Malaki 1:7
Dere bærer fram urent brød på mitt alter. Likevel sier dere: «Hvordan har vi vanhelliget deg?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
Dere bærer fram urent brød på mitt alter. Likevel sier dere: «Hvordan har vi vanhelliget deg?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
Dere bærer urent brød fram på mitt alter. Og dere sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier at Herrens bord er foraktelig.
Dere bærer fram uren mat på mitt alter. Og dere sier: «Hvordan har vi gjort deg uren?» Ved at dere sier: «Herrens bord er foraktelig.»
Dere bringer urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier: HERRENS bord er foraktelig.
Ved å bære fram urene gaver på mitt alter. Og dere spør: Hvordan gjør vi deg uren? Ved å si at Herrens bord er foraktet.
Dere bærer frem urent brød på mitt alter, og dere sier: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
Dere tilbyr uren mat på mitt alter, og dere spør: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved at dere sier: Herrens bord er foraktelig.
Dere bærer fram urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved å si: Herrens bord er foraktet.
Ved å bære fram uren mat på mitt alter. Og dere spør: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktelig.'
Dere ofrer urent brød på mitt alter, og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
Dere ofrer uren brød på mitt alter og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Det er for at dere hevder at Herrens bord er foraktelig.
Dere ofrer urent brød på mitt alter, og sier: 'Hvordan har vi vanhelliget deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
Ved å bringe besmittet mat på mitt alter. Men dere sier: 'Hvordan har vi besmittet deg?' Ved å si at Herrens bord er foraktet.
By presenting defiled food on my altar. But you ask, 'How have we defiled you?' By saying, 'The LORD's table is contemptible.'
Ved å bære frem urent brød på mitt alter. Men dere sier: 'På hvilke måter har vi urent det?' Ved å si: 'Herrens bord er foraktet.'
I fremføre besmittet Brød paa mit Alter, og I sagde: Hvormed besmitte vi dig? Dermed, at I sige: Herrens Bord, det er foragteligt.
Ye offer polluted bread upon mine altar; and ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of the LORD is contemptible.
Dere ofrer urent brød på mitt alter og sier: Hvordan har vi gjort deg uren? Ved å si at Herrens bord er foraktelig.
You offer defiled bread upon my altar; and you say, How have we polluted you? In that you say, The table of the LORD is contemptible.
Ye offer polluted bread upon mine altar; and ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of the LORD is contemptible.
Dere tilbyr urent brød på mitt alter. Dere sier, 'Hvordan har vi gjort deg uren?' Ved å si, 'Herrens bord er foraktelig.'
Dere bringer uren mat til mitt alter, og dere sier: 'Hvordan har vi vanæret deg?' Ved å si: 'Herrens bord er mindreverdig.'
Dere bærer frem forurenset brød på mitt alter. Og dere spør: Hvordan har vi forurenset deg? Ved å si: Herrens bord er foraktelig.
Dere legger uren mat på mitt alter. Og dere sier, Hvordan har vi gjort det urent? Ved å si, Herrens bord er uten verdi.
In this, that ye offre vnclene bred vpo myne aulter. And yf ye wil saye: wherin haue we offred eny vnclene thynge vnto the? In this that ye saye: the aulter of the LORDE is not to be regarded.
Ye offer vncleane bread vpon mine altar, and you say, Wherein haue we polluted thee? In that ye say the table of the Lord is not to be regarded.
Ye offer vpon myne aulter vncleane bread, and say, Wherein haue we polluted thee? In that ye say, The table of the Lorde is not to be regarded.
Ye offer polluted bread upon mine altar; and ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of the LORD [is] contemptible.
You offer polluted bread on my altar. You say, 'How have we polluted you?' In that you say, 'Yahweh's table contemptible.'
Ye are bringing nigh on Mine altar polluted bread, And ye have said: `In what have we polluted Thee?' In your saying: `The table of Jehovah -- it `is' despicable,'
Ye offer polluted bread upon mine altar. And ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of Jehovah is contemptible.
Ye offer polluted bread upon mine altar. And ye say, Wherein have we polluted thee? In that ye say, The table of Jehovah is contemptible.
You put unclean bread on my altar. And you say, How have we made it unclean? By your saying, The table of the Lord is of no value.
You offer polluted bread on my altar. You say, 'How have we polluted you?' In that you say, 'Yahweh's table contemptible.'
You are offering improper sacrifices on my altar, yet you ask,‘How have we offended you?’ By treating the table of the LORD as if it is of no importance!
