Hebreerbrevet 13:10
Vi har et alter som de som gjør tjeneste ved teltet, ikke har rett til å spise av.
Vi har et alter som de som gjør tjeneste ved teltet, ikke har rett til å spise av.
Vi har et alter som de som tjener ved tabernaklet, ikke har rett til å spise av.
Vi har et alter som de som gjør tjeneste ved teltet, ikke har rett til å spise av.
Vi har et alter som de som gjør tjeneste i tabernaklet, ikke har rett til å spise av.
Vi har et alter, og de som tjener i tabernakelet har ikke rett til å spise fra det.
Vi har et alter, fra hvilket de som tjener i tabernaklet ikke har rett til å spise.
Vi har et alter, hvor de som tjener i tabernakelet ikke har rett til å spise.
Vi har et alter som de ikke har rett til å spise av som tjener ved tabernaklet.
Vi har et alter, hvorav de ikke har rett til å ete som tjener ved tabernaklet.
Vi har et alter som de som tjener i teltet, ikke har rett til å spise av.
Vi har et alter, hvor dem som tjener i tabernaklet ikke har rett til å spise.
Vi har et alter, som de som tjener i tabernaklet ikke har rett til å spise av.
Vi har et alter som de som tjener i tabernaklet ikke har rett til å spise fra.
Vi har et alter som de som tjener i tabernaklet ikke har rett til å spise fra.
Vi har et alter som de som tjener ved teltet, ikke har rett til å spise fra.
We have an altar from which those who serve in the tabernacle have no right to eat.
Vi har et alter som de som tjener i teltet ikke har rett til å spise av.
Vi have et Alter, af hvilket de ikke have Ret at æde, som tjene ved Tabernaklet.
We have an altar, whereof they have no right to eat which serve the tabernacle.
Vi har et alter som de som tjener ved tabernaklet ikke har rett til å spise av.
We have an altar from which those who serve the tabernacle have no right to eat.
We have an altar, whereof they have no right to eat which serve the tabernacle.
Vi har et alter som de som tjener i det hellige tabernakel ikke har rett til å spise fra.
Vi har et alter, hvor de som tjener ved teltet ikke har rett til å spise.
Vi har et alter som de som tjener teltet ikke har rett til å spise av.
Vi har et alter som prester som tjener i teltet ikke har rett til å spise fra.
We have an altar, whereof {G1537} they have no right to eat that serve the tabernacle.
We have an altar, whereof they have no right to eat which serve the tabernacle.
We have an altre wherof they maye not eate which serve in the tabernacle.
We haue an altare, wherof they haue no power to eate, which serue in the Tabernacle.
We haue an altar, whereof they haue no authoritie to eate, which serue in the tabernacle.
We haue an aulter, wherof they haue no ryght to eate which serue in the tabernacle.
We have an altar, whereof they have no right to eat which serve the tabernacle.
We have an altar from which those who serve the holy tabernacle have no right to eat.
we have an altar, of which to eat they have no authority who the tabernacle are serving,
We have an altar, whereof they have no right to eat that serve the tabernacle.
We have an altar, whereof they have no right to eat that serve the tabernacle.
We have an altar from which those priests who are servants in the Tent may not take food.
We have an altar from which those who serve the holy tabernacle have no right to eat.
We have an altar that those who serve in the tabernacle have no right to eat from.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
13Vet dere ikke at de som gjør tjeneste i templet, får sitt underhold fra templet? De som gjør tjeneste ved alteret, får del i det som ofres på alteret.
18Se på Israel etter kjødet: Har ikke de som spiser av ofrene, del i alteret?
11For blodet av disse dyrene blir båret inn i helligdommen av øverstepresten som offer for synd, mens kroppene deres blir brent utenfor leiren.
9La dere ikke rive med av mange slags fremmede lærdommer. For det er godt at hjertet blir styrket ved nåde, ikke ved matregler; de har ikke vært til gagn for dem som har fulgt dem.
2En som gjør tjeneste i helligdommen og i det sanne teltet, det som Herren, og ikke et menneske, har reist.
3For hver øversteprest blir innsatt for å bære fram både gaver og offer; derfor må også han ha noe å bære fram.
33De skal spise det, for med det ble det gjort soning da de ble innviet og helliget. Ingen utenforstående må spise av det, for det er hellig.
10Ingen utenforstående skal spise av det hellige; en prests leieboer eller leiekar skal ikke spise av det hellige.
13Han som dette blir sagt om, har tilhørt en annen stamme – fra den har ingen gjort tjeneste ved alteret.
17Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet? Det er høyhellig, og det er gitt dere for at dere skal bære menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens ansikt.
18Se, blodet er ikke brakt inn i helligdommen innenfor. Dere skulle ha spist det i helligdommen, slik jeg har befalt.
10På et høyhellig sted skal du spise det; hver mann i huset ditt kan spise det. Det skal være hellig for deg.
