2 Mosebok 29:33
De skal spise det, for med det ble det gjort soning da de ble innviet og helliget. Ingen utenforstående må spise av det, for det er hellig.
De skal spise det, for med det ble det gjort soning da de ble innviet og helliget. Ingen utenforstående må spise av det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til å gjøre soning, for å innvie og hellige dem; men en fremmed skal ikke spise av det, for det er hellig.
De skal spise det som det er gjort soning med for å innvie dem og hellige dem. Men ingen utenforstående må spise av det, for det er hellig.
De skal spise de ting som soningen ble gjort med, for å innsette og hellige dem. Men en fremmed skal ikke spise av det, for det er hellig.
De skal spise disse tingene for de er innviet ved forsoningen som ble gjort med dem ved deres innvielse.
Og de skal spise de tingene med hvilket forsoning ble gjort, for å innvie og hellige dem. Men en fremmed skal ikke spise av det, fordi det er hellig.
Og de skal spise disse tingene hvorved soningen ble gjort, for å innvie og helge dem: men en fremmed skal ikke spise der av, fordi de er hellige.
De skal spise det som brukes til å gjøre soning og innsette dem, for å hellige dem. Ingen andre må spise av det, fordi det er hellig.
De skal spise det som brukes ved forsoningen for å ta imot dem og hellige dem. Ingen annen skal spise det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til soning for å innvie og hellige dem. En fremmed må ikke spise av det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til soning, for å hellige og sette seg selv til side; men en fremmed skal ikke få spise noe av det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til soning for å innvie og hellige dem. En fremmed må ikke spise av det, for det er hellig.
De skal spise det som har vært brukt til soning for å innvie dem og hellige dem, men ingen fremmed må spise det, for det er hellig.
They shall eat those things by which atonement was made to consecrate and sanctify them. But no outsider shall eat them, because they are holy.
De skal spise det som var brukt for å gjøre soning og å innsette dem så de kan helliges. Ingen utenforstående må spise av det, for det er hellig.
Og de skulle æde disse Ting, formedelst hvilke Forligelsen er skeet, til at fylde deres Hænder, til at hellige dem; og en Fremmed skal ikke æde (dem), fordi de ere hellige.
And they shall eat those things wherewith the atonement was made, to consecrate and to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
De skal spise det som soningen er gjort med for å hellige og innvie dem. Utlending må ikke spise derav, for det er hellig.
They shall eat those things with which the atonement was made, to consecrate and sanctify them; but a stranger shall not eat them, because they are holy.
And they shall eat those things wherewith the atonement was made, to consecrate and to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
De skal spise de tingene som soning ble foretatt med, for å innvie og hellige dem. Men en fremmed må ikke spise av dem, for de er hellige.
Og de skal spise det som har vært brukt til å skaffe soning for å innvie dem og hellige dem; en fremmed må ikke spise det, for det er hellig.
De skal spise det som ble brukt til soning, for å innvie og hellige dem. Utlendinger skal ikke spise det, for det er hellig.
Alt som brukes som offer for å ta bort synd, og for å gjøre dem hellige til å være prester, kan de spise; men ingen utenforstående kan spise det, for det er hellig mat.
And they shall eat those things wherewith atonement was made, to consecrate [and] to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
And they shall eat those things wherewith the atonement was made, to consecrate and to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
And they shall eat the, because the attonmet was made therewith to fyll their handes and to sanctifie the: but a straunger shal not eate therof, because they are holie
for there is an attonement made therwith, to fyll their handes, that they maye be consecrated. A strauger shal not eate therof, for it is holy.
So they shall eate these thinges, whereby their attonement was made, to consecrate them, and to sanctifie them: but a stranger shall not eate thereof, because they are holy things.
And they shall eate them, because the attonement was made therwith to fyll theyr handes and to consecrate them: but a straunger shall not eate therof, because they are holy.
And they shall eat those things wherewith the atonement was made, to consecrate [and] to sanctify them: but a stranger shall not eat [thereof], because they [are] holy.
They shall eat those things with which atonement was made, to consecrate and sanctify them: but a stranger shall not eat of it, because they are holy.
and they have eaten those things by which there is atonement to consecrate their hand, to sanctify them; and a stranger doth not eat -- for they `are' holy;
And they shall eat those things wherewith atonement was made, to consecrate `and' to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
And they shall eat those things wherewith atonement was made, to consecrate [and] to sanctify them: but a stranger shall not eat thereof, because they are holy.
All those things which were used as offerings to take away sin, and to make them holy to be priests, they may have for food: but no one who is not a priest may have them, for they are holy food.
They shall eat those things with which atonement was made, to consecrate and sanctify them: but a stranger shall not eat of it, because they are holy.
They are to eat those things by which atonement was made to consecrate and to set them apart, but no one else may eat them, for they are holy.
Disse versene er funnet ved hjelp av AI-drevet semantisk likhet basert på mening og kontekst. Resultatene kan av og til inneholde uventede sammenhenger.
9De skal holde min ordning, så de ikke pådrar seg synd og dør for det, fordi de vanhelliger den. Jeg er Herren, som helliger dem.
10Ingen utenforstående skal spise av det hellige; en prests leieboer eller leiekar skal ikke spise av det hellige.
34Skulle det bli noe igjen av innvielseskjøttet eller av brødet til morgenen, skal du brenne resten i ilden. Det skal ikke spises, for det er hellig.
31Ta innvielsesværen og kok kjøttet på et hellig sted.
32Aron og sønnene hans skal spise av væren og av brødet som er i kurven, ved inngangen til møteteltet.
