe og småfe – med en svært alvorlig pest.
4Herren vil skille mellom Israels buskap og Egypts buskap, slik at ikke ett eneste av israelittenes dyr dør.
5Herren fastsatte en tid og sa: I morgen vil Herren gjøre dette i landet.
6Neste dag gjorde Herren dette. All egypternes buskap døde, men av israelittenes buskap døde ikke ett eneste.
7Farao sendte noen for å undersøke, og se: Av Israels buskap var det ikke dødd ett eneste dyr. Men Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke folket dra.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta dere fulle never med ovnssot, og la Moses kaste det mot himmelen for Faraos øyne.
9Det skal bli til fint støv over hele landet Egypt, og det skal bli til byller som bryter ut i blemmer på mennesker og dyr i hele landet Egypt.
25Haglet slo ned i hele Egypt alt som var ute på marken, både mennesker og dyr. All vekst på marken slo haglet ned, og alle trær på marken brøt det i stykker.
26Bare i landet Gosen, der israelittene bodde, var det ikke hagl.
29Moses sa til ham: Når jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Tordenen skal opphøre, og haglet skal ikke falle mer, for at du skal kjenne at jorden tilhører Herren.
30Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
33Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
34Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han å synde; han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
11Nei, ikke slik! Gå nå, bare mennene, og tjen Herren, for det var det dere ønsket. Og han drev dem bort fra farao.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over Egypt mot gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og ete all veksten i landet, alt det haglet har latt stå.
26Også buskapen vår skal gå med oss; ikke en eneste hov skal bli igjen, for av den skal vi ta for å tjene Herren vår Gud. Og vi vet ikke hva vi skal tjene Herren med før vi kommer dit.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
4For hvis du nekter å la mitt folk fare, se, da sender jeg i morgen gresshopper inn i ditt land.
5De skal dekke landets overflate, så en ikke kan se jorden. De skal ete resten av det som slapp unna haglet, og de skal ete hvert tre som vokser for dere på marken.
6De skal fylle husene dine, husene til alle dine tjenere og husene i hele Egypt – noe slikt har verken dine fedre eller dine fedres fedre sett fra den dag de var på jorden og til denne dag. Så vendte han seg bort og gikk ut fra farao.
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
21Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: «Gå og ofre til deres Gud her i landet.»
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen. Også barna deres kan gå med dere.
15De dekket hele landets overflate, og landet ble mørkt. De åt all vegetasjon i landet og all frukten på trærne som haglet hadde latt stå. Det fantes ikke igjen noe grønt, verken på trærne eller på markens vekster, i hele Egypt.
12Men Herren gjorde Faraos hjerte hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt til Moses.
8Han slo Egypts førstefødte, både mennesker og dyr.
9Han sendte tegn og under midt i deg, Egypt, mot farao og mot alle hans tjenere.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
9Herren sa til Moses: Farao kommer ikke til å høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
5Da skal alle førstefødte i landet Egypt dø, fra faraos førstefødte, han som sitter på sin trone, til slavekvinnens førstefødte, hun som er ved håndkvernen, og alle førstefødte blant buskapen.
5Kongen i Egypt fikk melding om at folket hadde flyktet. Da forandret Farao og tjenerne hans holdning til folket, og de sa: «Hva er det vi har gjort? Vi lot Israel fare, så de ikke lenger tjener oss!»
22Men egypternes magikere gjorde det samme med sine hemmelige kunster, og Faraos hjerte ble hardt, og han ville ikke høre på dem, slik Herren hadde sagt.
23Farao snudde seg og gikk hjem, og han tok ikke dette heller til hjertet.
15Da sa magikerne til Farao: «Det er Guds finger!» Men Faraos hjerte ble hardt, og han hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
19Da lot Herren en veldig sterk vestavind komme; den tok gresshoppene og drev dem ut i Sivsjøen. Ikke én gresshoppe ble igjen i hele Egypt.
20Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han lot ikke israelittene dra.
4Farao skal ikke høre på dere. Da vil jeg legge min hånd på Egypt og føre mine hærer, mitt folk, israelittene, ut av landet Egypt ved store straffedommer.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
2Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.