Krav til prestenes renselse og omgang med hellige gaver

1

Herren sa til Moses:

Herren talte til Moses og sa:

2

Si til Aron og sønnene hans: De skal holde seg borte fra israelittenes hellige gaver og ikke vanhellige mitt hellige navn, de gavene som de helliger for meg. Jeg er Herren.

Tal til Aron og sønnene hans: De skal holde seg borte fra de hellige gavene som israelittene vier til meg, og ikke vanhellige mitt hellige navn. Jeg er Herren.

3

Si til dem: I alle slektsledd, enhver av deres ætt som kommer nær de hellige gavene som israelittene helliger Herren, mens hans urenhet er over ham, den personen skal utryddes fra mitt åsyn. Jeg er Herren.

Si til dem, gjennom alle slektsledd: Enhver av deres etterkommere som nærmer seg de hellige gavene som israelittene helliger for Herren, mens hans urenhet er over ham, skal utestenges fra min nærhet. Jeg er Herren.

4

Enhver av Arons ætt som er angrepet av hudsykdom eller har utflod, må ikke spise av de hellige ting før han er blitt ren; og den som rører ved noe som er urent ved en død, eller en mann det går sæd ut av,

Enhver mann av Arons ætt som er spedalsk eller har utflod, må ikke spise av det hellige før han er blitt ren; det gjelder også den som rører ved likurenhet, eller en mann som har sædutløsning,

5

eller som rører ved noe kryp som gjør ham uren, eller ved et menneske som gjør ham uren – hva slags urenhet han enn har,

eller den som rører ved noe kryp som gjør ham uren, eller ved et menneske som gjør ham uren, uansett hvilken urenhet det er.

6

den som rører ved noe slikt, blir uren til kvelden; han skal ikke spise av de hellige ting før han har vasket kroppen i vann.

Den som rører ved slikt, blir uren til kvelden og skal ikke spise av de hellige gavene før han har badet kroppen i vann.

7

Når solen går ned, er han ren; deretter kan han spise av de hellige ting, for det er hans mat.

Når solen går ned, er han ren; deretter kan han spise av de hellige gavene, for det er hans mat.

8

Det som er selvdødt eller revet i hjel, skal han ikke spise og gjøre seg uren ved. Jeg er Herren.

Selvdøde dyr eller dyr som er revet i hjel skal han ikke spise, så han blir uren ved det. Jeg er Herren.

9

De skal holde min ordning, så de ikke pådrar seg synd og dør for det, fordi de vanhelliger den. Jeg er Herren, som helliger dem.

De skal holde min forskrift, så de ikke pådrar seg skyld og må dø på grunn av den, fordi de vanhelliger det. Jeg er Herren, han som helliger dem.

Regler for hvem som kan spise av hellige gaver og erstatning

10

Ingen utenforstående skal spise av det hellige; en prests leieboer eller leiekar skal ikke spise av det hellige.

Ingen utenforstående skal spise av det hellige; en innflytter hos en prest eller en leiekar skal ikke spise av det hellige.

11

Men når en prest kjøper en slave for egne penger, skal han spise av det; og de som er født i hans hus, kan spise av hans mat.

Men dersom en prest kjøper en person som sin eiendom med sine penger, skal den kjøpte få spise av det; og de som er født i hans hus, kan spise av hans mat.

12

Og når en prestedatter blir gift med en utenforstående, skal hun ikke spise av offeravgiften av de hellige gavene.

Når en prestedatter blir gift med en utenforstående, skal hun ikke spise av den hellige offergaven.

13

Men hvis en prestedatter blir enke eller blir skilt og ikke har barn, og hun vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars mat; men ingen utenforstående skal spise av den.

Men hvis en prestedatter blir enke eller skilt og ikke har barn, og hun vender tilbake til sin fars hus som i sin ungdom, kan hun spise av sin fars mat. Men ingen utenforstående skal spise av den.

14

Hvis noen spiser av det hellige i vanvare, skal han legge til en femtedel og gi presten det hellige.

Om noen spiser av det hellige ved en feiltakelse, skal han legge til en femtedel og gi det hellige til presten.

15

De skal ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, de som de løfter fram for Herren.

De skal ikke vanhellige israelittenes hellige gaver, dem de løfter fram for Herren,

16

og så la dem bære skylden for brøde når de spiser sine hellige gaver; for jeg er Herren, som helliger dem.

og slik påføre dem skyld for brøde når de spiser sine hellige gaver. For jeg er Herren, han som helliger dem.

