2 Korinterbrev 3:13

Norsk lingvistic Aug 2025

og ikke slik som Moses, som la et slør over ansiktet sitt for at israelittene ikke skulle se enden på det som ble borte.

Tilleggsressurser

Andre oversettelser

Henviste vers

  • 2 Mos 34:33-35 : 33 Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt. 34 Hver gang Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut; så gikk han ut og sa til israelittene det han var blitt befalt. 35 Israelittene så at ansiktet til Moses strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.
  • 2 Kor 3:7 : 7 Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,
  • Ef 2:14-15 : 14 For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og rev ned skillemuren, fiendskapet. 15 I sin kropp avskaffet han loven med dens bud og forskrifter, for å skape de to til ett nytt menneske i seg selv, og slik stifte fred.
  • Kol 2:17 : 17 Dette er en skygge av det som skulle komme; men selve virkeligheten er Kristus.
  • Hebr 10:1-9 : 1 For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke selve virkeligheten av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme offer som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram. 2 Ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, for de som tilber, som én gang for alle var renset, ville jo ikke lenger ha noen bevissthet om synd. 3 Men ved dem kommer det år etter år en påminnelse om synder. 4 For det er umulig at blod av okser og bukker kan ta bort synder. 5 Derfor sier han når han kommer inn i verden: Offer og gave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand for meg; 6 brennoffer og syndoffer hadde du ikke glede i. 7 Da sa jeg: Se, jeg kommer – i bokrullen er det skrevet om meg – for å gjøre din vilje, Gud. 8 Først sier han: Offer og gave og brennoffer og syndoffer ville du ikke ha, og du hadde ikke glede i dem – slike som bæres fram etter loven. 9 Så sier han: Se, jeg kommer for å gjøre din vilje. Han tar det første bort for å la det andre stå.
  • Gal 3:23-24 : 23 Før troen kom, ble vi holdt i varetekt under loven, innestengt til den tro som skulle bli åpenbart. 24 Slik ble loven vår oppdrager fram til Kristus, for at vi skulle bli rettferdiggjort av tro.
  • Rom 10:4 : 4 For Kristus er lovens ende, så hver den som tror, blir rettferdig.

Lignende vers (AI)

Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.

  • 84%

    14Men deres tanker ble forherdet. For helt til i dag ligger det samme sløret over lesningen av den gamle pakt; det blir ikke tatt bort, for i Kristus blir det tatt bort.

    15Ja, helt til i dag ligger et slør over deres hjerte når Moses blir lest.

    16Men når de vender seg til Herren, blir sløret tatt bort.

  • 81%

    6Han har også gjort oss dugelige til å være tjenere for en ny pakt, ikke bokstavens, men Åndens. For bokstaven slår i hjel, men Ånden gjør levende.

    7Når tjenesten som fører til død, med bokstaver hogd i stein, kom med herlighet, slik at israelittene ikke kunne feste blikket på ansiktet til Moses på grunn av glansen i ansiktet hans, en glans som ble borte,

    8hvor mye mer skal ikke Åndens tjeneste være i herlighet?

  • 79%

    33Da Moses var ferdig med å tale til dem, la han et slør over ansiktet sitt.

    34Hver gang Moses gikk inn foran Herren for å tale med ham, tok han sløret av til han gikk ut; så gikk han ut og sa til israelittene det han var blitt befalt.

    35Israelittene så at ansiktet til Moses strålte. Da la Moses sløret over ansiktet sitt igjen, til han gikk inn for å tale med ham.

  • 75%

    10For det som var herlig, har ikke lenger noen herlighet i denne henseende, på grunn av den overveldende herlighet.

    11For når det som ble gjort til intet hadde herlighet, hvor mye mer har ikke da det som består, herlighet.

    12Siden vi altså har et slikt håp, opptrer vi med stor frimodighet

  • 71%

    29Da Moses gikk ned fra Sinai-fjellet med vitnesbyrdets to tavler i hånden, visste han ikke at huden i ansiktet hans strålte fordi han hadde talt med ham.

    30Da Aron og alle israelittene så Moses og så at huden i ansiktet hans strålte, ble de redde for å komme nær ham.

