2 Mosebok 34:29
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, hadde Moses vitnesbyrdets to tavler i hånden da han gikk ned fra fjellet. Moses visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
Og da Moses steg ned fra Sinai-fjellet -- de to vitnesbyrdstavlene var i Moses hånd da han steg ned fra fjellet -- visste ikke Moses at huden i hans ansikt strålte fordi han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to vitnesbyrdstavlene med seg. Han visste ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde da Moses kom ned fra fjellet Sinai med vitnesbyrdets to tavler i sin hånd, da han kom ned fra fjellet, at Moses ikke visste at hans ansiktshud strålte når han snakket med ham.
Og det skjedde at da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at huden i ansiktet hans skinte mens han talte med ham.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet, med de to vitnesbyrdets tavler i hånden, var han ikke klar over at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde snakket med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, hadde han de to lovtavlene med seg. Han visste ikke at ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med Gud.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnemåls-tavlene i hånden, oppdaget han ikke at ansiktet hans strålte mens han talte med HERREN.
Det skjedde, da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to paktstavlene i hånden, at han ikke visste at huden i hans ansikt skinte mens han snakket med Gud.
Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans skinte fordi han hadde talt med Herren.
When Moses descended from Mount Sinai with the two tablets of the covenant in his hands, he was unaware that his face was radiant because he had spoken with the LORD.
Da Moses gikk ned fra Sinaifjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at ansiktshuden hans strålte mens han talte med ham.
Og det skede, der Mose gik ned af Sinai Bjerg, da havde Mose to Vidnesbyrds Tavler i sin Haand, der han gik ned af Bjerget; og Mose vidste ikke, at Huden paa hans Ansigt skinnede af, at han havde talet med ham.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Og da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at hans ansikts hud lyste mens han talte med ham.
And it came to pass, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet med de to vitnesbyrdstavlene i hånden, visste ikke Moses at ansiktet hans skinte etter å ha talt med Herren.
Det skjedde da Moses kom ned fra Sinaifjellet (og Moses hadde begge vitnesbyrdets tavler i hånden da han kom ned fra fjellet), at Moses ikke visste at ansiktets hud strålte etter at han hadde talt med ham.
Da Moses kom ned fra Sinaifjellet med de to vitnesbyrdstablene i hånden, visste han ikke at huden på ansiktet hans skinte etter at han hadde talt med Herren.
Da Moses kom ned fra Sinai-fjellet, med de to steinene i hånden, visste han ikke at ansiktet hans skinte fordi han hadde snakket med Gud.
And Moses came doune from mount Sinai and the.ij. tables of witnesse in his hande, and yet he wyst not that the skynne of his face shone with beames of his comenynge with him.
Now wha Moses came downe fro mout Sinai, he had the two tables of wytnesse in his hande, & wyst not yt the skynne of his face shyned, because he had talked with him.
So when Moses came downe fro mount Sinai, the two Tables of the Testimonie were in Moses hande, as hee descended from the mount: (nowe Moses wist not that the skinne of his face shone bright, after that God had talked with him.
And when Moyses came downe from mount Sinai, the two tables of testimonie were in Moyses hande: when he came downe from the mount, Moyses wyste not that the skynne of his face shone, whyle he talked with hym.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses wist not that the skin of his face shone while he talked with him.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it cometh to pass, when Moses is coming down from mount Sinai (and the two tables of the testimony `are' in the hand of Moses in his coming down from the mount), that Moses hath not known that the skin of his face hath shone in His speaking with him,
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
And it came to pass, when Moses came down from mount Sinai with the two tables of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mount, that Moses knew not that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
Now when Moses came down from Mount Sinai, with the two stones in his hand, he was not conscious that his face was shining because of his talk with God.
It happened, when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in Moses' hand, when he came down from the mountain, that Moses didn't know that the skin of his face shone by reason of his speaking with him.
The Radiant Face of Moses Now when Moses came down from Mount Sinai with the two tablets of the testimony in his hand– when he came down from the mountain, Moses did not know that the skin of his face shone while he talked with him.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
30Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
31Men Moses ropte på dem; da kom Aron og alle lederne i menigheten tilbake til ham, og Moses talte til dem.
32Deretter kom alle israelittene nær, og han ga dem alt det Herren hadde talt til ham på Sinai-fjellet.
