2 Mosebok 9:29
Moses sa til ham: Når jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Tordenen skal opphøre, og haglet skal ikke falle mer, for at du skal kjenne at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: Når jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Tordenen skal opphøre, og haglet skal ikke falle mer, for at du skal kjenne at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: Når jeg har gått ut av byen, skal jeg løfte hendene mine opp til Herren. Tordenen vil stanse, og haglet skal ikke falle mer, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
Og Moses sa til ham: Så snart jeg er kommet ut av byen, vil jeg bre mine hender ut mot HERREN. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, for at du skal kjenne at jorden tilhører HERREN.
Moses sa til ham: «Når jeg forlater byen, vil jeg løfte hendene mot Herren. Da vil tordenen opphøre, og haglet vil ikke komme mer, så du kan forstå at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: Så snart jeg drar ut fra byen, vil jeg løfte mine hender til Herren, og tordenen skal opphøre, og det skal ikke komme mer hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg rekke hendene mine mot Herren; og tordenen skal opphøre, og det skal ikke bli flere hagl; så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Moses svarte: Når jeg kommer ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; så skal tordenen opphøre, og det skal ikke hagle mer, for at du skal erkjenne at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: «Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte mine hender til Herren. Da skal tordenen opphøre, og det skal ikke være mer hagl, så du skal vite at jorden tilhører Herren.»
Da sa Moses til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenværet skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Moses svarte: 'Så snart jeg forlater byen, vil jeg strekke ut mine hender mot HERREN, og tordenen vil stilne og haglen opphøre, for at du skal forstå at jorden hører til HERREN.'
Da sa Moses til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenværet skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Moses svarte ham: 'Når jeg går ut av byen, skal jeg løfte hendene mine til Herren; torden skal opphøre, og det skal ikke falle mer hagl, slik at du vet at jorden tilhører Herren.'
Moses replied, 'When I have gone out of the city, I will spread out my hands to the Lord. The thunder will stop, and there will be no more hail, so that you may know that the earth belongs to the Lord.'
Moses svarte ham: 'Når jeg går ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Tordenen vil opphøre og det vil ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.'
Og Mose sagde til ham: Naar jeg kommer ud af Staden, da vil jeg udbrede mine Hænder til Herren, saa skal Tordenen ophøre, og Hagelen skal ikke være ydermere; og du skal fornemme, at Jorden hører Herren til.
And Moses said unto him, As soon as I am gone out of the city, I will spread abroad my hands unto the LORD; and the thunder shall cease, neither shall there be any more hail; that thou mayest know how that the earth is the LORD'S.
Moses svarte ham: Når jeg går ut av byen, skal jeg strekke ut hendene mot Herren. Da vil torden opphøre, og det skal ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
And Moses said to him, As soon as I have gone out of the city, I will spread out my hands to the LORD; the thunder shall cease, and there shall be no more hail; that you may know that the earth is the LORD’S.
And Moses said unto him, As soon as I am gone out of the city, I will spread abroad my hands unto the LORD; and the thunder shall cease, neither shall there be any more hail; that thou mayest know how that the earth is the LORD'S.
Moses sa til ham: "Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte mine hender til Herren. Torden vil opphøre, og det skal ikke være mer hagl, for at du skal vite at jorden tilhører Herren.
Moses sa til ham: 'Når jeg går ut av byen, vil jeg løfte mine hender mot Herren. Tordenen skal opphøre, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Herren.
Og Moses sa til ham: Så snart jeg har gått ut av byen, vil jeg strekke ut mine hender til Jehova; torden skal slutte, og det skal ikke mer være hagl, så du kan vite at jorden tilhører Jehova.
Moses sa: «Når jeg har gått ut av byen, vil jeg strekke hendene mine ut til Herren; torden og hagl vil opphøre, så du kan forstå at jorden er Herrens.
And Moses sayde vnto him: assoone as I am out of the citie, I will sprede abrode my handes vnto the Lorde, and the thunder shall ceasse, nether shall there be any moare hayle: that thou mayst knowe, howe that the erth ys the Lordes,
Moses sayde vnto him: Whan I am come out of the cite, I wyll stretch out myne handes vnto the LORDE, so shal the thonder ceasse, & there shal be nomore hayle: that thou mayest knowe, that the earth is the LORDES.
Then Moses saide vnto him, Assoone as I am out of the citie, I will spreade mine hands vnto the Lorde, and the thunder shall cease, neither shall there be any more haile, that thou mayest knowe that the earth is the Lordes.
Moyses sayd vnto him: Assoone as I am out of the citie, I wyll spreade abrode my handes vnto the Lorde, and the thunder shall ceasse, neyther shall there be any more hayle: that thou mayest knowe howe that the earth is the Lordes.
And Moses said unto him, As soon as I am gone out of the city, I will spread abroad my hands unto the LORD; [and] the thunder shall cease, neither shall there be any more hail; that thou mayest know how that the earth [is] the LORD'S.
Moses said to him, "As soon as I have gone out of the city, I will spread abroad my hands to Yahweh. The thunders shall cease, neither shall there be any more hail; that you may know that the earth is Yahweh's.