9Dette skal være ditt av det høyhellige, fra ilden: alle deres offer, alle deres grødeoffer, syndoffer og skyldoffer som de bærer fram for meg. Det er høyhellig for deg og for sønnene dine.
10På et høyhellig sted skal du spise det; hver mann i huset ditt kan spise det. Det skal være hellig for deg.
14Hvis noen spiser av det hellige i vanvare, skal han legge til en femtedel og gi presten det hellige.
15De skal ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, de som de løfter fram for Herren.
16og så la dem bære skylden for brøde når de spiser sine hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem.
17Herren sa til Moses:
22Sin Guds mat, av det høyhellige og av det hellige, kan han spise.
23Men til forhenget skal han ikke gå inn, og til alteret skal han ikke komme nær, fordi han har lyte. Han skal ikke vanhellige mine helligdommer, for jeg er Herren, som helliger dem.
16Hvert grødeoffer som tilhører en prest, skal være helt brent; det må ikke spises.
17Herren talte til Moses og sa:
18Tal til Aron og sønnene hans og si: Dette er loven om syndofferet: På det stedet der brennofferet blir slaktet, skal syndofferet slaktes for Herrens ansikt; det er høyhellig.
43Herren sa til Moses og Aron: Dette er forskriften om påskeofferet: Ingen fremmed skal spise av det.
9Det skal tilhøre Aron og sønnene hans; de skal spise det på et hellig sted. For det er høyhellig for ham, av Herrens ildoffer—en evig forskrift.
6Hver mann blant prestene skal spise det. På et hellig sted skal det spises. Det er høyhellig.
31Moses sa til Aron og sønnene hans: Kok kjøttet ved inngangen til Åpenbaringsteltet, og der skal dere spise det, og brødet som er i innvielseskurven, slik jeg har befalt: Aron og sønnene hans skal spise det.
32Det som blir igjen av kjøttet og brødet, skal dere brenne opp i ilden.
17Hvorfor har dere ikke spist syndofferet på det hellige stedet? Det er høyhellig, og det er gitt dere for at dere skal bære menighetens skyld og gjøre soning for dem for Herrens ansikt.
18Se, blodet er ikke brakt inn i helligdommen innenfor. Dere skulle ha spist det i helligdommen, slik jeg har befalt.
7Når solen går ned, er han ren; deretter kan han spise av de hellige ting, for det er hans mat.
10Vi har et alter som de som gjør tjeneste ved teltet, ikke har rett til å spise av.
29Grødeofferet, syndofferet og skyldofferet skal de spise; alt som er viet Herren i Israel, skal være deres.
8Du skal holde ham hellig, for han frambærer din Guds mat. Han skal være hellig for deg, for jeg, Herren, som helliger dere, er hellig.
29Du skal hellige dem, så de blir høyhellige. Den som rører ved dem, blir hellig.
12Moses talte til Aron og til Elasar og Itamar, hans gjenlevende sønner: Ta grødeofferet som er igjen av Herrens ildoffer, og spis det usyret ved alteret, for det er høyhellig.
13Dere skal spise det på et hellig sted; det er din og dine sønners andel av Herrens ildoffer. Slik er jeg befalt.
6De skal være hellige for sin Gud og ikke vanhellige sin Guds navn. For de frambærer Herrens ildoffer, sin Guds mat; derfor skal de være hellige.
45En tilflytter og en leiekar skal ikke spise av det.
25Fra en utlending skal dere ikke ta imot noen av disse og ofre som mat for deres Gud, for de er skadet; det er lyte på dem, de blir ikke godtatt for dere.
8Si videre til dem: Hver og en av israelittene og av innflytterne som bor hos dem, som bærer fram et brennoffer eller et slaktoffer,
3Det som er igjen av grødeofferet, tilfaller Aron og sønnene hans; det er høyhellig, av Herrens ildgaver.
8Den som spiser det, skal bære sin skyld, for han har vanhelliget det som er hellig for Herren. Den personen skal utestenges fra sitt folk.
4De skal slutte seg til deg og holde vakt ved telthelligdommens arbeid, all tjenesten ved teltet. Ingen uinnviet må komme nær dere.
10Det som er igjen av grødeofferet, tilfaller Aron og sønnene hans; det er høyhellig, av Herrens ildgaver.
19Kjøtt som kommer i berøring med noe urent, må ikke spises; det skal brennes opp i ild. Men av kjøttet kan enhver som er ren, spise.
20Men den som spiser kjøtt av fredsofferet som tilhører Herren, mens hans urenhet er på ham, skal utestenges fra sitt folk.
31Dere kan spise det hvor som helst, både dere og husene deres, for det er lønnen deres, i bytte for den tjenesten dere gjør ved telthelligdommen.
27Du skal hellige svingeofferets bryst og løftofferets lår – det som er blitt svinget og det som er blitt løftet – fra innvielsesværen, det som tilhører Aron og det som tilhører sønnene hans.
10Aron og sønnene hans skal du innsette, og de skal ivareta sin prestetjeneste. Den fremmede som nærmer seg, skal bøte med livet.
22Ta av væren fettet, fetthalen, fettet som dekker innvollene, leverlappen, de to nyrene med fettet på dem, og høyre lår – for dette er innvielsesværen.
12Og når en prestedatter blir gift med en utenforstående, skal hun ikke spise av offeravgiften av de hellige gavene.
12Derfor har jeg sagt til israelittene: Ingen av dere må spise blod, og ingen innflytter som bor hos dere, må spise blod.