  • 5De gjør tjeneste i et bilde og en skygge av det himmelske, slik Moses fikk beskjed om da han skulle bygge teltet: «Se til at du lager alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»

  • 18Og vi alle, som uten slør for ansiktet ser Herrens herlighet som i et speil, blir forvandlet til det samme bildet, fra herlighet til herlighet. Dette skjer ved Herren, Ånden.

  • 13Når han taler om en ny pakt, har han dermed gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.

  • 18Dere er jo ikke kommet til et fjell som kan berøres, til flammende ild, til skodde, mørke og storm,

  • 69%

    2Der ble han forvandlet for øynene på dem; ansiktet hans skinte som solen, og klærne hans ble hvite som lyset.

    3Og se, Moses og Elia viste seg for dem og samtalte med ham.

  • 68%

    3Er vårt evangelium likevel skjult, så er det skjult for dem som går fortapt.

    4I dem har denne verdens gud blindet de vantros tanker, så de ikke ser lyset fra evangeliet om Kristi herlighet, han som er Guds bilde.

  • 18Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige er for en tid, men det usynlige er evig.

  • 3Bak det andre forhenget var det rommet som kalles Det aller helligste.

  • 3For det blir klart at dere er et Kristus-brev, blitt til ved vår tjeneste, skrevet ikke med blekk, men med den levende Guds Ånd, ikke på tavler av stein, men i hjerter av kjøtt og blod.

  • 8Munn mot munn taler jeg med ham, tydelig og ikke i gåter; Herrens skikkelse får han se. Hvorfor var dere da ikke redde for å tale mot min tjener, mot Moses?

  • 5Og Moses var tro som tjener i hele hans hus, til vitnesbyrd om det som skulle sies;

  • 23Ved tro ble Moses, da han var født, holdt skjult i tre måneder av foreldrene sine, fordi de så at barnet var vakkert; og de var ikke redde for kongens påbud.

  • 25Men nå som troen er kommet, er vi ikke lenger under en oppdrager.

  • 33Og da disse skulle gå fra ham, sa Peter til Jesus: «Mester, det er godt at vi er her. La oss bygge tre hytter: én til deg, én til Moses og én til Elia» – han visste ikke selv hva han sa.

  • 5Herren sa til Moses: Si til israelittene: Dere er et stivnakket folk. Om jeg bare et øyeblikk gikk i din midte, ville jeg gjøre ende på deg. Ta nå av deg smykkene, så vil jeg se hva jeg skal gjøre med deg.

  • 24For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.

  • 11Men Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender – det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden.

  • 20den veien han har innviet for oss, en ny og levende vei gjennom forhenget – det vil si hans kropp,

  • 14Og slik Moses løftet opp slangen i ørkenen, slik må Menneskesønnen bli løftet opp,

  • 1For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke selve virkeligheten av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme offer som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.

  • 4Elia viste seg for dem sammen med Moses, og de samtalte med Jesus.

  • 23Deretter tar jeg hånden bort, og du skal se meg bakfra; men mitt ansikt skal ikke ses.

  • 8Ved dette viser Den hellige Ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det første teltet fortsatt står.

  • 35Moses kunne ikke gå inn i møteteltet, for skyen hadde lagt seg over det, og Herrens herlighet fylte boligen.

  • 17Dette vil jeg si: En pakt som på forhånd er stadfestet av Gud med tanke på Kristus, kan ikke loven, som kom fire hundre og tretti år senere, gjøre ugyldig, så den opphever løftet.

  • 9Lyv ikke for hverandre, for dere har kledd av dere det gamle mennesket med dets gjerninger

  • 41Men Moses sa: «Hvorfor går dere nå over HERRENS ord? Det vil ikke lykkes.»

  • 3Deres pryd skal ikke være den ytre: hårfletninger, gullsmykker og fine klær,

  • 7På dette fjellet skal han sluke sløret som dekker alle folk, dekket som er lagt over alle folkeslag.

  • 21og så fryktinngytende var synet at Moses sa: Jeg er forferdet og skjelver).

  • 10Men når det fullkomne kommer, skal det som er stykkevis, ta slutt.

  • 18Moses gikk inn i skyen og gikk opp på fjellet. Han ble på fjellet i førti dager og førti netter.

  • 6Og han sa: Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud. Da skjulte Moses ansiktet, for han våget ikke å se på Gud.

  • 18Guds frykt er ikke for øynene deres.