Hebreerbrevet 9:8
Ved dette viser Den hellige Ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det første teltet fortsatt står.
Ved dette viser Den hellige Ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det første teltet fortsatt står.
Slik viste Den hellige Ånd at veien inn i det aller helligste ennå ikke var blitt åpenbart, så lenge det første tabernaklet sto.
Dermed viser Den hellige ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke var åpen så lenge det første teltet fortsatt sto.
Dermed viste Den Hellige Ånd at veien inn til Det aller helligste ennå ikke var åpenbart så lenge det forreste telt fremdeles sto.
Den Hellige Ånd viser med dette at veien inn til Det helligste ennå ikke var åpenbart, mens den første tabernaklet fortsatt var stående.
Dette viste Den hellige ånds betydning, for veien inn til det hellige var ennå ikke åpenbart, så lenge den første tabernakelen fortsatt eksisterte.
Den Hellige Ånd viste dermed at veien inn til Det aller helligste ikke var åpen, mens den første tabernakelen fremdeles var i funksjon.
Ved dette gjorde Den Hellige Ånd det klart at veien inn i helligdommen ennå ikke var blitt åpenbart så lenge det første tabernaklet fortsatt sto.
Den Hellige Ånd derved betydde, at veien inn til det aller helligste ikke ennå var åpenbar, mens den første tabernakel ennå stod;
Dermed gjorde Den Hellige Ånd det klart at veien inn til det aller helligste ennå ikke var åpen, så lenge det første teltet stod.
Dette viste den Hellige Ånd at veien til det Aller Helligste ennå ikke var gjort manifest så lenge det første tabernakel ennå stod.
Dette symboliserer med den Hellige Ånd at veien inn til det aller helligste ennå ikke var åpenbart, så lenge det første teltet sto.
Dette viste Den Hellige Ånd, nemlig at veien inn i Det Aller Helligste ikke ennå var åpenbart så lenge det første teltet ennå sto.
Dette viste Den Hellige Ånd, nemlig at veien inn i Det Aller Helligste ikke ennå var åpenbart så lenge det første teltet ennå sto.
Den hellige ånd viser dermed at veien inn i de hellige steder ennå ikke var åpenlyst mens det første teltet fortsatt sto.
By this, the Holy Spirit was showing that the way into the Most Holy Place had not yet been disclosed as long as the first tabernacle was still standing.
Den Hellige Ånd viste dermed at veien til det aller helligste ennå ikke var blitt åpenbart så lenge det første teltet fremdeles hadde sin plass.
hvorved den Hellig-Aand gav dette tilkjende, at Veien til Helligdommen endnu ikke var aabenbaret, saalænge det første Tabernakel endnu havde (sit) Stade;
The Holy Ghost this signifying, that the way into the holiest of all was not yet made manifest, while as the first tabernacle was yet standing:
Dette viste Den Hellige Ånd at veien inn til det aller helligste ennå ikke var åpenbart så lenge den første tabernaklet stod der.
The Holy Spirit indicating this, that the way into the Holiest of All was not yet revealed while the first tabernacle was still standing:
The Holy Ghost this signifying, that the way into the holiest of all was not yet made manifest, while as the first tabernacle was yet standing:
Den Hellige Ånd viser med dette at veien til det hellige sted ennå ikke var åpenbart så lenge den første helligdommen sto.
Den Hellige Ånd viste dermed at veien til det hellige ennå ikke var åpenbart, så lenge det første tabernakel fortsatt stod.
Ved dette antydet Den hellige ånd at veien til det hellige ikke var åpenbar mens det første teltet ennå sto.
Den Hellige Ånd vitner om at veien inn til det hellige stedet ikke på det tidspunktet var åpnet, mens det første teltet fortsatt eksisterte.
the Holy Spirit this signifying, that the way into the holy place hath not yet been made manifest, while the first tabernacle is yet standing;
The Holy Ghost this signifying, that the way into the holiest of all was not yet made manifest, while as the first tabernacle was yet standing:
Wherwith ye holy goost this signifyeng yt the waye of holy thynges was not yet opened whill as yet ye fyrst tabernacle was stondynge.
Wherwith the holy goost this signifyeth, that the waye of holynes was not yet opened, whyle as yet the first Tabernacle was stondynge.
Whereby the holy Ghost this signified, that the way into ye Holiest of all was not yet opened, while as yet the first tabernacle was standing,
The holy ghost this signifiyng, that the waye of holy thinges was not yet opened, whyle as yet the first tabernacle was standyng:
¶ The Holy Ghost this signifying, that the way into the holiest of all was not yet made manifest, while as the first tabernacle was yet standing:
The Holy Spirit is indicating this, that the way into the Holy Place wasn't yet revealed while the first tabernacle was still standing;
the Holy Spirit this evidencing that not yet hath been manifested the way of the holy `places', the first tabernacle having yet a standing;
the Holy Spirit this signifying, that the way into the holy place hath not yet been made manifest, while the first tabernacle is yet standing;
the Holy Spirit this signifying, that the way into the holy place hath not yet been made manifest, while the first tabernacle is yet standing;
The Holy Spirit witnessing by this that the way into the holy place had not at that time been made open, while the first Tent was still in being;
The Holy Spirit is indicating this, that the way into the Holy Place wasn't yet revealed while the first tabernacle was still standing;
The Holy Spirit is making clear that the way into the holy place had not yet appeared as long as the old tabernacle was standing.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
1Den første pakten hadde altså også forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
2For et telt ble gjort i stand: det første rommet, der lysestaken sto, og bordet og skuebrødene; dette kalles Det hellige.
