2 Mosebok 9:28
Be til Herren! Det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere dra; dere skal ikke bli igjen lenger.
Be til Herren! Det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere dra; dere skal ikke bli igjen lenger.
Be til Herren for meg (det er nok nå), at det ikke lenger skal være de mektige tordenskrallene og haglet. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke holdes tilbake lenger.
Be til Herren! La Guds torden og hagl ta slutt. Så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til HERREN, for det er nok med det veldige tordenværet og haglet! Så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli lenger.
Be til Herren! For tordenen fra Gud og haglet har vært mer enn nok. Jeg skal slippe dere, og dere skal ikke bli værende lenger.
Be til Herren, for det er nok, at det ikke skal være mer av disse sterke torden og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren (for det holder) at det ikke skal bli flere tordener og hagl; så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli her lenger.
Be til Herren om at det er nok, at det ikke skal være mer av Guds torden og hagl; så skal jeg la dere dra, så dere ikke trenger å vente lenger.
Be til Herren, for det er nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.»
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Bønnfalle HERREN – for dette er nok – om at det ikke lenger skal komme kraftige tordenstormer og hagl, så skal jeg la dere gå, og dere skal ikke lenger bli her.
Be til Herren (for det er nok) om at det ikke lenger må være tordenvær og hagl, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli mer her.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå, og dere trenger ikke bli her lenger.
Pray to the Lord, for we have had enough of God's thunder and hail. I will let you go; you don’t have to stay any longer.
'Be til Herren; for det har vært nok av Guds torden og hagl. Jeg skal la dere gå; dere skal ikke bli igjen lenger.'
Beder til Herren, at det er nok, at der skal ikke være (mere) Guds Torden og Hagel; saa vil jeg lade eder fare, at I skulle ikke længere bie.
Intreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Be til Herren om at det er nok av denne mektige torden og haglet, så vil jeg la dere gå, og dere skal ikke bli holdt lenger.
Entreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and you shall stay no longer.
Intreat the LORD (for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Be til Herren; for nå har det vært nok av de mektige tordenskrall og hagl. Jeg skal la dere dra, og dere skal ikke bli lenger her."
Be til Herren, så det ikke blir flere tordenslag og hagl. Jeg vil slippe dere, og dere skal ikke behøve å bli her lenger.'
Be Jehova, for det har vært nok av denne voldsomme torden og hagl; og jeg vil la dere gå, og dere skal ikke bli lenger.
Be til Herren, for det har vært nok av Guds torden og hagl; jeg vil la dere dra, og dere skal ikke bli holdt tilbake lenger.»
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Intreat the LORD(for it is enough) that there be no more mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Praye ye vnto the Lorde, that the thonder of God and hayle maye cease, and I will let you goo, and ye shall tarie no longer.
Yet praye ye vnto the LORDE, that the thonder & hayle of God maye ceasse, then wyl I let you go, that ye shal tary here no longer.
Pray ye vnto the Lorde (for it is ynough) that there be no more mightie thunders and haile, and I will let you goe, and yee shall tarie no longer.
Pray ye vnto the Lorde, that these thundringes of God and hayle may be sufficient, and I will let you go, and ye shall tary no longer.
Intreat the LORD (for [it is] enough) that there be no [more] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Pray to Yahweh; for there has been enough of mighty thunderings and hail. I will let you go, and you shall stay no longer."
make ye supplication unto Jehovah, and plead that there be no voices of God and hail, and I send you away, and ye add not to remain.'
Entreat Jehovah; for there hath been enough of `these' mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Entreat Jehovah; for there hath been enough of [these] mighty thunderings and hail; and I will let you go, and ye shall stay no longer.
Make prayer to the Lord; for there has been enough of these thunderings of God and this ice-storm; and I will let you go and will keep you no longer.
Pray to Yahweh; for there has been enough of mighty thunderings and hail. I will let you go, and you shall stay no longer."
Pray to the LORD, for the mighty thunderings and hail are too much! I will release you and you will stay no longer.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
29Moses sa til ham: Når jeg har gått ut av byen, vil jeg løfte hendene mine til Herren. Tordenen skal opphøre, og haglet skal ikke falle mer, for at du skal kjenne at jorden tilhører Herren.
30Men jeg vet at verken du eller dine tjenere ennå frykter Herren Gud.
33Så gikk Moses bort fra Farao og ut av byen. Han løftet hendene til Herren, og tordenen og haglet stanset, og regnet strømmet ikke lenger ned mot jorden.
34Da Farao så at regnet, haglet og tordenen hadde opphørt, fortsatte han å synde; han gjorde hjertet sitt hardt, både han og tjenerne hans.
35Faraos hjerte ble hardt, og han lot ikke israelittene dra, slik Herren hadde sagt gjennom Moses.
28Men også denne gangen forherdet Farao hjertet sitt og lot ikke folket fare.
16Da skyndte farao seg og kalte på Moses og Aron og sa: Jeg har syndet mot Herren deres Gud og mot dere.
17Og nå, tilgi, vær så snill, min synd bare denne gangen, og be til Herren deres Gud at han bare vil ta denne døden bort fra meg.
18Så gikk han ut fra farao og ba til Herren.
17Likevel setter du deg opp mot mitt folk og vil ikke la dem dra.
18Se, i morgen på denne tiden lar jeg det regne svært kraftig hagl, slik at maken til det ikke har vært i Egypt fra den dagen det ble grunnlagt og til nå.
