2 Mosebok 10:29
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke mer se ansiktet ditt.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke mer se ansiktet ditt.
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt mer.
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal ikke se ansiktet ditt igjen.
Moses sa: Du har talt rett. Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.
Moses svarte: «Som du har sagt, er det riktig; jeg vil aldri mer se ansiktet ditt.»
Moses sa: Det er riktig hva du har sagt; jeg skal ikke se ditt ansikt mer.
Og Moses sa: Du har talt vel; jeg vil ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: «Når du sier det, skal jeg aldri se ansiktet ditt igjen.»
Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Og Moses sa: Du har talt rett; jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
Moses svarte: 'Du har talt sant; jeg vil ikke se ditt ansikt mer.'
"Just as you say," Moses replied, "I will never see your face again."
Moses svarte: «Du har talt rett. Jeg skal aldri se ditt ansikt mer.»
Og Mose sagde: Du talede ret; jeg vil ikke mere herefter see dit Ansigt.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Da sa Moses: Du har talt riktig, jeg skal ikke se ditt ansikt igjen.
And Moses said, You have spoken well; I will see your face again no more.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Moses sa: "Du har talt rett. Jeg skal ikke se ditt ansikt mer."
Moses sa: «Det har du rett i! Jeg skal aldri mer se ditt ansikt.»
Moses sa: Som du sier! Jeg skal ikke se deg mer.
Moses sa: Du taler sant; jeg skal aldri se ditt ansikt igjen.
And Moses saide: let it be as thou hast sayde: I will see thy face no moare.
Moses answered: Eue as thou hast sayde, I wil come nomore in thy sight.
Then Moses said, Thou hast said wel: from henceforth will I see thy face no more.
And Moyses sayde: Let it be as thou hast sayde, I wyll see thy face no more.
And Moses said, Thou hast spoken well, I will see thy face again no more.
Moses said, "You have spoken well. I will see your face again no more."
and Moses saith, `Rightly hast thou spoken, I add not any more to see thy face.'
And Moses said, Thou hast spoken well. I will see thy face again no more.
And Moses said, Thou hast spoken well; I will see thy face again no more.
And Moses said, You say truly; I will not see your face again.
Moses said, "You have spoken well. I will see your face again no more."
Moses said,“As you wish! I will not see your face again.”
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
28Farao sa til ham: Gå bort fra meg! Pass deg, og se ikke mitt ansikt mer; for den dagen du ser mitt ansikt, skal du dø.
20Han sa: Du kan ikke se mitt ansikt, for intet menneske kan se meg og leve.
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Hver gang Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut; så gikk han ut og sa til israelittene det han var blitt befalt.
35Israelittene så at ansiktet til Moses strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
23Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
10Da talte Herren til Moses og sa:
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren. Men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
12Moses sa til Herren: Se, du sier til meg: «Før dette folket opp», men du har ikke gjort meg kjent hvem du vil sende med meg. Du har jo sagt: «Jeg kjenner deg ved navn, og du har funnet nåde i mine øyne.»
30Han svarte: Jeg vil ikke gå med; jeg drar heller til mitt land og til min slekt.
13Moses sa til folket: «Vær ikke redde! Still dere opp og se Herrens frelse, som han vil gjøre for dere i dag. For slik som dere ser egypterne i dag, skal dere aldri mer se dem igjen, til evig tid.»
16Herren sa til Moses: Se, du skal legge deg til hvile hos fedrene dine. Dette folket vil reise seg og drive hor ved å følge de fremmede gudene i landet som de går inn i; de vil forlate meg og bryte min pakt som jeg har sluttet med dem.
29Herren talte til Moses og sa: Jeg er Herren. Tal til farao, kongen av Egypt, alt det jeg taler til deg.
30Men Moses sa for Herrens ansikt: Se, jeg er uomskåret på leppene; hvordan skulle da farao høre på meg?
8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
9Herren sa til Moses: «Jeg har sett dette folket. Se, et stivnakket folk er det.»
13Moses sa til HERREN: «Da vil egypterne høre det, du som med din kraft har ført dette folket opp fra deres land.»
1Moses svarte: «Men se, de kommer ikke til å tro meg og ikke høre på min røst. De vil si: Herren har ikke åpenbart seg for deg.»
17Herren sa til Moses: Også dette du har sagt, vil jeg gjøre, for du har funnet nåde i mine øyne, og jeg kjenner deg ved navn.
18Han sa: La meg få se din herlighet!
19De sa til Moses: Tal du til oss, så skal vi høre; men la ikke Gud tale til oss, ellers dør vi.
10Han sa til dem: Herren være med dere – ja, så sant som jeg lar dere og barna deres gå! Se, dere har onde planer.
30Israel sa til Josef: Nå kan jeg dø, etter at jeg har sett ansiktet ditt, for du er ennå i live.
10Det har ikke siden stått fram i Israel en profet som Moses, som Herren kjente ansikt til ansikt.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
1Herren sa til Moses: Ennå én plage vil jeg sende over farao og Egypt. Etter det skal han la dere dra herfra; ja, når han lar dere gå, skal han jage dere helt bort herfra.
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
15Da sa han til ham: Hvis ikke ditt nærvær går med, så før oss ikke opp herfra.
16Slik som alt det du ba Herren din Gud om ved Horeb den dagen dere var samlet: «Jeg vil ikke lenger høre Herrens, min Guds, røst, og denne store ilden vil jeg ikke se mer, ellers dør jeg.»
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
30Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
25Og nå, se, jeg vet at dere alle som jeg har gått omkring hos og forkynte Guds rike, ikke lenger skal se mitt ansikt.
8Den som ser meg, skal ikke se meg mer; fester du dine øyne på meg, er jeg borte.
22Herren sa til Moses: Slik skal du si til israelittene: Dere har selv sett at jeg har talt med dere fra himmelen.
2De store prøvelsene som dine øyne så, tegnene og de store under.
27Deretter lot Moses svigerfaren reise, og han dro tilbake til sitt land.
9Det øyet som så ham, ser ham ikke mer, og hans sted skuer ham ikke lenger.
18Så gikk Moses tilbake til sin svigerfar Jetro og sa til ham: «La meg få gå tilbake til mine brødre i Egypt og se om de ennå lever.» Jetro sa til Moses: «Gå i fred.»
19Herren sa til Moses i Midjan: «Gå, vend tilbake til Egypt, for alle mennene som ville ta livet ditt, er døde.»
10Herren talte til Moses og sa:
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
15Da talte Moses til Herren:
15Farao fikk høre om dette og ville drepe Moses. Men Moses flyktet fra Farao og slo seg ned i landet Midjan; der satte han seg ved en brønn.
29For jeg vet at etter min død vil dere helt sikkert ødelegge dere selv og vike av fra den veien jeg har pålagt dere. Ulykke skal ramme dere i de siste dager, fordi dere vil gjøre det som er ondt i Herrens øyne og vekke hans vrede med deres henders verk.