And Moses saith unto him, `At my going out of the city, I spread my palms unto Jehovah -- the voices cease, and the hail is not any more, so that thou knowest that the earth `is' Jehovah's;
And Moses said unto him, As soon as I am gone out of the city, I will spread abroad my hands unto Jehovah; the thunders shall cease, neither shall there be any more hail; that thou mayest know that the earth is Jehovah's.
And Moses said unto him, As soon as I am gone out of the city, I will spread abroad my hands unto Jehovah; the thunders shall cease, neither shall there be any more hail; that thou mayest know that the earth is Jehovah's.
And Moses said, When I am gone outside the town, my hands will be stretched out to the Lord; the thunders and the ice-storm will come to an end, so that you may see that the earth is the Lord's.
Moses said to him, "As soon as I have gone out of the city, I will spread abroad my hands to Yahweh. The thunders shall cease, neither shall there be any more hail; that you may know that the earth is Yahweh's.
Moses said to him,“When I leave the city I will spread my hands to the LORD, the thunder will cease, and there will be no more hail, so that you may know that the earth belongs to the LORD.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
33Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
34Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han å synde; han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
28Be til Herren! Det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere dra; dere skal ikke bli igjen lenger.
21Men den som ikke tok seg dette til hjertet, lot sine tjenere og sin buskap bli igjen ute på marken.
22Herren sa til Moses: Rekk ut hånden mot himmelen, så skal det komme hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over all vekst på marken i Egypt.
23Moses rakte ut staven sin mot himmelen. Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned mot jorden. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
24Hagl falt, og ild flammet midt i haglet, svært voldsomt; maken til det hadde ikke vært i hele landet Egypt siden det ble et folk.
25Haglet slo ned i hele Egypt alt som var ute på marken, både mennesker og dyr. All vekst på marken slo haglet ned, og alle trær på marken brøt det i stykker.
26Bare i landet Gosen, der israelittene bodde, var det ikke hagl.
30Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
17Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
18Se, i morgen på denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slik at maken til det ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.
19Send nå bud og få buskapen din og alt du har ute på marken i sikkerhet! Hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken og ikke blir ført inn i huset, skal haglet falle på, og de skal dø.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
14For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt, mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at det ikke er noen som meg på hele jorden.
15For nå kunne jeg ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så ble du og ditt folk utryddet fra jorden.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over Egypt mot gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og ete all veksten i landet, alt det haglet har latt stå.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta dere fulle never med ovnssot, og la Moses kaste det mot himmelen for Faraos øyne.
28Moses sa: Ved dette skal dere vite at det er Herren som har sendt meg for å gjøre alle disse gjerningene, og at jeg ikke handler av eget hode.
5Egypterne skal kjenne at jeg er Herren når jeg rekker ut hånden mot Egypt og fører israelittene ut fra deres midte.
1Da sa Herren til Moses: Nå skal du få se hva jeg vil gjøre med farao. Ved sterk hånd skal han la dem gå, ja, ved sterk hånd skal han drive dem ut av sitt land.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
20Derfor vil jeg rekke ut hånden og slå Egypt med alle mine under som jeg vil gjøre i landet. Etterpå skal han la dere gå.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
26Herren sa til Moses: «Rekk hånden ut over sjøen, så vannet vender tilbake over egypterne, over vognene og over rytterne.»
27Moses rakte hånden ut over sjøen, og ved daggry vendte sjøen tilbake til sin vante gang. Egypterne forsøkte å flykte, men Herren styrtet dem midt ute i sjøen.
9Herren gjorde som Moses ba. Froskene døde i husene, på gårdsplassene og på markene.
10De samlet dem i haug etter haug, og landet stinket.
8Da skyndte Moses seg, bøyde seg til jorden og tilba.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
9Da sa Herren til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
2Og for at du skal fortelle for sønnen din og sønnesønnen din hvordan jeg har handlet hardt med egypterne, og om de tegnene jeg satte blant dem, så dere skal vite at jeg er Herren.
3Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
11Nå vet jeg at Herren er større enn alle guder, for i det de handlet hovmodig mot dem.
9Herren sa til Moses: Farao kommer ikke til å høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
23Da sa Herren til Moses: Er Herrens hånd for kort? Nå skal du få se om mitt ord går i oppfyllelse for deg eller ikke.
29Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg taler til deg.
15Da talte Moses til Herren:
11Han gjorde alle de tegn og under som Herren sendte ham for å gjøre i Egypt – mot farao, mot alle hans tjenere og mot hele landet hans.
12Han viste den sterke hånden og gjorde de store og skremmende gjerningene for øynene på hele Israel.
24Herre Gud, du har begynt å la din tjener se din storhet og din sterke hånd. Hvem er en gud i himmelen eller på jorden som kan gjøre gjerninger og mektige handlinger som dine?
22Moses svarte: «Det er ikke rett å gjøre det. For det vi ofrer til Herren vår Gud, er en styggedom for egypterne. Se, om vi ofrer det som egypterne avskyr, like for øynene deres, vil de ikke steine oss?»
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen, til evig tid.»
60for at alle folk på jorden skal vite at Herren er Gud; det finnes ingen annen.
3Moses gikk opp til Gud. Herren ropte til ham fra fjellet og sa: Slik skal du si til Jakobs hus og kunngjøre for israelittene:
6For til snøen sier han: «Fall på jorden!», og til regnet: «Styrtregn!»—regnskyll fra hans kraft.