3Bak det andre forhenget var det rommet som kalles Det aller helligste.
4Der var røkelsesalteret av gull og paktens ark, som overalt var kledd med gull; i den var en gullkrukke med manna, Arons stav som hadde skutt skudd, og paktens tavler.
5Over den var herlighetens kjeruber som skygget over nådestolen; om dette kan vi ikke nå tale i detalj.
6Da dette var ordnet slik, går prestene stadig inn i den første delen av teltet og utfører sine tjenestehandlinger.
7Men inn i den andre går bare ypperstepresten, og det én gang i året, ikke uten blod, som han bærer fram for seg selv og for folkets synder begått i uvitenhet.
9Dette er et bilde for den nåværende tid: Etter denne ordningen blir både gaver og offer båret fram, men de kan ikke gjøre den som tjener Gud fullkommen etter samvittigheten.
10Det gjelder bare mat og drikke og ulike renselser, ytre forskrifter som er pålagt inntil den tiden da alt skulle settes i rett stand.
11Men Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender – det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden.
12Han gikk heller ikke inn med blod av bukker og kalver, men med sitt eget blod, én gang for alle, inn i helligdommen, og han vant en evig forløsning.
13For dersom blod av okser og bukker og asken av en kvige, når de blir stenket på de urene, helliger til legemlig renhet,
14hvor mye mer skal da Kristi blod – han som i kraft av den evige Ånd bar seg selv fram for Gud som et lytefritt offer – rense deres samvittighet fra døde gjerninger, så dere kan tjene den levende Gud?
20og sa: Dette er blodet til den pakten som Gud har påbudt dere.
21På samme måte stenket han også teltet og alle redskapene for tjenesten med blod.
22Ja, etter loven blir nesten alt renset med blod, og uten at blod blir utgytt, skjer det ikke tilgivelse.
23Det var altså nødvendig at forbildene av de himmelske tingene ble renset på denne måten, men de himmelske selv med bedre offer enn disse.
24For Kristus gikk ikke inn i en helligdom som er gjort med hender, en etterligning av den sanne, men inn i selve himmelen for nå å tre fram for Guds ansikt for vår skyld.
25Han gikk heller ikke inn for å ofre seg selv mange ganger, slik som ypperstepresten går inn i helligdommen hvert år med blod som ikke er hans eget;
1Hovedsaken i det vi sier, er dette: Vi har en slik øversteprest, som satte seg ved høyre side av Majestetens trone i himlene.
2En som gjør tjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, det som Herren, og ikke et menneske, har reist.
3For hver øversteprest blir innsatt for å bære fram både gaver og offer; derfor må også han ha noe å bære fram.
4For dersom han var på jorden, ville han ikke vært prest, siden det finnes prester som bærer fram gavene etter loven.
5De gjør tjeneste i et bilde og en skygge av det himmelske, slik Moses fikk beskjed om da han skulle bygge teltet: «Se til at du lager alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
6Men nå har han fått en mer fremragende prestetjeneste, i den grad han også er mellommann for en bedre pakt, som er bygd på bedre løfter.
7For hadde den første vært uten svakhet, ville det ikke vært behov for en annen.
18Derfor ble heller ikke den første pakten innviet uten blod.
19Siden vi da, søsken, har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
20den veien han har innviet for oss, en ny og levende vei gjennom forhenget – det vil si hans kropp,
21og siden vi har en stor prest over Guds hus,
15Også Den Hellige Ånd vitner for oss; for etter at den har sagt:
1For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke selve virkeligheten av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme offer som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
2Ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, for de som tilber, som én gang for alle var renset, ville jo ikke lenger ha noen bevissthet om synd.
13Når han taler om en ny pakt, har han dermed gjort den første gammel. Og det som blir gammelt og eldes, er nær ved å forsvinne.
10Vi har et alter som de som gjør tjeneste ved teltet, ikke har rett til å spise av.
11For blodet av disse dyrene blir båret inn i helligdommen av øverstepresten som offer for synd, mens kroppene deres blir brent utenfor leiren.
19for loven førte ikke noe til fullendelse; men et bedre håp blir innført, og ved det nærmer vi oss Gud.
20Og dette skjedde ikke uten ed. For de andre er blitt prester uten ed,
20dit Jesus gikk inn som en forløper for oss, han som er blitt øversteprest for alltid etter Melkisedeks orden.
17Ingen må være i Åpenbaringsteltet når han går inn for å gjøre soning i helligdommen, før han går ut igjen. Han skal gjøre soning for seg selv, for sitt hus og for hele Israels menighet.
10Da prestene gikk ut av helligdommen, fylte skyen Herrens hus.
15Den dagen boligen, vitnesbyrdets telt, ble reist, dekket skyen boligen; om kvelden var det som ild over boligen til morgenen.
6Siden det altså fortsatt er noen som skal gå inn i den, og de som tidligere fikk det gode budskapet, ikke kom inn på grunn av ulydighet.
4For det er umulig at blod av okser og bukker kan ta bort synder.
33Du skal henge forhenget under hektene, og du skal bære inn dit, innenfor forhenget, vitnesbyrdets ark. Forhenget skal skille for dere mellom Det hellige og Det aller helligste.
9Ta salveoljen og salv boligen og alt som er i den. Hellig det og alt utstyret, så det blir hellig.
5Etter dette så jeg, og se: Tempelet, vitnesbyrdets telt, i himmelen ble åpnet.
10Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble ofret én gang for alle.
11Hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som aldri kan ta bort synder;
39(Dette sa han om Ånden, som de som trodde på ham, skulle få. For Ånden var ennå ikke gitt, fordi Jesus ennå ikke var herliggjort.)