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
8Når dere bringer fram et blindt dyr for å ofre, er det ikke galt? Og når dere bringer fram et halt og et sykt dyr, er det ikke galt? Prøv å bære det fram for stattholderen din—vil han være fornøyd med deg eller vise deg velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
9Og nå: Be nå Gud om nåde, at han må være nådig mot oss! Når dette kommer fra deres hånd, skulle han da vise noen av dere velvilje? sier Herren, Allhærs Gud.
10Om bare det fantes en blant dere som ville stenge dørene, så dere ikke tente ilden på mitt alter for ingenting! Jeg har ingen glede i dere, sier Herren, Allhærs Gud, og en offergave vil jeg ikke ta imot fra deres hånd.
11For fra solens oppgang til dens nedgang er mitt navn stort blant folkeslagene; på hvert sted bæres det fram røkelse og en ren offergave for mitt navn. For stort er mitt navn blant folkeslagene, sier Herren, Allhærs Gud.
12Men dere vanhelliger det når dere sier: «Herrens bord er urent, og maten på det er foraktelig.»
13Dere sier: «For en møye!» Dere fnyser av det, sier Herren, Allhærs Gud. Dere kommer med det som er stjålet, med det halte og det syke, og dere bringer fram offergaven. Skulle jeg ta imot det fra deres hånd? sier Herren.
14Forbannet være bedrageren som har en hann i flokken sin, som lover et løfte og likevel ofrer et dyr med lyte til Herren. For jeg er en stor konge, sier Herren, Allhærs Gud, og mitt navn er fryktet blant folkeslagene.
6En sønn ærer sin far, og en tjener sin herre. Er jeg far, hvor er da min ære? Er jeg herre, hvor er da frykten for meg? sier Herren, Allhærs Gud, til dere, prestene, som forakter mitt navn. Men dere sier: «Hvordan har vi foraktet ditt navn?»
13Dette gjør dere for det andre: Dere dekker Herrens alter med tårer, med gråt og klage, fordi han ikke lenger vender seg til offergaven og tar imot den med velvilje fra deres hånd.
11Hva skal jeg med mengden av deres slaktoffer? sier Herren. Jeg er mett av brennoffer av værer og fett av gjøfe; blod av okser, lam og bukker vil jeg ikke ha.
12Når dere kommer for å tre fram for mitt ansikt, hvem har krevd dette av dere: at dere skal tråkke ned mine forgårder?
13Kom ikke lenger med tomme matoffer! Røkelse er en avsky for meg. Nymåne og sabbat, å kalle sammen til møte – jeg tåler ikke ondskap og høytid.
17Dere har trettet Herren med ordene deres. Dere sier: ‘Hvordan har vi trettet ham?’ Ved at dere sier: ‘Hver den som gjør ondt, er god i Herrens øyne, og dem har han behag i,’ eller: ‘Hvor er rettens Gud?’
8Men dere har veket av fra veien; dere har fått mange til å snuble i loven; dere har fordervet Levis pakt, sier Herren over hærskarene.
9Derfor gjør også jeg dere foraktet og fornedret for hele folket, fordi dere ikke holder mine veier, men viser partiskhet i loven.
7Dere lot fremmede komme inn, uomskårne på hjertet og uomskårne på kroppen, for å være i min helligdom og vanhellige mitt hus, når dere bar fram mitt brød, både fett og blod. Slik brøt dere min pakt med alle deres avskyeligheter.
8Dere har ikke holdt vakt over mine hellige ting; i stedet satte dere noen til å ha oppsyn med min tjeneste i min helligdom for dere.
7Jeg førte dere inn i et fruktbart land for at dere skulle spise av dets frukt og gode. Men dere kom og gjorde mitt land urent, og min arv gjorde dere til en vederstyggelighet.
8Prestene sa ikke: «Hvor er Herren?» De som forvalter loven, kjente meg ikke; hyrdene gjorde opprør mot meg; profetene profeterte ved Baal og gikk etter det som ikke gagner.
10og så komme og stå fram for meg i dette huset som er kalt med mitt navn og si: «Vi er berget», for så å gjøre alle disse avskyelige ting?
13Harde ord har dere ført mot meg, sier Herren. Men dere sier: «Hva er det vi har talt mot deg?»
14Dere sier: «Det er nytteløst å tjene Gud. Hva vinning har vi av å holde hans påbud og gå i sørgedrakt for Herren, Allhærs Gud?»
29Hvorfor sparker dere mot mitt slaktoffer og min gave som jeg har påbudt i min bolig? Hvorfor ærer du dine sønner mer enn meg, så dere gjør dere fete av den beste delen av alle offergavene til Israel, mitt folk?
8Mine hellige ting har du foraktet, mine sabbater har du vanhelliget.