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Hver gang Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut; så gikk han ut og sa til israelittene det han var blitt befalt.
35Israelittene så at ansiktet til Moses strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
15Så snudde Moses og gikk ned fra fjellet med de to tavlene med vitnesbyrdet i hendene. Tavlene var skrevet på begge sider; både på den ene og på den andre siden var de skrevet.
16Tavlene var Guds verk, og skriften var Guds skrift, inngravert i tavlene.
27Herren sa til Moses: Skriv ned disse ordene, for i samsvar med disse ordene har jeg sluttet pakt med deg og med Israel.
28Han var der hos Herren i førti dager og førti netter; han spiste ikke brød og drakk ikke vann. Og han skrev på tavlene paktens ord, de ti ord.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
31Moses undret seg da han så synet. Da han gikk nærmere for å se nøyere på det, lød Herrens røst til ham:
15Moses gikk opp på fjellet, og skyen dekket fjellet.
16Herrens herlighet hvilte på Sinai-fjellet, og skyen dekket det i seks dager. På den sjuende dagen kalte han på Moses fra skyen.
15Jeg vendte meg og gikk ned fra fjellet, og fjellet sto i brann. De to paktstavlene hadde jeg i begge hendene.
9Da jeg gikk opp på fjellet for å få steintavlene, paktens tavler som Herren sluttet med dere, ble jeg på fjellet i førti dager og førti netter; jeg spiste ikke brød og drakk ikke vann.
10Så ga Herren meg de to steintavlene, skrevet med Guds finger. På dem sto alle de ordene som Herren hadde talt til dere på fjellet, ut av ilden, den dagen da forsamlingen var samlet.
11Da de førti dagene og de førti nettene var omme, ga Herren meg de to steintavlene, paktens tavler.
19Da han kom nær leiren og fikk se kalven og dansen, flammet Moses’ vrede opp. Han kastet tavlene fra hendene og slo dem i stykker ved foten av fjellet.
30Og se, to menn samtalte med ham; det var Moses og Elia,
4Da Moses hørte det, falt han på sitt ansikt.
20Herren steg ned på Sinai-fjellet, på toppen av fjellet. Herren kalte Moses opp til fjelltoppen, og Moses gikk opp.
11Herren talte med Moses ansikt til ansikt, slik en mann taler med sin venn. Så vendte han tilbake til leiren. Men hans tjener Josva, Nuns sønn, en ung mann, forlot ikke teltet.
12Herren sa til Moses: Kom opp til meg, opp på fjellet, og bli der. Jeg vil gi deg steintavlene, loven og budet som jeg har skrevet for å undervise dem.
9Og når Moses gikk inn i teltet, kom skystøtten ned og ble stående ved inngangen til teltet, og han talte med Moses.
6Da gikk Moses og Aron bort fra menigheten til inngangen til telthelligdommen og kastet seg ned med ansiktet mot jorden. Herrens herlighet viste seg for dem.
4Da hogg han to steintavler lik de første. Moses sto tidlig opp om morgenen og gikk opp til Sinai-fjellet, slik Herren hadde befalt ham, og han tok i hånden de to steintavlene.
5Herren steg ned i skyen, stilte seg der hos ham og ropte ut navnet Herren.
13og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.
4Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
18Da han var ferdig med å tale med Moses på Sinai-fjellet, ga han ham de to tavlene med vitnesbyrdet, steintavler, skrevet med Guds finger.
23Moses og Aron gikk inn i møteteltet. Da de kom ut, velsignet de folket, og Herrens herlighet viste seg for hele folket.
8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
2Vær klar til morgenen. Gå opp om morgenen til Sinai-fjellet og still deg for meg der på toppen av fjellet.
7Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
21og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).
14Moses gikk ned fra fjellet til folket. Han helliget folket, og de vasket klærne sine.
9Da sa Herren til Moses: Se, jeg kommer til deg i en tett sky, for at folket skal høre når jeg taler med deg og tro på deg for alltid. Og Moses fortalte Herren folkets ord.
25Så gikk Moses ned til folket og sa det til dem.
17Moses førte folket ut av leiren for å møte Gud, og de stilte seg ved foten av fjellet.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, for skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte boligen.