2 Mosebok 8:9
Herren gjorde som Moses ba. Froskene døde i husene, på gårdsplassene og på markene.
Herren gjorde som Moses ba. Froskene døde i husene, på gårdsplassene og på markene.
Moses sa til Farao: Du skal ha æren av å bestemme tiden: Når skal jeg gå i forbønn for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene blir utryddet fra deg og dine hus og bare blir igjen i elven?
Herren gjorde som Moses hadde sagt, og froskene døde i husene, på gårdsplassene og ute på markene.
Og Moses sa til Farao: Ha den ære å bestemme! Når skal jeg be for deg og for dine tjenere og for ditt folk om å utrydde froskene fra deg og dine hus, så de bare blir igjen i Nilen?
Herren gjorde som Moses hadde bedt om. Froskene døde i husene, gårdsplassene og åkrene.
Og Moses sa til farao: Du skal sette tid for meg, når jeg skal be for deg og dine tjenere og ditt folk, at froskene må bli fjernet fra deg og dine hus, slik at de bare blir igjen i elven.
Og Moses sa til Farao: Når skal jeg be for deg, tjenerne dine og folket ditt så froskene kan bli borte fra deg og husene dine, slik at de bare blir igjen i elven?
Og Moses sa til farao: Gi meg beskjed når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, slik at froskene forsvinner fra deg og dine hus; de skal bli igjen bare i elven.
Og Herren gjorde som Moses hadde bedt om. Froskene døde bort fra husene, gårdsplassene og markene.
Og Moses sa til farao: Vennligst bestem når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare skal bli i elva.
Moses svarte Farao: «La meg få æren: Når skal jeg be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare forblir i elven?»
Og Moses sa til farao: Vennligst bestem når jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, slik at de bare skal bli i elva.
Og Herren gjorde som Moses hadde bedt om, og froskene døde i husene, gårdsplassene og markene.
And the LORD did as Moses asked, and the frogs died in the houses, the courtyards, and the fields.
Herren gjorde som Moses ba om, og froskene døde i husene, i gårdene og på markene.
Og Mose sagde til Pharao: Hav du Æren for mig, og siig, naar jeg skal bede for dig og for dine Tjenere og for dit Folk, at Frøerne skulle udryddes fra dig og fra dine Huse; de skulle blive tilbage aleneste i Floden.
And Moses said unto Pharaoh, Glory over me: when shall I intreat for thee, and for thy servants, and for thy people, to destroy the frogs from thee and thy houses, that they may remain in the river only?
Og Moses sa til Farao: Vær så god som ære: Når skal jeg be for deg, dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og dine hus, så de bare blir igjen i elven?
And Moses said to Pharaoh, Glory over me: when shall I entreat for you, and for your servants, and for your people, to destroy the frogs from you and your houses, that they may remain in the river only?
And Moses said unto Pharaoh, Glory over me: when shall I intreat for thee, and for thy servants, and for thy people, to destroy the frogs from thee and thy houses, that they may remain in the river only?
Moses sa til farao: «Jeg gir deg æren av å sette tidspunktet da jeg skal be for deg, dine tjenere og ditt folk, så froskene kan bli fjernet fra deg og husene dine og bare være igjen i elven.»
Moses sa til farao: «Gi meg beskjed når jeg skal be for deg og dine tjenere og ditt folk om å fjerne froskene fra deg og husene dine - bare i elven skal de bli igjen.»
Moses sa til farao: Du skal få æren av å velge når jeg skal gå i forbønn for deg, dine tjenere og ditt folk, slik at froskene blir fjernet fra deg og husene dine, og bare blir igjen i elven.
Og Moses sa: Du skal få æren av å si når jeg skal be for deg og dine tjenere og ditt folk, slik at froskene blir tatt bort fra deg og dine hus, og bare blir i Nilen.
And Moses sayde vnto Pharao: Appoynte thou the tyme vnto me, when I shall praye for the and thy servauntes ad thy people, to dryue awaye the frogges from the and thy housse, so that they shall remayne but in in the riuer only.
Moses sayde: Haue thou the honor before me, & appoynte me, wha I shal praye for ye, for yi seruauntes and for thy people: yt the frogges maye be dryuen awaye fro the & fro thy house, & remayne onely in the ryuer.
And Moses said vnto Pharaoh, Concerning me, euen command when I shall pray for thee, and for thy seruants, and for thy people, to destroy the frogges from thee and from thine houses, that they may remaine in the riuer only.
And Moyses sayde vnto Pharao: glory herein because of me, and appoynt when I shall pray for thee, and for thy seruauntes, and for thy people to dryue away the frogges from thee and thy houses: and they may remayne but in the ryuer onlye.
And Moses said unto Pharaoh, Glory over me: when shall I intreat for thee, and for thy servants, and for thy people, to destroy the frogs from thee and thy houses, [that] they may remain in the river only?