30For Judas folk har gjort det som er ondt i mine øyne, sier Herren. De har satt sine avskyelige ting i huset som er kalt med mitt navn, for å gjøre det urent.
9Har dere ikke drevet bort Herrens prester, Arons sønner, og levittene, og innsatt dere prester som folkene i landene? Hver den som kommer for å innvie seg med en ung okse og sju værer, blir prest for det som ikke er Gud.
29Hvorfor vil dere føre sak mot meg? Dere har alle gjort opprør mot meg, sier Herren.
26Prestene hennes har gjort vold på min lov og har vanhelliget mine hellige ting. Mellom hellig og vanlig har de ikke skilt, og mellom urent og rent har de ikke gjort kjent. For mine sabbater har de lukket øynene, og jeg er blitt vanhelliget blant dem.
7Siden fedrenes dager har dere veket av fra mine forskrifter og ikke holdt dem. Vend om til meg, så vil jeg vende meg til dere, sier Herren, Allhærs Gud. Men dere sier: «Hvordan skal vi vende om?»
8Skal et menneske rane Gud? Likevel raner dere meg. Dere sier: «Hvordan har vi ranet deg?» I tienden og avgiftsgaven.
19Dere vanhelliger meg hos mitt folk for håndfuller bygg og for biter av brød, når dere dreper sjeler som ikke skulle dø, og lar sjeler leve som ikke skulle leve, ved deres løgner til mitt folk, som lytter til løgn.
21Så sier Herren over hærskarene, Israels Gud: Legg brennofferne deres til slaktofrene og spis kjøtt!
1Og nå er dette budet til dere, dere prester.
2Hvis dere ikke vil høre og ikke legger det på hjertet å gi mitt navn ære, sier Herren over hærskarene, sender jeg forbannelsen over dere og forbanner velsignelsene deres; ja, jeg har også forbannet dem, fordi dere ikke legger det på hjertet.
3Se, jeg truer deres ætt og strør avfall fra ofrene over ansiktene deres, avfallet fra høytidene deres; og dere blir båret bort sammen med det.
13Spenn sekk om dere og klag, dere prester! Hyl, dere som tjener ved alteret! Kom, tilbring natten i sekkestrie, dere som tjener min Gud; for grødoffer og drikkoffer er holdt tilbake fra deres Guds hus.
25Fra en utlending skal dere ikke ta imot noen av disse og ofre som mat for deres Gud, for de er skadet; det er lyte på dem, de blir ikke godtatt for dere.
30Derfor, si til Israels hus: Så sier Herren Gud: Skitner dere dere til på fedrenes vei? Driver dere hor etter deres motbydelige ting?
7Slik sier Herren over hærskarene: Legg nøye merke til hvordan det går dere.
5Så sier Herren: Hva slags urett fant fedrene deres hos meg, siden de gikk bort fra meg? De fulgte etter tomhet og ble selv tomme.
6Han har lagt sin hytte øde som en hage, han ødela sitt møtested. Herren lot høytid og sabbat bli glemt i Sion; i sin brennende vrede foraktet han konge og prest.
7Herren har forkastet sitt alter, han har frastøtt sin helligdom; han overga murene rundt hennes palasser i fiendens hånd. I Herrens hus lot de larmen lyde som på en høytidsdag.
14Da tok Haggai til orde og sa: Slik er dette folket, og slik er denne nasjonen for mitt ansikt, sier Herren. Slik er alt deres henders verk; og det de bærer fram der, er urent.
4Da skal Judas og Jerusalems grødeoffer være Herren til behag, som i gamle dager, som i de første år.
23Du brakte meg ikke lam til brennoffer, du æret meg ikke med dine slaktoffer. Jeg la ikke byrder på deg med grødeoffer, jeg gjorde deg ikke trett med røkelse.
13Da sa Herren: Slik skal israelittene spise brødet sitt urent blant folkene som jeg driver dem bort til.
11De brenner for Herren brennoffer morgen etter morgen og kveld etter kveld, og velluktende røkelse. De legger ut skuebrødene på det rene bordet, og lysestaken av gull med lampene tennes kveld etter kveld. For vi holder oss til Herren vår Guds tjeneste, men dere har forlatt ham.
7De tråkker de fattiges hoder ned i jordens støv og forvrenger retten for de undertrykte. En mann og hans far går til den unge kvinnen for å vanhellige mitt hellige navn.
22Sølvet ditt er blitt til slagg, vinen din er blandet ut med vann.
7Vi har gjort svært ille mot deg og ikke holdt budene, forskriftene og lovene som du påla din tjener Moses.