19Send nå bud og få buskapen din og alt du har ute på marken i sikkerhet! Hvert menneske og hvert dyr som finnes på marken og ikke blir ført inn i huset, skal haglet falle på, og de skal dø.
26Bare i landet Gosen, der israelittene bodde, var det ikke hagl.
27Farao sendte bud og kalte på Moses og Aron og sa til dem: Jeg har syndet denne gangen. Herren er den rettferdige, men jeg og mitt folk er de skyldige.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
22Herren sa til Moses: Rekk ut hånden mot himmelen, så skal det komme hagl over hele Egypt, over mennesker og dyr og over all vekst på marken i Egypt.
23Moses rakte ut staven sin mot himmelen. Herren sendte torden og hagl, og ild fór ned mot jorden. Herren lot hagl regne over landet Egypt.
8Moses og Aron gikk ut fra Farao. Moses ropte til Herren om froskene som han hadde sendt over Farao.
9Herren gjorde som Moses ba. Froskene døde i husene, på gårdsplassene og på markene.
3Moses og Aron kom til farao og sa til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: Hvor lenge vil du nekte å ydmyke deg for meg? La mitt folk fare, så de kan tjene meg.
4For hvis du nekter å la mitt folk fare, se, da sender jeg i morgen gresshopper inn i ditt land.
1Herren sa til Moses: Gå inn til Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
2For hvis du nekter å la dem dra og fortsatt holder dem fast,
11Nei, ikke slik! Gå nå, bare mennene, og tjen Herren, for det var det dere ønsket. Og han drev dem bort fra farao.
12Herren sa til Moses: Rekk ut hånden din over Egypt mot gresshoppene, så de kan komme over landet Egypt og ete all veksten i landet, alt det haglet har latt stå.
13Herren sa til Moses: Stå tidlig opp om morgenen, still deg fram for Farao og si til ham: Så sier Herren, hebreernes Gud: La mitt folk dra, så de kan tjene meg.
14For denne gangen sender jeg alle mine plager mot hjertet ditt, mot dine tjenere og ditt folk, for at du skal kjenne at det ikke er noen som meg på hele jorden.
15For nå kunne jeg ha rakt ut hånden og slått deg og ditt folk med pest, så ble du og ditt folk utryddet fra jorden.
1Herren sa til Moses: «Si til Aron: Rekk ut hånden med staven din over elvene, Nilkanalene og dammene, og la froskene komme opp over Egypt.»
11Men Moses bønnfalt Herren sin Gud og sa: «Herre, hvorfor skal din vrede brenne mot ditt folk, som du har ført ut av landet Egypt med stor kraft og sterk hånd?»
12Hvorfor skal egypterne kunne si: «I ond hensikt har han ført dem ut, for å drepe dem i fjellene og utrydde dem fra jordens overflate»? Vend om fra din brennende vrede og la det onde du har tenkt mot ditt folk, fare.
31Han kalte Moses og Aron til seg om natten og sa: Stå opp, dra ut fra folket mitt, både dere og israelittene! Gå og tjen Herren slik dere har sagt.
8Herren sa til Moses og Aron: Ta dere fulle never med ovnssot, og la Moses kaste det mot himmelen for Faraos øyne.
27Men Herren gjorde faraos hjerte hardt, og han ville ikke la dem gå.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
20Herren gjorde slik. En tung fluesverm kom inn i Faraos hus og i huset til tjenerne hans, og i hele landet Egypt ble landet ødelagt av fluesvermen.
7Da sa faraos tjenere til ham: Hvor lenge skal denne mannen være oss til snare? La mennene gå og tjene Herren, deres Gud! Forstår du ennå ikke at Egypt går til grunne?
8Moses og Aron ble ført tilbake til farao, og han sa til dem: Gå, tjen Herren deres Gud. Hvem er det som skal gå?
25Moses sa: «Se, nå går jeg bort fra deg og vil be til Herren. I morgen skal fluesvermen vike fra Farao, fra tjenerne hans og fra folket hans. Bare la ikke Farao igjen handle svikefullt ved å nekte å la folket dra for å ofre til Herren.»
16Du skal si til ham: Herren, hebreernes Gud, har sendt meg til deg og sagt: «La mitt folk dra, så de kan tjene meg i ørkenen.» Men se, til nå har du ikke villet høre.
24Da kalte farao på Moses og sa: Gå, tjen Herren; bare småfeet og storfeet deres skal bli igjen. Også barna deres kan gå med dere.
11Gå og tal til farao, kongen av Egypt, at han skal la israelittene dra ut av landet.
8Da skal alle disse dine tjenere komme ned til meg og bøye seg for meg og si: Dra ut, både du og hele folket som følger deg! Etter det skal jeg dra ut. Så gikk han ut fra farao i brennende sinne.
1Siden kom Moses og Aron og sa til Farao: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk dra, så de kan holde høytid for meg i ørkenen.
2Farao sa: Hvem er Herren, siden jeg skulle høre på hans røst og la Israel dra? Jeg kjenner ikke Herren, og Israel vil jeg heller ikke la dra.
26Men Herren var vred på meg for deres skyld og hørte ikke på meg. Herren sa til meg: Det er nok! Snakk ikke mer til meg om denne saken.
14Herren sa til Moses: Faraos hjerte er hardt; han nekter å la folket gå.