Moses said to Pharaoh, "I give you the honor of setting the time that I should pray for you, and for your servants, and for your people, that the frogs be destroyed from you and your houses, and remain in the river only."
And Moses saith to Pharaoh, `Beautify thyself over me; when do I make supplication for thee, and for thy servants, and for thy people, to cut off the frogs from thee and from thy houses -- only in the River they do remain?'
And Moses said unto Pharaoh, Have thou this glory over me: against what time shall I entreat for thee, and for thy servants, and for thy people, that the frogs be destroyed from thee and thy houses, and remain in the river only?
And Moses said unto Pharaoh, Have thou this glory over me: against what time shall I entreat for thee, and for thy servants, and for thy people, that the frogs be destroyed from thee and thy houses, and remain in the river only?
And Moses said, I will let you have the honour of saying when I am to make prayer for you and your servants and your people, that the frogs may be sent away from you and your houses, and be only in the Nile.
Moses said to Pharaoh, "I give you the honor of setting the time that I should pray for you, and for your servants, and for your people, that the frogs be destroyed from you and your houses, and remain in the river only."
Moses said to Pharaoh,“You may have the honor over me– when shall I pray for you, your servants, and your people, for the frogs to be removed from you and your houses, so that they will be left only in the Nile?”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, Nilkanalene og dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
2Da rakte Aron hånden ut over vannet i Egypt, og froskene kom opp og dekket landet Egypt.
3Også magikerne gjorde det samme ved hjelp av sine kunster; de fikk froskene til å komme opp over Egypt.
4Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: «Be til Herren at han tar bort froskene fra meg og mitt folk! Så skal jeg la folket dra, og de kan ofre til Herren.»
5Moses sa til Farao: «Bestem du når jeg skal be for deg og for tjenerne og folket ditt, så froskene blir utryddet fra deg og husene dine; bare i Nilen skal de bli igjen.»
6Han svarte: «I morgen.» Moses sa: «Det skal bli som du sier, for at du skal kjenne at ingen er som Herren vår Gud.»
7Froskene skal vike fra deg, fra husene dine, fra tjenerne dine og fra folket ditt; bare i Nilen skal de bli igjen.
8Moses og Aron gikk ut fra Farao. Moses ropte til Herren om froskene som han hadde sendt over Farao.
10De samlet dem i haug etter haug, og landet stinket.
11Men da Farao så at det ble lettelse, forherdet han hjertet sitt og hørte ikke på dem, slik Herren hadde sagt.
12Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut staven din og slå støvet på jorden, så det blir til mygg i hele Egypt.»
13De gjorde slik. Aron rakte ut hånden med staven sin og slo støvet på jorden, og det ble til mygg på mennesker og dyr. Alt støvet i landet ble til mygg i hele Egypt.
14Magikerne forsøkte med sine kunster å få fram myggen, men de klarte det ikke. Og myggen var på mennesker og dyr.
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
21Da kalte Farao på Moses og Aron og sa: «Gå og ofre til deres Gud her i landet.»
3Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la mitt folk fare, se, da sender jeg i morgen gresshopper inn i ditt land.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
14For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt, mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at det ikke er noen som meg på hele jorden.
15For nå kunne jeg ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så ble du og ditt folk utryddet fra jorden.
28Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
24Da sa Farao: «Jeg vil la dere dra og ofre til Herren deres Gud i ørkenen. Bare dra ikke svært langt bort. Be for meg.»
25Moses sa: «Se, nå går jeg bort fra deg og vil be til Herren. I morgen skal fluesvermen vike fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Bare la ikke Farao igjen handle svikefullt ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.»
8Herren sa til Moses og Aron: Ta dere fulle never med ovnssot, og la Moses kaste det mot himmelen for Faraos øyne.
30Landet deres vrimlet av frosker, til og med i kongenes kamre.
27Farao sendte bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er den rettferdige, men jeg og mitt folk er de skyldige.
28Be til Herren! Det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere dra; dere skal ikke bli igjen lenger.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
17Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
9Herren sa til Moses: Farao kommer ikke til å høre på dere, for at mine under skal bli mange i landet Egypt.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
8Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
16Da skyndte farao seg og kalte på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Og nå, tilgi, vær så snill, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare vil ta denne døden bort fra meg.
18Så gikk han ut fra farao og ba til Herren.
15Gå til Farao om morgenen. Se, han går ut til vannet. Still deg for å møte ham ved bredden av Nilen, og ta i hånden staven som ble til en slange.
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
20Moses og Aron gjorde slik som Herren hadde befalt. Han løftet staven og slo vannet i Nilen for øynene på Farao og for øynene på tjenerne hans, og alt vannet i Nilen ble til blod.
18Fisken i Nilen skal dø, og elven skal stinke. Egypterne skal ikke kunne drikke vann fra Nilen.
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»