2 Korinterbrev 3:13
og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.
og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle kunne se enden på det som skulle ta slutt.
og gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se enden på det som ble borte.
Og ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, for at Israels barn ikke skulle se enden på det som svant bort.
Og ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som ble bortført.
Og vi er ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, for at Israels barn ikke skulle se på slutten av det som ble tatt bort.
Og ikke på samme måte som Moses, som la et slør over ansiktet, så Israels barn ikke kunne se til slutten av det som ble fjernet.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se slutten på det som skulle avskaffes.
og ikke som Moses, som la et dekke over sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle skue fast på slutten av det som skulle bli innskrenket:
Vi gjør ikke som Moses, som dekket sitt ansikt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som var midlertidig.
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt så Israels barn ikke kunne se slutten på det som skulle opphøre.
Og ikke som Moses, som hadde et slør over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke fullt ut kunne se det som var blitt opphevet:
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke slik som Moses, som la et dekke over sitt ansikt, slik at Israels barn ikke kunne se klart enden på det som skulle forsvinne.
og ikke som Moses, som satte et dekke over ansiktet sitt for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble avskaffet.
not like Moses, who put a veil over his face to prevent the Israelites from seeing the end of what was fading away.
Vi gjør ikke som Moses, som la et slør over sitt ansikt, så Israels barn ikke skulle kunne se slutten på det som ble borte.
og (gjøre) ikke som Moses, (der) lagde et Dække over sit Ansigt, for at Israels Børn ikke skulde beskue (det), indtil det, som (skulde) afskaffes, fik Ende.
And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
Ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se enden på det som ble avskaffet.
And not like Moses, who put a veil over his face so that the children of Israel could not steadily look to the end of what was being abolished:
And not as Moses, which put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet for at Israels barn ikke skulle se det som tok slutt.
Vi er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, for at Israels barn ikke skulle se slutten på det som ble gjort til intet.
og vi er ikke som Moses som la et slør over ansiktet sitt, slik at Israels barn ikke skulle se fast på slutten av det som forgikk.
Og er ikke som Moses, som la et slør over ansiktet sitt, så Israels barn ikke kunne se klart til slutten av den nåværende ordningen;
and do not as Moses which put a vayle over his face that the children of Israel shuld not se for what purpose that served which is put awaye.
and do not as Moses, which put a vayle before his face, so that ye children of Israel mighte not se the ende of it, that is done awaye.
And we are not as Moses, which put a vaile vpon his face, that the children of Israel should not looke vnto the ende of that which should be abolished.
And not as Moyses, which put a vayle ouer his face, that the chyldren of Israel shoulde not see for what purpose that serued which is put away.
And not as Moses, [which] put a vail over his face, that the children of Israel could not stedfastly look to the end of that which is abolished:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and `are' not as Moses, who was putting a vail upon his own face, for the sons of Israel not stedfastly to look to the end of that which is being made useless,
and `are' not as Moses, `who' put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away:
and [are] not as Moses, [who] put a veil upon his face, that the children of Israel should not look stedfastly on the end of that which was passing away: [
And are not like Moses, who put a veil on his face, so that the children of Israel might not see clearly to the end of the present order of things:
and not as Moses, who put a veil on his face, that the children of Israel wouldn't look steadfastly on the end of that which was passing away.
and not like Moses who used to put a veil over his face to keep the Israelites from staring at the result of the glory that was made ineffective.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
14Men deres tanker ble forherdet. For helt til i dag ligger det samme sløret over lesningen av den gamle pakt; det blir ikke tatt bort, for i Kristus blir det tatt bort.
15Ja, helt til i dag ligger et slør over deres hjerte når Moses blir lest.
16Men når de vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.
6Han har også gjort oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.
7Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
8hvor mye mer skal ikke Åndens tjeneste være i herlighet?
33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.
34Hver gang Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut; så gikk han ut og sa til israelittene det han var blitt befalt.
35Israelittene så at ansiktet til Moses strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
10For det som var herlig, har ikke lenger noen herlighet i denne henseende, på grunn av den overveldende herlighet.
11For når det som ble gjort til intet hadde herlighet, hvor mye mer har ikke da det som består, herlighet.
12Siden vi altså har et slikt håp, opptrer vi med stor frimodighet
29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.
30Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.
5De gjør tjeneste i et bilde og en skygge av det himmelske, slik Moses fikk beskjed om da han skulle bygge teltet: «Se til at du lager alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
18Og vi alle, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herren, Ånden.
13Når han taler om en ny pakt, har han dermed gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
18Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,
2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.
3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.
3Er vårt evangelium likevel skjult, så er det skjult for dem som går fortapt.
4I dem har denne verdens gud blindet de vantros tanker, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.
18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er for en tid, men det usynlige er evig.
3Bak det andre forhenget var det rommet som kalles Det aller helligste.
3For det blir klart at dere er et Kristus-brev, blitt til ved vår tjeneste, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på tavler av stein, men i hjerter av kjøtt og blod.
8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?
5Og Moses var tro som tjener i hele hans hus, til vitnesbyrd om det som skulle sies;
23Ved tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.
25Men nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.
33Og da disse skulle gå fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.
5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg bare et øyeblikk gikk i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg smykkene, så vil jeg se hva jeg skal gjøre med deg.
24For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
11Men Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender – det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden.
20den veien han har innviet for oss, en ny og levende vei gjennom forhenget – det vil si hans kropp,
14Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,
1For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke selve virkeligheten av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme offer som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
4Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.
23Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.
8Ved dette viser Den hellige Ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det første teltet fortsatt står.
35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, for skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte boligen.
17Dette vil jeg si: En pakt som på forhånd er stadfestet av Gud med tanke på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.
9Lyv ikke for hverandre, for dere har kledd av dere det gamle mennesket med dets gjerninger
41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»
3Deres pryd skal ikke være den ytre: hårfletninger, gullsmykker og fine klær,
7På dette fjellet skal han sluke sløret som dekker alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag.
21og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).
10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.
18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.
6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.
18Guds frykt er ikke for øynene deres.