Uten lyte kreves for ofre; defekte dyr, også fra fremmede, avvises

17

Herren sa til Moses:

Herren talte til Moses og sa:

18

Si til Aron og sønnene hans og til alle israelittene: Enhver, enten av Israels hus eller av de fremmede i Israel, som vil bære fram sitt offer – for alle deres løfter og alle deres frivillige gaver som de vil ofre til Herren som brennoffer –

Tal til Aron og sønnene hans og til alle israelittene og si til dem: Hver og en i Israels hus, og også den fremmede som bor i Israel, som vil bære fram sitt offer – enten til løfter eller som frivillige gaver – som de bærer fram for Herren som brennoffer:

19

skal det, for at det skal være til velbehag for dere, være et hanndyr uten lyte, av storfeet, av sauene eller av geitene.

For at det skal være til velbehag for dere, skal det være et hanndyr uten lyte, av storfe, sauer eller geiter.

20

Alt som har lyte, må dere ikke ofre; for det blir ikke til velbehag for dere.

Alt som har lyte, skal dere ikke ofre, for det vil ikke bli til velbehag for dere.

21

Når noen vil bære fram et fredsoffer til Herren for å oppfylle et løfte eller som en frivillig gave, enten av storfeet eller av småfeet, skal det være uten lyte for at det skal være til velbehag; det må ikke være noe lyte på det.

Når noen ofrer et fredsoffer til Herren for å oppfylle et løfte eller som en frivillig gave, enten av storfe eller av småfe, skal det være uten lyte for at det skal være til velbehag; det må ikke være noe lyte på det.

22

Blindt eller brukket, skadet, vorte, skabb eller ringorm – slike dyr skal dere ikke ofre til Herren; og som ildoffer skal dere ikke legge noe av dem på Herrens alter.

Blindt, brukket, kvestet, med vorte, skabb eller skurv – slike dyr skal dere ikke bære fram for Herren; og som ildoffer må dere ikke legge noe av dem på alteret for Herren.

23

En okse eller et lam som er forvokst eller for kortvokst kan du ofre som frivillig gave, men som løfte blir det ikke godtatt.

En okse eller et lam som er misdannet eller sammenkrympet kan dere bringe som frivillig gave, men til et løfte blir det ikke godtatt.

24

Dyr med knuste, sønderknuste, avrivne eller avskårne testikler skal dere ikke ofre til Herren; slikt skal dere ikke gjøre i landet deres.

Dyr med kvestede eller knuste, avrevne eller avskårne testikler skal dere ikke ofre til Herren. Slikt skal dere ikke gjøre i landet deres.

25

Fra en utlending skal dere ikke ta imot noen av disse og ofre som mat for deres Gud, for de er skadet; det er lyte på dem, de blir ikke godtatt for dere.

Fra en utlending skal dere ikke ta imot og bringe fram som mat for deres Gud noe av dette, for de er fordervet; de har lyte; de blir ikke godtatt for dere.

Regler om unge dyr, mor og spising av takkoffer samme dag

26

Herren sa til Moses:

Herren talte til Moses og sa:

27

Når en okse eller et lam eller en geit blir født, skal det være hos moren sin i sju dager. Fra den åttende dagen og framover kan det bli godtatt som et ildoffer til Herren.

Når en okse eller et lam eller en geit blir født, skal den være hos moren i sju dager. Fra den åttende dagen og videre kan den bli godtatt som et offer som brennes for Herren.

28

En okse eller et småfe, det og avkommet, skal dere ikke slakte samme dag.

Verken storfe eller småfe: Dere skal ikke slakte dyret og ungen dets på samme dag.

29

Når dere ofrer et takkoffer til Herren, skal dere ofre det slik at det blir til velbehag for dere.

Når dere ofrer takkoffer til Herren, skal dere ofre det slik at det blir til velbehag for dere.

30

Samme dag skal det spises; dere skal ikke la noe bli igjen av det til morgenen. Jeg er Herren.

Det skal spises samme dag; dere må ikke la noe bli igjen til morgenen. Jeg er Herren.

Avslutning: hold budene, ikke vanhellig navnet; Herren helliger israelittene

31

Dere skal holde mine bud og gjøre dem. Jeg er Herren.

Dere skal holde mine bud og gjøre dem. Jeg er Herren.

32

Dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn; jeg vil bli helliget blant israelittene. Jeg er Herren, som helliger dere.

Dere skal ikke vanhellige mitt hellige navn, men jeg vil bli helliget midt iblant israelittene. Jeg er Herren, han som helliger dere.

33

Jeg er han som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.

Det er jeg som førte dere ut av landet Egypt for å være deres Gud. Jeg er Herren.