6Da dette var ordnet slik, går prestene stadig inn i den første delen av teltet og utfører sine tjenestehandlinger.
11Men Kristus kom som yppersteprest for de kommende goder, gjennom det større og mer fullkomne teltet, som ikke er gjort med hender – det vil si, som ikke tilhører denne skapte verden.
5De gjør tjeneste i et bilde og en skygge av det himmelske, slik Moses fikk beskjed om da han skulle bygge teltet: «Se til at du lager alt etter det mønsteret som ble vist deg på fjellet.»
23Hvis vi har bygget oss et alter for å vende oss bort fra Herren, eller for å ofre på det brennoffer og grødeoffer, eller for å gjøre fredsoffer på det – måtte Herren selv kreve det av oss!
29Det være langt fra oss å gjøre opprør mot Herren og i dag vende oss bort fra Herren ved å bygge et alter til brennoffer, grødeoffer og slaktoffer, ved siden av Herren vår Guds alter, som står foran hans bolig.
22Sin Guds mat, av det høyhellige og av det hellige, kan han spise.
23Men til forhenget skal han ikke gå inn, og til alteret skal han ikke komme nær, fordi han har lyte. Han skal ikke vanhellige mine helligdommer, for jeg er Herren, som helliger dem.
6Hver mann blant prestene skal spise det. På et hellig sted skal det spises. Det er høyhellig.
1Den første pakten hadde altså også forskrifter for gudstjenesten og en jordisk helligdom.
2For et telt ble gjort i stand: det første rommet, der lysestaken sto, og bordet og skuebrødene; dette kalles Det hellige.
10Ved denne viljen er vi blitt helliget ved at Jesu Kristi kropp ble ofret én gang for alle.
11Hver prest står daglig og gjør tjeneste og bærer gang på gang fram de samme offer, som aldri kan ta bort synder;
15De skal ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, de som de løfter fram for Herren.
16og så la dem bære skylden for brøde når de spiser sine hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem.
1For loven har bare en skygge av de goder som skulle komme, ikke selve virkeligheten av tingene. Derfor kan den aldri, med de samme offer som år etter år stadig blir båret fram, gjøre fullkomne dem som trer fram.
2Ellers ville de vel ha opphørt å bli båret fram, for de som tilber, som én gang for alle var renset, ville jo ikke lenger ha noen bevissthet om synd.
19Men hvis det landet som er deres eiendom, er urent, så gå over til Herrens eiendomsland, der Herrens bolig står, og slå dere ned midt iblant oss! Gjør ikke opprør mot Herren, og gjør ikke opprør mot oss ved å bygge dere et alter ved siden av Herren vår Guds alter.
8Si videre til dem: Hver og en av israelittene og av innflytterne som bor hos dem, som bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,
9men ikke bringer det til inngangen til telthelligdommen for å bære det fram for Herren, han skal utryddes fra sitt folk.
8Ved dette viser Den hellige Ånd at veien inn til helligdommen ennå ikke er blitt åpenbart så lenge det første teltet fortsatt står.
9Dette er et bilde for den nåværende tid: Etter denne ordningen blir både gaver og offer båret fram, men de kan ikke gjøre den som tjener Gud fullkommen etter samvittigheten.
4For det er umulig at blod av okser og bukker kan ta bort synder.
26Derfor sa vi: La oss bygge et alter for oss – ikke til brennoffer og ikke til slaktoffer,
31Dere kan spise det hvor som helst, både dere og husene deres, for det er lønnen deres, i bytte for den tjenesten dere gjør ved telthelligdommen.
32Dere skal ikke bære skyld for det når dere tar ut det beste av det. Men dere må ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, ellers skal dere dø.
21og siden vi har en stor prest over Guds hus,
20Derfor: Den som sverger ved alteret, sverger både ved det og ved alt som ligger på det.
7Dere bærer fram urent brød på mitt alter. Likevel sier dere: «Hvordan har vi vanhelliget deg?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
8Mat bringer oss ikke nærmere Gud; vi står verken bedre stilt om vi spiser, eller dårligere stilt om vi lar være.
7Bli heller ikke avgudsdyrkere, slik noen av dem ble, som det står skrevet: Folket satte seg for å spise og drikke, og så reiste de seg for å more seg.
19Siden vi da, søsken, har frimodighet til å gå inn i helligdommen ved Jesu blod,
12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er urent, og maten på det er foraktelig.»
9Dere skal ikke ofre fremmed røkelse på det, heller ikke brennoffer eller grødeoffer; og drikkoffer skal dere ikke helle ut på det.
9Men prestene ved høydene fikk ikke gå opp til Herrens alter i Jerusalem; bare spise usyret brød blant sine brødre.
10Men vi har Herren som vår Gud, og vi har ikke forlatt ham. Hos oss gjør prestene, Arons sønner, tjeneste for Herren, og levittene står i tjenesten.
13Dere skal spise det på et hellig sted; det er din og dine sønners andel av Herrens ildoffer. Slik er jeg befalt.